Stortinget krever flere svar fra regjeringen om Telenors utgang fra Myanmar. Her jobbes det med å pusse på fasaden til selskapets hovedkvarter i Yangon i forbindelse med et norsk statsbesøk i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB
Økonomi og næringsliv: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021.
Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, har NRK avdekket.
Komiteen ba i oktober om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth (alle Ap) om regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.
Svaret fra Myrseth kom forrige uke, men komiteen er ikke fornøyd, da regjeringen ikke gir innsyn i eierskapsdialogen med Telenor.
Regjeringen mener at dette inngår i departementets fortrolige eierdialog, som det normalt ikke gis innsyn i, og det er blitt vurdert at hensynet til å bevare fortrolighet rundt dialogen trumfer komiteens ønske om mer innsyn.
– Komiteen må selvfølgelig i sitt arbeid med å utøve kontroll med regjeringen ha innsyn langt utover det enhver borger og også journalist har etter offentlighetsloven, sier Amundsen til NTB.
Informasjonen komiteen har fått, er tilgjengelig for alle som ber om innsyn. Komiteen trenger langt mer for å kunne drive sin kontrollfunksjon overfor Stortinget, sier Amundsen.
Han sier det er selvsagt at komiteen skal ha innsyn i informasjon som er unntatt offentlighet, også eierskapsdialogen som Utenriksdepartementet har hatt med Telenor.
– Her er det helt soleklart at regjeringen har, noe uklokt og arrogant vil jeg si, avvist en tydelig forespørsel fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Og det er ikke noe vi aksepterer, sier han.
Bakteppet er at Telenor etter krav fra Myanmars myndigheter i 2020 installerte et såkalt LIG-system, som skulle gi dem muligheten til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.
Da militærjuntaen kom til makten i februar 2021, nektet imidlertid Telenor å skru på systemet, og selskapet opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen til at de bestemte seg for å selge datterselskapet.
Sommeren etter militærkuppet inngikk Telenor avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen.
Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. november informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt til det lokale selskapet Shwe Byain Phyu, som har koblinger til landets militære ledelse, skriver utenriksministeren i sitt svar til Stortinget.
Det var på grunnlag av disse og informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet, framgår det av Eides svar.
I møtene med Telenor hadde departementet gitt klart uttrykk for at de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.
– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.
Komiteen besluttet tirsdag å sende et nytt brev, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp). Han mener komiteen blir «avspist» av regjeringen.
Utenriksdepartementet anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, skrev Panorama i forrige uke.
Norge er blant mange land som innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet.
(©NTB)