Arbeidet med kjønns- og seksualmangfold i akademia oppleves som symbolsk, ifølge en ny studie om vilkårene for skeive ansatte og studenter og skeiv forskning.
Innenriks: – Den kraftigste tilbakemeldingen er at to av tre selvsensurer seg, sier høyskolelektor og stipendiat Jon Martin Larsen ved Høyskolen Kristiania til Khrono.
Han har ledet et prosjekt sammen med Jonas Åstrøm fra Høyskolen Kristiania og Elisabeth Lund Engebretsen fra Universitetet i Stavanger. De har sett på arbeidsmiljøet for skeive studenter, ansatte i norsk akademia og arbeidsvilkårene for skeiv forskning.
– Selvsensuren innebærer at de er mindre åpne om sitt kjønns- og seksualitetsmangfold og at de ikke opplever at de kan være seg selv i møte med andre, både kolleger, ledere og andre deler av akademia, for eksempel på konferanser, sier Larsen.
Han forteller at skeive studenter er de som oftest selvsensurer seg, og at motstand og mobbing oppleves oftest av kjønnsminoriteter og ikke-binære. Begge disse gruppene utgjør rundt 50 deltakere i studien.
Det trekkes fram tre spesifikke punkter i svarene de har fått fra studien. Blant annet at det oppleves utrygghet og motstand fra blant kolleger, studenter, administrasjon og ledelse. Den akademiske friheten oppleves ulikt fordelt og at arbeidet som gjøres med tematikken, oppleves som symbolsk.
(©NTB)
