Slik skal hagehus løse eldrebølgen og boligkrisen – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Hallo, mormor!

– Hallo, er det en av favorittjentene mine som kommer?

Randi Hestnes (69) gir en god og varm klem til barnebarnet Oda (10), som står i gangen med skolesekken på ryggen.

Det lukter nystekt bakverk i den lyse leiligheten.

Oda har bare gått langs veggen av den store eneboligen i Stavanger og inn mormor sin ytterdør. De bor i samme hus; Oda bor oppe, og mormor nede.

Nå skal de lese, perle og gjøre lekser sammen.

Det som i dag er et hyggelig familievalg, kan snart bli en nødvendighet for flere.

Allerede i 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge.

Ifølge SSB kommer andelen innbyggere over 67 år til å øke fra 900.000 til 1,4 millioner i 2050.

Det betyr færre hender i eldreomsorgen, og at de eldre må bo lenger hjemme.

– Vi er nødt til å tenke nytt

Stavanger er den første kommunen som åpner opp for såkalte hagehus.

– Det offentlige skal absolutt ta sitt ansvar for eldreomsorgen, men nå blir vi så mange eldre at vi er nødt til å tenke nytt.

Det sier byarkitekt i Stavanger, Henrik Lundberg.

Konseptet er enkelt: De unge overtar hovedhuset, mens de gamle flytter inn i en moderne «kårbolig» på maks 60 kvadratmeter i hagen.

– Så kan man se for seg at det er en gjensidig omsorg. De eldre bidrar med barnepass, mens de yngre bidrar med hjelp og tilsyn når behovet endrer seg med årene, sier Lundberg.

En fersk studie viser at det er plass til hagehus i hele 12.000 hager bare i Stavanger.

– Det betyr en mulig økning på 20 prosent av dagens boligantall, uten å bygge ned en eneste kvadratmeter matjord, sier byarkitekten.

Løser tre kriser samtidig

Løsningen får støtte fra den nasjonale Eldreboligalliansen.

De har plassert hagehus øverst på listen over anbefalinger for framtidens eldreomsorg.

Anbefalingene ligger nå på bordet til regjeringen.

Regjeringens mål er å bygge 130.000 aldersvennlige hus innen 2028. Alliansen har til sammen foreslått 72 tiltak for raskere boligbygging.

Blant disse har de valgt ut en ti-på-topp-liste over de viktigste prioriteringene.

– At hagehus havnet på toppen av listen, er ingen tilfeldighet. Vi er på jakt etter nyskapende løsninger som gjør at folk kan bo i egnede boliger i alle livsfaser.

Det sier administrerende direktør Nina Solli i NHO Byggenæringen. Sammen med KS og Obos er NHO Byggenæringen tunge aktører i Eldreboligalliansen.

– Mange eldre sitter i store og til dels uegnede boliger. Så får de ikke nok for boligen de eier til å kunne flytte inn i en mer egnet leilighet eller boenhet, sier hun.

Eldreboligalliansen peker på at hagehusene løser tre kriser samtidig:

• Boligkrisen: Det bygges for få boliger, og hagehus utnytter tomter som allerede finnes.
• Eldrekrisen: Flere eldre får bo sentralt og nær familie, noe som letter trykket på kommunale tjenester.
• Generasjonskrisen: Store eneboliger frigjøres til barnefamilier når seniorer flytter ut i hagen.

Eksempler på hagehus:

Vil ha Husbanken inn i hagen

Alliansen mener at staten bør komme på banen med konkrete midler.

– Vi har anbefalt å opprette en pilotordning i Husbanken med økonomisk støtte for å bidra til å utvikle konsepter, som for eksempel hagehus, sier Solli.

– Framover vil departementet vurdere flere av tiltakene fra arbeidsgruppen, og jeg vil lansere nye tiltak fortløpende.

Det sier kommunal- og moderniseringsminister, Bjørnar Skjæran (Ap).

Skjæran lover å prioritere penger, men understreker at alt avhenger av hva det blir plass til i statsbudsjettet.

– Innspill som omhandler økonomiske virkemidler, må vurderes og behandles i de ordinære budsjettprosessene.

Men med nye løsninger kommer også nye bekymringer. For hvem har egentlig ansvaret når vi flytter eldreomsorgen ut i private hager? Er det en risiko for at det offentliges ansvar pulveriseres?

– Hagehus-konseptet er ett av svarene vi trenger, også er det selvsagt en forutsetning at kommunene legger til rette for at vi bygger de boligene vi trenger fremover, både for unge og eldre, understreker Solli, og legger til at hun også har personlig erfaring med boformen:

– Jeg har selv hatt min mor i underetasjen i huset, fordi hun var pleietrengende. Det var fint å bo tett på familien, så jeg har jo selv erfaring med at dette er en god løsning.

Arven etter Per

Men ideen er ikke helt ny.

For Inger Lise Faltinsen har «hagehuset» vært en realitet i mange år.

Det startet med faren hennes, Per, som fikk en idé da foreldrene ville trappe ned.

– Så da mor og far lanserte ideen med å bygge et lite hagehus, tenkte jeg «ja!», forteller Inger Lise.

Familien på fem flyttet inn i hovedhuset, mens foreldrene trappet ned til det nybygde huset i hagen.

Fra terrassen ved hovedhuset går Inger Lise bare noen få meter før hun kommer til hagehuset.

Stien leder gjennom hagen der moren i alle år fant ro med hendene i jorden.

Ofte jobbet de sammen og avsluttet med en kopp kaffe hos den ene eller den andre.

Spesielt i småbarnsfasen var nærheten til besteforeldrene uvurderlig.

I starten var det mormor som var helten.

– Hun tok ofte klesvasken bak på sykkelen og hjalp oss med ungene, sier Inger Lise.

– Du hadde ingen betenkeligheter da du gikk med på ideen?

– Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til foreldrene mine, og mannen min er veldig ukomplisert og tenkte at dette var en vinn-vinn-situasjon for oss.

Besteforeldrene fikk være tett på barnebarna, og småbarnsforeldrene fikk en avlastning penger ikke kan kjøpe.

Men etter hvert som årene gikk, snudde rollene.

Da rullegardin ble et livstegn

Da moren ble dement, ble nærheten til hagehuset helt avgjørende.

Det som før var praktisk hjelp med klesvask, ble nå til livsviktig omsorg.

– Hun var litt engstelig og redd. Den korte veien mellom husene gjorde nok at hun kunne bo hjemme lenger før hun til slutt måtte bo på sykehjem det siste året.

Men den tette oppfølgingen krevde også sitt av familien i hovedhuset.

– I den perioden så var det nok en økt belastning, spesielt for meg. Men da tenkte jeg på alle de årene mor hadde bidratt for oss. Det skulle bare mangle at jeg ikke kunne bidra igjen på slutten, forklarer Inger Lise.

Selv om det var krevende, ville hun ikke vært foruten. For henne ga boformen en helt spesiell avslutning på morens liv.

– Jeg fikk en ro i sjelen for å ha bidratt til at hun fikk en fin alderdom.

Fra mormor til farmor

I stedet for å selge huset da moren gikk bort, valgte familien å teste ut husets potensial som en ressurs for nabolaget.

Det var da Lis Kyvik kom inn i bildet.

– Vi kaller det bare for «bestemorshuset» nå, for det var en mormor som bodde der før, og nå er det en farmor som bor der. Det at vi kan leie ut til en som trengte det, har fungert utmerket, sier Inger Lise.

Vårsolen strømmer inn gjennom kjøkkenvinduet i hagehuset og treffer to varme kaffekopper på bordet.

– For meg er det en fantastisk trygghet, sier Lis.

Rett over veien bor sønnen hennes med familien sin.

– Det å ha noen rett ved siden av, men samtidig ha sitt eget, er den perfekte balansen, mener hun.

Men det handler ikke bare om godt naboskap – det handler også om kroner og øre:

Viktig med regler

Men er det bare oppsider ved å ha mor og svigermor boende i etasjen under?

Datteren Svanhild og svigersønnen Jone Hestnes Sondresen, som eier huset, understreker at suksessen avhenger av klare rammer.

– Det er viktig med klare regler, men på mange måter står og faller dette valget på den inngifte, sier Svanhild og smiler til Jone.

– Det har gått veldig fint, og jeg ser egentlig bare positive sider, sier Jone.

Ekteparet nyter utsikten mot Byfjorden og er glade for valget de tok for snart 10 år siden.

Ved hjelp av arkitekt og Svanhild sine erfaringer ved å vokse opp i generasjonsbolig, pusset de opp leiligheten i første etasje og gjorde noen grep.

De har separate innganger og skjermede utendørssoner.

Svanhild mener flere burde våge å tenke nytt om hvordan vi bor.

– Mennesker er jo ikke skapt for å være alene, verken sosialt eller praktisk. Jeg tror vi må litt tilbake til tanken om å ta mer vare på hverandre, sier hun.