Det langsiktige rentemarkedet har begynt å prise inn mulige konsekvenser av den økonomiske politikken til påtroppende president Donald Trump. Foto: Evan Vucci/AP/NTB
Politikk: I mars er den første norske rentenedsettelsen bebudet fra Norges Bank. Den er etterlengtet for mange med store lån, etter flere år med dyrtid, dårlige lønnsoppgjør og høy inflasjon.
Men en lavere rente kan bli kortvarig, skal en tro utviklingen i fastrentene på lengre sikt. De har nemlig begynt å stige igjen.
– Selv om det ikke er vår prognose, kan vi ikke utelukke at det kan komme nye hevinger ved neste korsvei, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.
– Oppgangen i lange renter gjenspeiler at markedene i økende grad priser inn inflasjonseffekter av Trumps varslede politikk, sier Haugland.
Etter en lang periode med lave renter, gikk styringsrenten fra Norges Bank helt til 0 under koronapandemien, men fra slutten av 2021 og fram til desember 2023 ble renten satt opp hele 14 ganger.
For å få bukt med økende priser og stigende inflasjon ble renten jekket helt opp til 4,5 prosent før det stanset. Det betyr at de fleste har boliglån med renter opp mot 6 prosent.
I et land hvor 98 prosent av boliglånene har flytende rente og de aller fleste eier sin egen bolig, er Norges Banks rentepolitikk svært viktig for nesten alle.
Fredag satte den statseide svenske husbanken SBAB opp prisen på fastrentelån lenger enn fire år med 0,2 prosent, melder nyhetsbyrået TT. Banken oppgir at den selv må betale mer for pengene de selv hovedsakelig henter inn fra obligasjonsmarkedet. Flere mindre svenske banker fulgte opp kort tid etter og satte opp prisene på lange fastrentelån.
I USA har også langtidsrentene begynt å stige. Utviklingen på ti års fastrente har gått motsatt vei av den kortsiktige styringsrenten. I USA er det vanlig med fastrentelån på bolig opp mot 30 år. For disse lånene er nå renten steget fra drøyt 6 til nesten 7 prosent i løpet av fire måneder.
Han skriver at den amerikanske sentralbanken nesten helt sikkert vil bli tvunget til å sette planlagte rentekutt på hold dersom den påtroppende presidenten gjennomfører sine økonomiske planer, og kanskje til med øke styringsrenten igjen.
– Norske renter følger den internasjonale utviklingen tett og oppgangen i risikopremien i amerikanske renter smitter over til lange renter her hjemme, sier Karine Alsvik til NTB.
– Forventningene til antall kutt fremover er klart dempet sammenlignet med hva markedet trodde for et halvt år siden. Uroen rundt Trump 2.0 har tatt seg videre opp og hevet risikopremien i rentemarkedet. Det har bidratt til å presse de lange rentene opp, sier makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken.
Norges Bank er blitt kritisert for å henge etter. Både i EU og USA har man allerede flere rentekutt bak seg de siste månedene. Men mens dagsrentene har vært på vei nedover, har langtidsrenten gått motsatt vei. Det samme skjer med statsobligasjoner på 10 og 20 år.
– Det er nesten enstemmighet blant økonomer om at Trumps annonserte agenda med høye tollsatser, skattekutt og massedeportasjoner vil være svært inflasjonsdrivende, skriver tidligere nobelprisvinner i økonomi, Paul Krugman om rentestigningen i USA.
(©NTB)