Før lå norske fritidsboliger gjerne litt for seg selv, ofte med et godt stykke å gå fra parkeringsplass til inngangsdør. Foto: Marit Hommedal / NTB
Sosiale forhold: Det viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), basert på kommunenes innmeldte tall til Norge Digitalt Arealplankartdatabase.
I 2024 hadde norske kommuner avsatt 1682 kvadratkilometer til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Egentlig er tallet enda høyere, for ikke alle kommuner har meldt inn alt.
Per i dag er kun 20 prosent av dette arealet utbygd.
– I så fall vil disse reservene med andre ord langt på vei dekke arealbehovet til nye hytter fram til 2150 og vel så det, sier hun.
Til sammen har kommunene en arealreserve til fritidsbebyggelse som ikke er utbygd ennå, på 1275 kvadratkilometer. Det veldig mye mer enn arealreserven til ren boligbebyggelse, som bare er på 340 kvadratkilometer.
Kommunene må ta belastningen på naturen med i betraktningen når nye områder skal reguleres.
Over 80 prosent av de uutbygde arealene til hytter ligger mer enn 5 kilometer fra nærmeste tettsted. To tredeler av arealreserven er i dag skog. Nær 25 prosent av arealreservene til fritidsbebyggelse er klassifisert som naturskog. Det er skog etablert før 1940 som ikke har vært flatehogd.
– Dersom vi legger til grunn bygging av 5000 hytter per år, og anslår at det går med inntil 2 dekar natur per hytte medregnet opparbeidet hyttetomt, nødvendig infrastruktur/fellesareal i hytteområdene og nye veier, så vil dette utgjøre rundt regnet 10 kvadratkilometer per år, sier Margrete Steinnes, seniorrådgiver i SSB og ansvarlig for SSBs arealbrukskart.
Arealreservene ligger imidlertid langt unna annen bebyggelse. Med stor sannsynlighet vil store naturområder gå med til den framtidige utbyggingen. Mens de fleste av hyttene i Norge før i tida lå spredt, med god avstand til nærmeste nabo, blir de fleste nye hytter bygget i hyttefelt eller områder regulert til fritidsbebyggelse.
(©NTB)