Kurator Reidar Solsvik og markeds- og kommunikasjonssjef Liv Hukset Wang (t.v.) fra Kon-Tiki Museet henter et originaldokument fra Thor Heyerdahl, som NTB donerer til museet. Prosjektleder i NTBs bildebyrå Solveig Vikene til høyre. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Økonomi og næringsliv: – Tidligere var det praksis å legge alle dokumenter om en offentlig person sammen med fotografiene av personen, forklarer prosjektleder Solveig Vikene i NTBs bildebyrå, som fant dokumentet for noen år siden.
Da hadde dokumentet ligget i fotoarkivet siden det ble tastet ned i Peru i 1947. Fredag donerte hun de åtte arkene til Kon-Tiki Museet.
Artikkelen «Hvorfor vi bygger balsaflåte, og hvorfor vi starter fra Peru» er skrevet like før avseiling fra Peru den 28. april 1947. Flåten ved navn Kon-Tiki satte kursen for de polynesiske øyene. Den grunnstøtte ved atollen Raroia i Polynesia etter 101 døgn i åpen sjø.
Heyerdahl hadde dermed motbevist teoriene til dem som hevdet at en slik ferd var umulig, skriver Kon-Tiki Museet om den berømte eventyreren og forskeren.
«Selv om flåten ikke stikker mange tommer over sjøen, har erfaringen vist at den vil legge seg efter de fremherskende, langstrakte dønningene uten å ta overvann», skriver han.
– Jeg har aldri visst at han var klar over at det var sånn, sier kurator Reidar Solsvik ved Kon-Tiki Museet.
Heyerdahl ble tydeligvis ikke trodd på dette, for flåten ble konstruert med planker foran som en slags baug.
– Det eneste de førte til, var at de bremset farten, sier Solsvik.
Hensikten var å undersøke teorier fra en forsker i det amerikanske luftforsvaret om at zooplankton – også kalt dyreplankton – har et næringsinnhold som skalldyr og muslinger, og finnes i alle verdenshav.
«(…)så skulde ingen skibbrudne behøve å sulte i og med at de faktisk seiler rundt i mat.»
Mannskapet skal også sende en rekke vitenskapelige data i løpet av sin ferd, ikke minst værobservasjoner.
En kopi av artiklene fins allerede hos museet, forteller kurator Reidar Solsvik.
– Vi syns jo det er ekstremt fint å få originaldokumentet slik at vi har en mest mulig komplett samling, sier han til NTB.
Andre dokumenter som er i privat eie, kan være vanskelig å få tak i, forklarer kuratoren.
– En del eiere forventer å få en kanskje urealistisk høy pris hvis de selger. Hvis de venter på den riktige amerikanske samleren, kan det være de får noe for dem, sier han.
I 2011 ble Heyerdahls arkiv, som oppbevares på museet, oppført på Unescos liste over verdensminner. Samlingen omfatter blant annet fotografier, dagbøker, private brev og ekspedisjonsplaner.
I dokumentet kommer Heyerdahl blant annet inn på et mulig problem med overvann på flåten, noe som ble diskutert under byggingen:
I det detaljerte dokumentet kan man lese om mannskapets vitenskapelige planer underveis. Blant annet planla Heyerdahl å fange plankton i et finmasket nett og «spise det som kaviar».
Manuskriptet ble publisert som en NTB-artikkel av Thor Heyerdahl med tittelen «Kon-Tiki. Solens sønn.» i 1947. Den sto på trykk i blant annet Adresseavisen 14. mai 1947 og avisen Tromsø 24. mai 1947.
(©NTB)