Yotam Vilk, som har kjempet i Gaza-krigen, er nå en av et økende antall israelske soldater som er kritiske til den israelske krigføringen på Gaza og som nekter å fortsette å kjempe. Her sitter Vilk i hjemmet sett i Tel Aviv, der han har selskap av hunden sin Willow. Foto: Maya Alleruzzo / AP / NTB
Politikk: Vilk er en av et økende antall israelske soldater som kritiserer Israels 15 måneder lange krigføring i Gaza, og som nå nekter å tjenestegjøre videre. Vilk og andre soldater forteller at de har sett eller gjort ting som krysser en etisk grense for dem.
Det er få som våger å stå fram med sin kritikk. Det er bare rundt 200 soldater som har undertegnet et brev der de sier at de vil slutte å kjempe dersom regjeringen ikke undertegner en våpenhvile. Men soldatene mener de bare er toppen av isfjellet og oppfordrer andre soldater til å stå fram.
– Han døde som en del av en større historie. Som en del av politikken der man ikke ser palestinere som mennesker, uttaler 28 år gamle Vilk til nyhetsbyrået AP.
AP har snakket med sju soldater som har nektet å fortsette kampene i Gaza. De beskriver hvordan palestinere ble drept vilkårlig, og hvordan hus ble ødelagt. Flere sa at de fikk ordre om å brenne eller rive hus som de mener ikke utgjorde noen trussel. De så israelske soldater plyndre og vandalisere boliger.
Etter hvert har det oppstått delte meninger om krigføringen, men det meste av kritikken har vært rettet mot det økende antallet falne israelske soldater og regjeringens manglende evne eller innsats for å få hjem de gjenlevende gislene. Det har ellers vært lite kritikk rettet mot selve krigføringen i Gaza.
Internasjonale menneskerettighetsgrupper har derimot anklaget Israel for krigsforbrytelser og folkemord i Gaza. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant.
Hæren hevder at de aldri bevisst retter seg mot sivile, og at de etterforsker og straffer mistenkte overtramp. Rettighetsgrupper har imidlertid lenge hevdet at hæren gjør en dårlig jobb med å etterforske seg selv.
Soldatene har ikke lov til å uttale seg politisk, og få våger å bryte taushetsplikten.
Hæren uttaler til AP at den fordømmer soldater som nekter å utføre tjeneste og at de vurderer her sak individuelt. Soldater kan bli fengslet for å nekte å tjenestegjøre, men ingen av de som har undertegnet brevet, har blitt arrestert hittil, ifølge de som har tatt initiativ til aksjonen.
Vilk forteller at også andre enn tenåringsgutten ble drept da de beveget seg inn i Netzarim-korridoren. Han innrømmet at det var vanskelig å avgjøre om folk var bevæpnet, men han mener at soldatene uansett handlet for raskt.
Han mener også at Hamas bærer skylden for noen av dødsfallene i buffersonen. En palestiner som ble pågrepet av hans enhet, fortalte at Hamas betalte folk 25 dollar for å gå inn i korridoren for at de skulle se hvordan hæren reagerte på det.
Den 27 år gamle sanitetssoldaten Yuval Green sier at han forlot sin post i januar etter å ha tilbrakt nesten to måneder i Gaza. Han beskriver at det han så gjorde det umulig for ham å fortsette: Han så medsoldater som vanhellighet boliger, skriblet graffiti, plyndret hjem og samlet bønneperler som suvenirer.
Men det som gjorde at det bikket helt over var at kommandøren hans beordret soldatene til å brenne ned et hus, fordi han ikke ville at Hamas skulle kunne bruke det.
Green forteller at han opplevde nedbrenningen som ren hevn, og at det ikke var noen grunn til å ta mer fra palestinerne enn de allerede hadde mistet. Han forlot derfor enheten sin før oppdraget var fullført.
– De skader vår evne til å forsvare oss selv, mener den 42 år gamle fallskjermjegeren Gilad Segal. Han tilbrakte to måneder i Gaza på slutten av 2023. Han mener at alt det hæren gjorde i Gaza var nødvendig.
– Mange soldater lider under moralske skrupler, forteller Tuly Flint, en spesialist i traumeterapi. Han har behandlet hundrevis av soldater siden krigen brøt ut. Søvnproblemer og flashbacks plager dem.
En tidligere infanterisoldat forteller AP om sin skyldfølelse. Han sier at han så rundt 15 bygninger bli brent unødvendig i løpet av en toukers periode sent i 2023. Han sa at hvis han kunne gjøre alt om igjen, ville han ikke ha kjempet.
– Jeg tente ikke selv på, men jeg sto vakt utenfor huset. Jeg deltok i krigsforbrytelser, sier soldaten, som snakket anonymt av frykt for represalier.
– Jeg er så lei meg for det vi har gjort.
Viik tjenestegjorde som offiser i panserkorpset. Han forteller at instruksene var å skyte enhver uautorisert person som kom inn i den israelskkontrollerte buffersonen, Netzarim-korridoren, en vei som deler det nordlige og sørlige Gaza. Han så minst tolv personer bli drept. Men det er drapet på tenåringen han ikke klarer å glemme.
Etter at Hamas utførte terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023, samlet de fleste israelere seg bak regjeringens krigføring mot den militante gruppen.
Israel har kategorisk avvist alle anklager om folkemord og sier at de tar ekstraordinære hensyn for å minimere sivile tap i Gaza.
Da Vilk gikk inn i Gaza i november 2023, trodde han at den innledende bruken av makt kanskje kunne bringe begge sider til forhandlingsbordet. Men etter hvert som krigen trakk ut, mener han at synet på menneskeverdet stadig ble mer svekket.
Noen soldater forteller AP at det har tatt tid å bearbeide det de så og opplevde i Gaza. Andre forteller at de ble så rasende at de nesten umiddelbart bestemte seg for å slutte i tjeneste.
Mange soldater som har kjempet og mistet kolleger, mener bevegelsen en fornærmelse. Over 830 israelske soldater har blitt drept i krigen, ifølge hæren.
Noen av soldatene som AP har intervjuet, forteller at føler seg splittet og at de angrer på det de har vært med på.
(©NTB)