Landslagstrener advarer mot farlig utvikling i treningsmiljøet

Treningsappen Strava gjør at du kan logge egne treningsøkter og dele dem med omverden.

Appen blir stadig mer populær, og flere går langt (både bokstavelig og billedlig) for å få anerkjennelse, eller kudos – som det heter i Strava-land.

Det har for eksempel blitt avslørt at flere har betalt for å få ANDRE for å løpe for seg:

Spesiell treningstrend tar av: – Vil være anonyme

Også i langrennsverden bruker flere og flere redskapet. Landslagstrener Eirik Myhr Nossum er også der, og han påpeker at det i utgangspunktet er positivt.

Men.

Han har bitt seg merke i en trend han ikke liker – også blant de som satser på langrenn.

– Nå skal ikke jeg skyte de på laget mitt mest der, men det er en kudosjakt rundt omkring. Det er blitt litt for mye om å gjøre å ha syke økter på Strava, i stedet for å telle antall seirer i norgescup, skandinavisk cup eller verdenscup, sier Nossum til TV 2.

– Hva fører det til? 

– Det blir litt for hissige treningsøkter, som jeg ikke tror er utviklende når vi trener på å gå 10 kilometer og maks 20 kilometer. Det er status å logge økter på 100 kilometer eller 200 kilometer, eller ta segmenter i hist og pist, sier Nossum.

Og: 

– Det kan føre til at det blir viktigere å trene enn å gå fort på ski i konkurranse. Jeg skal ikke skjære alle over en kam, men det er flere som gjør det nå enn for fem år siden. Det er det ingen tvil om.

Den norske landslagstreneren, som fylte 40 år lørdag 22. november, bruker Johannes Høsflot Klæbo som eksempel: 

– Hvis Klæbo har trent det han skal, og det var 82 kilometer, så tar han ikke en time til for å få 100 kilometer, bare fordi det er så jævla sexy på Strava. De beste er rå på å tenke neste økt, neste økt og neste økt, i stedet for å gi fellesskapet på Strava noe å sikle på.

Harald Østberg Amundsen har sett at flere av kompisene er blitt Strava-opphengt:

– Jeg føler ikke at vi (på landslaget) er så ekstreme, men det er tidvis økter hvor det ligger i bakhodet på oss gutta også. Enten det er et segment eller noe annet. Stort sett er det bare artig, men det er en grunn for at jeg deler mindre og mindre økter fram mot sesongstart enn på sommeren.

– Hvorfor?

– Jeg vil ikke tenke på så mye fart og tid da.

– Du føler litt på at du vil dele kvalitet? 

– Ja, kanskje litt. Det er artig å dele tøffe intervaller med gjengen hvor vi har pushet og sprengt grenser, men det er ikke alltid jeg føler for å legge ut en rolig tur her på Beitostølen.

Lotta Udnes Weng kaller seg selv en eldgammel traver på Strava. Eller som hun selv sier:

– En fast Strava-jente i ti år.

Hun er et godt tidsvitne om utviklingen: 

– Det skjedde noe med Strava under covid. Før det var det ikke så mye kudos og folk som postet, men nå er det blitt flere og flere. Jeg syns det er gøy. Jeg er nerd på trening og liker å se på kart, forklarer hun.

Lotta Udnes Weng liker også å gi klar beskjed når hun føler seg urettferdig behandlet. Bare se her: 

Nora Sanness kom inn på det norske landslaget i fjor, og har vist seg som en skummel kvinne på de lengre distansene. Kjæresten Andreas Fjorden Ree legger ut økter for henne på Strava, men hun innrømmer at appen har fått henne til å gruble.

Seinest i forrige uke:

– Vi gikk testrenn, og mange andre gjorde det også. Da kunne jeg nesten ikke sjekke Strava, fordi jeg ble så stresset, sier hun. 

Andreas Fjorden Ree avslører at han også har hemmeligheter:

– Du ser hva andre trener. Det kan være noen som blir stresset av det også. Jeg bruker Strava flittig selv, og følger med. Jeg legger ikke ut så mye selv, men jeg er selektiv.

– Hvis det er en økt med for høy puls?

– Ja, da må jeg gjemme det. Hvis du har litt mangel på selvtillit kan du bli psyket ut av det du ser på Strava.