Palestinere bærer på sine døde slektninger blant dem flere barn, etter et israelsk luftangrep mot Deir al-Balah på Gaza i mai år. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB
Krig og konflikter: Barn er mer utsatt en voksne når eksplosive våpen brukes i konflikt, viser rapporten «Barn og eksplosjonsskader». Den viser at 4.358 barn ble drept av eksplosive våpen i væpnede konflikter i 2024. Nesten dobbelt så mange overlevde, men ble påført grusomme skader.
– Det er totalt uakseptabel retning verden går i. At eksplosive våpen slippes over byer er i realiteten massedrap på barn. Vi håper at denne rapporten er en vekker for verdens ledere så barn i krig får den beskyttelsen de har rett på, sier Redd Barnas direktør for internasjonal politikk og kommunikasjon, Gunvor Knag Fylkesnes, til NTB.
– Eksplosive våpen sto for 70 prosent av alle barnedødsfall i krig i 2024 – et historisk høyt nivå. Til sammenligning: I perioden 2020 og fram til 2024 sto eksplosive våpen for i snitt 59 prosent av barnedødsfall i krig, sier Fylkesnes.
Redd Barna har utarbeidet rapporten i samarbeid med Senteret for studier av pediatriske eksplosjonsskader ved Imperial College i London.
I krigen på Gaza, som i rapporten framheves som den mest dødelige for barn, refereres det til at også 21.000 barn har overlevd med omfattende hodeskader, hørselstap, komplekse brudd- og amputasjoner, og brannskader.
De første ti ukene av krigen mellom Israel og Hamas i 2023 mistet over 1.000 barn ett eller begge beina.
– I Gaza finnes nå den største kohorten i moderne historie av barn med amputasjoner, etter operasjoner som ofte er utført uten bedøvelse eller under manglende sterile forhold, står det i rapporten.
* Krigen er flyttet inn i byene. Urbane kriger rammer skoler, hjem og sykehus i en helt annen skala enn tidligere.
* Statlig produserte eksplosiver. I tre år på rad er det regjeringsstyrker som identifisert som de fremste aktørene når det gjelder bruk av eksplosive våpen med stor rekkevidde i tett befolkede områder. Statlig produserte eksplosiver sto i 2024 bak 54 prosent av alle drepte og sårede, opp fra 17 prosent i 2020.
– Barns kropper er mer sårbare for eksplosive våpen, ved at de er lavere, har tynnere hud, mykere skjelett og mindre blod, noe som gjør at de dør fortere. Samt at barn ofte får feil behandling fordi den medisinske behandlingen er beregnet for voksne, sier Fylkesnes.
I Sudan har barna blitt hardt rammet av den væpnede konflikten som startet i 2023. I 2024 alene ble 752 barn drept og 987 lemlestet, en økning på nesten 40 prosent fra året før da kampene brøt ut mellom Sudans regjeringshær og RSF-militsen.
Krigen har krevd titusenvis av liv og drevet 13 millioner mennesker på flukt. I tillegg er 21 millioner mennesker rammet av alvorlig matmangel, og 6 millioner kan allerede være rammet av hungersnød.
Ifølge Redd Barna lever over 10 millioner barn mindre enn 5 kilometer fra aktive konfliktsoner, noe som gjør dem utsatt for bomber, geværskudd og andre former for dødelig vold.
Redd Barna vil i tiden framover bruke den omfattende kartleggingen i rapporten i sitt arbeid. De vil oppfordre verdenssamfunnet til å stille ledere til ansvar for åpenbare forbrytelser som blir begått mot internasjonale regler som alle er enige om.
– Mange kjenner på at det går i feil retning og kjenner på en håpløshet. Men vi har jo en regelstyrt verdensorden, som alle land har undertegnet på, sier Fylkesnes.
Mange barn overlever den eksplosive volden, men med omfattende skader og lemlestelser.
Det er særlig to forhold som kan forklare hvorfor barn er blitt så mye mer utsatt for krigens redsler
Foruten krigen på Gaza, nevner rapporten spesielt Afghanistan, Kongo, Libanon, Mali, Myanmar, Somalia, Syria, Ukraina, Jemen og Sudan.
– Det er mye mørke skyer, en negativ trend i verden. Det er dobbelt så mange barn som bor i konfliktområder nå som på 1990-tallet. Det er blitt normalen, sier Knag Fylkesnes.
(©NTB)