Vi bruker cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. Når du godtar cookies, godtar du at RS og våre partnere kan bruke cookies, enhets-IDer og andre data som lagres og/eller vi får tilgang til på din enhet fra RS, til å samle inn persondata, slik som informasjon om hvilke sider du har besøkt, for disse formålene: Personvernerklaering og Brukervilkår.
Godkjenn
RadioStavangerRadioStavangerRadioStavanger
Notification Vis mer
Font ResizerAa
  • Hjem
  • Nyheter
  • Nettradio
  • Bli Medlem
Reading: 12.000 barn bekreftet drept eller lemlestet i væpnede konflikter i 2024
Del
Font ResizerAa
RadioStavangerRadioStavanger
Search
  • Hjem
    • Nyheter
  • Nettradio
Have an existing account? Sign In
Follow US
RadioStavanger > Blog > Nyheter > 12.000 barn bekreftet drept eller lemlestet i væpnede konflikter i 2024

12.000 barn bekreftet drept eller lemlestet i væpnede konflikter i 2024

Publisert november 20, 2025
Del
Del

Palestinere bærer på sine døde slektninger, blant dem flere barn, etter et israelsk luftangrep mot Deir al-Balah på Gazastripen i mai år. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

Av NTB | 20.11.2025 10:49:35

Krig og konflikter: Barn er mer utsatt enn voksne når eksplosive våpen brukes i konflikt, viser rapporten «Barn og eksplosjonsskader». Den viser at 4358 barn ble drept av eksplosive våpen i væpnede konflikter i 2024. Nesten dobbelt så mange overlevde, men ble påført grusomme skader.

– Det er totalt uakseptabel retning verden går i. At eksplosive våpen slippes over byer er i realiteten massedrap på barn. Vi håper at denne rapporten er en vekker for verdens ledere så barn i krig får den beskyttelsen de har rett på, sier Redd Barnas direktør for internasjonal politikk og kommunikasjon, Gunvor Knag Fylkesnes, til NTB.

– Eksplosive våpen sto for 70 prosent av alle barnedødsfall i krig i 2024 – et historisk høyt nivå. Til sammenligning: I perioden 2020 og fram til 2024 sto eksplosive våpen for i snitt 59 prosent av barnedødsfall i krig, sier Fylkesnes.

Fylkesnes påpeker at det reelle tallet på drepte barn trolig er langt høyere. 12.000 er «bare toppen av isfjellet», sier hun.

– For at et barnedrap skal komme inn i FNs statistikk må det bekreftes av flere uavhengige kilder – noe som er nær umulig i mange av dagens konfliktsoner, sier Fylkesnes.

– I praksis betyr det at tallene kun fanger opp det som med sikkerhet kan dokumenteres, mens de reelle skadeomfangene er langt høyere. Når selv de mest konservative FN-tallene viser en dramatisk økning, sier det mye om hvor ekstrem situasjonen for barn i krig faktisk er, heter det videre.

I krigen på Gaza, som i rapporten framheves som den mest dødelige for barn, refereres det til at også 21.000 barn har overlevd med omfattende hodeskader, hørselstap, komplekse brudd- og amputasjoner, og brannskader.

De første ti ukene av krigen mellom Israel og Hamas i 2023 mistet over 1000 barn ett eller begge beina.

– I Gaza finnes nå den største kohorten i moderne historie av barn med amputasjoner, etter operasjoner som ofte er utført uten bedøvelse eller under manglende sterile forhold, står det i rapporten.

* Krigen er flyttet inn i byene. Urbane kriger rammer skoler, hjem og sykehus i en helt annen skala enn tidligere.

* Statlig produserte eksplosiver. I tre år på rad er det regjeringsstyrker som identifisert som de fremste aktørene når det gjelder bruk av eksplosive våpen med stor rekkevidde i tett befolkede områder. Statlig produserte eksplosiver sto i 2024 bak 54 prosent av alle drepte og sårede, opp fra 17 prosent i 2020.

– Barns kropper er mer sårbare for eksplosive våpen, ved at de er lavere, har tynnere hud, mykere skjelett og mindre blod, noe som gjør at de dør fortere. Samt at barn ofte får feil behandling fordi den medisinske behandlingen er beregnet for voksne, sier Fylkesnes.

I Sudan har barna blitt hardt rammet av den væpnede konflikten som startet i 2023. I 2024 alene ble 752 barn drept og 987 lemlestet, en økning på nesten 40 prosent fra året før da kampene brøt ut mellom Sudans regjeringshær og RSF-militsen.

Krigen har krevd titusenvis av liv og drevet 13 millioner mennesker på flukt. I tillegg er 21 millioner mennesker rammet av alvorlig matmangel, og 6 millioner kan allerede være rammet av hungersnød.

Ifølge Redd Barna lever over 10 millioner barn mindre enn 5 kilometer fra aktive konfliktsoner, noe som gjør dem utsatt for bomber, geværskudd og andre former for dødelig vold.

Flyktninghjelpen (NRC) skriver i en oppdatering torsdag at minst 100.000 mennesker har flyktet fra den beleirede byen El Fasher i Sudan og til flyktningleiren i Tawila siden 26. oktober. De er utslitte, dehydrerte, sultne og har behov for umiddelbar hjelp, heter det videre.

Tusenvis av nye familier ankommer hver dag, og det letes etter titusenvis av slektninger som har falt fra i kaoset, ifølge NRC.

Redd Barna vil i tiden framover bruke den omfattende kartleggingen i rapporten i sitt arbeid. De vil oppfordre verdenssamfunnet til å stille ledere til ansvar for åpenbare forbrytelser som blir begått mot internasjonale regler som alle er enige om.

– Mange kjenner på at det går i feil retning og kjenner på en håpløshet. Men vi har jo en regelstyrt verdensorden, som alle land har undertegnet på, sier Fylkesnes.

Redd Barna har utarbeidet rapporten i samarbeid med Senteret for studier av pediatriske eksplosjonsskader ved Imperial College i London.

Mange barn overlever den eksplosive volden, men med omfattende skader og lemlestelser.

Det er særlig to forhold som kan forklare hvorfor barn er blitt så mye mer utsatt for krigens redsler:

Foruten krigen på Gaza, nevner rapporten spesielt Afghanistan, Kongo, Libanon, Mali, Myanmar, Somalia, Syria, Ukraina, Jemen og Sudan.

– Det er mye mørke skyer, en negativ trend i verden. Det er dobbelt så mange barn som bor i konfliktområder nå som på 1990-tallet. Det er blitt normalen, sier Fylkesnes.

(©NTB)