Siden 2014 har syrere utgjort den største gruppen kvoteflyktninger, og de utgjør en av fire kvoteflyktninger. Foto: Lise Åserud / NTB
Arbeidsliv: Det framgår av en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om hvem kvoteflyktninger i Norge er, i hvilken grad de deltar i arbeid eller utdanning, og hvordan deres inntektssituasjon er.
Kvoteflyktninger i Norge har bakgrunn fra 119 land.
Siden 2014 har syrere utgjort den største gruppen kvoteflyktninger, og de utgjør en av fire kvoteflyktninger.
Sysselsettingen blant de syriske overføringsflyktningene var i 2023 rundt 30 prosent, men den vokser til gjengjeld for hvert år.
Generelt var halvparten av alle kvoteflyktninger i alderen 15–66 år sysselsatte i november 2023, mens andelen for alle innvandrere unntatt flyktninger var 73 prosent og 76 prosent for den øvrige befolkningen.
I 2024 ble det bosatt om lag 1600 kvoteflyktninger i Norge. Dette er det laveste antallet siden 2020, men det var et år preget av innreiserestriksjoner grunnet koronapandemien.
Fordi de har kort botid i Norge, består av mange barnerike husholdninger og mange unge uten mye utdanning, har de ofte svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Ved inngangen til 2025 var det bosatt drøyt 325.000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. I tillegg til de 51.700 kvoteflyktningene inkluderer dette 117.000 personer som har fått opphold på grunnlag av asyl eller humanitært grunnlag, 84.900 ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse og 72.000 personer som har kommet gjennom familiegjenforening eller -etablering.
(©NTB)