Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre holder årets helsetale på Radiumhospitalet i Oslo, der han presenterer regjeringens ambisjoner for helsetjenesten og sykehusene i året som kommer. Foto: Javad Parsa / NTB
Sosiale forhold: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) erklærte fornøyd i årets helsetale at ventetidene for pasientene er på vei ned – selv om målet for 2024 ikke ble nådd. Nå ser han på tidstyver, sykefravær og bistand fra private aktører for å få køene ytterligere ned.
– Mine ambisjoner overfor sykehusene er tydelige: Vi skal markant ned! sa Vestre.
Vestre la mye av suksessen til ventetidsløftet, det forpliktende samarbeidet som han satte i gang i fjor vår.
– Ventetidsløftet er per nå et stunt. Slike prosjekter er gjennomført tidligere, sier hun.
– Også denne gangen er det eksisterende helsepersonell som gjennom kvelds- og helgearbeid drar slike initiativ i land. Ansatte har med andre ord økt belastning gjennom ventetidsløftet, noe som ikke vil fungere på sikt, fortsetter Sverresdatter Larsen.
Hun er også opptatt av at pasienter med størst behov blir prioritert, ikke bare grupper som får ned ventetidstallene. Sykepleierforbundet vil holde et særlig øye med ventetider for pasienter innen psykisk helse, rus og avhengighetsproblematikk, understreket hun.
Nå får de fire helseregionene beskjed om å kartlegge kapasiteten fra private aktører innen de fagområder hvor det er flest behandlinger og ventetiden er lengst.
Samtidig setter helseministeren som mål å utnytte folkene i helsesektoren bedre. Ved å kutte ned på sykefraværet, slik at det kommer ned på 2019-nivå, mener han å kunne spare 1500 årsverk. Ytterligere 4500 årsverk er det å hente på å kvitte seg med tidstyver i hverdagen, hvis man klarer å frigjøre 30 minutter hver dag av leger og sykepleieres tid.
Det er mange tidstyver i sykehusene, sukket Vestre, og listet opp:
Mangelfull kvalitet på henvisninger.
Dobbeltarbeid og dobbeltregistreringer.
Dårlige brukergrensesnitt, manglende integrasjoner, trege løsninger og mange innlogginger. Og unødvendige rapporteringer og papirarbeid.
Det er første gang Vestre holder det som tidligere het sykehustalen – nå omdøpt til helsetalen. Talen fikk nytt navn fordi Vestre vil se sykehus og spesialisthelsetjeneste i sammenheng med kommunehelsetjenesten.
Pasienter skal oppleve sømløs og sammenhengende forløp, noe som betyr at kommuner og sykehus må strekke seg for å samarbeide bedre og fordele oppgave, var helseministerens klare melding.
Også NHO Geneo savner en helhetlig strategi for en mer effektiv helsetjeneste fra Vestre. Vi kan ikke fortsette å kaste penger på dårlige løsninger, kommenterer landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst.
– Man jobber fortsatt for gammeldags og tungvint på norske sykehus og i kommunehelsetjenesten. Dette er en av grunnene til det høye sykefraværet. For å snu dette må det være politisk vilje til å prioritere investeringer i ny teknologi, medisinsk utstyr, legemidler og effektive behandlingsmetoder, sier næringspolitisk direktør Reidar Holst Christensen.
Unio er enig i at sykefraværet er for høyt og mener at talen er en klar marsjordre fra helseministeren til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om raskest mulig få på plass en ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv).
IA-avtalen utløp ved nyttår etter at forhandlingene strandet. Bransjeprogram inkludert i avtalen som bidrar til å få ned sykefravær i sykehusene, står dermed i fare for å bli nedlagt, påpeker Unio-leder Steffen Handal.
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund er mindre begeistret. Hun sier det må følge finansiering og tett oppfølging om tiltaket skal ha varig effekt.
Vestre fremhevet i talen at det er mer å hente på samarbeid med private aktører. Han viste til avtaler der Aleris i Bergen fjerner folks mandler og Betanien Hospital i Skien får unna grå stæroperasjoner. Dette avlaster helsepersonell og reduserer ventetider, påpekte Vestre.
Vestre jobber nå med å få på plass en mer moderne fastlegetjeneste, og varslet en stortingsmelding om dette før påske. Der lover han å se på tiltak for å få mer tilgjengelige fastleger og bedre digitale løsninger, blant annet.
Utspillet om samarbeid er positivt, men situasjonen i helsevesenet er så alvorlig at det krever et bredt og langsiktig helseforlik, mener Sverresdatter Larsen.