Kritikk av politiet i alvorlig overgrepssak – Disse sporene fulgte de ikke opp – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Onsdag 22. april begynner en rettssak på Vestlandet. En lærer er tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig gutt.

19. mai er det klart for nok en rettssak. En annen mann fra Vestlandet er tiltalt for voldtekt mot en gutt under 14 år.

Gutten er den samme i begge sakene. NRK kaller ham «Kristoffer». I dag er han voksen, men forholdene det er snakk om, ligger flere år tilbake i tid – fra da Kristoffer var i starten av tenårene.

Mennene som stilles for retten de kommende ukene, er to av totalt tolv menn som ble anmeldt etter at Kristoffer var inne til avhør i april 2023.
Til nå har sju saker vært gjennom rettsvesenet, og alle sju mennene er dømt for seksuell omgang med barn.

De to mennene som skal i retten før sommeren, har tilstått det de er anklaget for.
Men selv om påtalemyndigheten har vunnet fram med sine saker, har politiet likevel fått kritikk for ikke å ha gjort nok.

Sjekket ikke tre av fire

NRK har gjennomgått blant annet rettsdokumenter og fulgt saken over tid. Vi kan nå avsløre at nesten tre av fire digitale enheter som politiet har beslaglagt, aldri er blitt gjennomgått. Dette handler om mobiltelefoner, pc-er, harddisker og minnepinner.

I alt har politiet beslaglagt 52 slike fysiske lagringsenheter hos de sju mennene som til nå er dømt i dette sakskomplekset.

Bare 14 av disse enhetene er blitt gjennomgått av politiet, viser en opptelling NRK har gjort.

Kristoffer skal ha fått en melding som dette fra en mann i 60-årene. Meldingen ble funnet på en av de beslaglagte enhetene:

Politiet har ikke ønsket å kommentere de konkrete tallene, men har heller ikke tilbakevist NRK sine funn.

– Vi har gjennomgått det som har vært nødvendig for å oppklare sakene, sier politiadvokat Else Saltveit Lokna.

Etterforskningseksperter NRK har vært i kontakt med, reagerer på den manglende gjennomgangen:

– Det er jo stort sett her man henter bevis i slike saker. Det er jo i den digitale verden. At de har analysert så få, kan jeg ikke forstå i det hele tatt, sier tidligere politietterforsker, og nåværende privatetterforsker, Jan Arnt Skjolde til NRK.

Han har over 30 års erfaring fra politiet.

Kristoffers bistandsadvokat, Sigurd Klomsæt, har kritisert politiet for nettopp manglende gjennomgang av dataenheter helt siden han kom inn i saken i november 2024.

Da var kritikken i hovedsak rettet mot en én av sakene, der ingen enheter var gjennomgått. Når han får høre om de øvrige funnene til NRK, sier Klomsæt:

– Denne saken er en kjempeskandale. Etterforskningen har vært for fragmentert og ufullstendig. Grunnleggende etterforskningsskritt er ikke gjort.

Les mer av politiets svar på kritikken litt lenger nede i saken.

Undersøkte ikke mobil i sexboks

Etter at politiet i august 2023 pågrep en miljøarbeider på en skole på Vestlandet, beslagla de totalt 17 digitale enheter som lå hos ham. Seks av disse var minnepinner, mens resten var mobiltelefoner, pc-er, nettbrett og harddisker.

En eldre iPhone og en harddisk ble funnet i en boks med sexleketøy. Disse enhetene ble aldri gjennomgått av politiet.

Det får en tidligere Kripos-etterforsker til å reagere:

– Mest sannsynlig ville vi i Kripos ha gått gjennom dette. Det er rart at man ikke kikker på dette i det hele tatt, sier Per Stein Johannessen til NRK.

Johannessen jobbet med dataanalyse i Kripos fra 2010 til han gikk av med pensjon i 2023.

– Det er et spørsmål om hvor dypt man graver i hvert enkelt beslag. Og det er vanskelig å vite hvilke vurderinger som er gjort sett fra utsiden. Men jeg undrer meg over at de ikke ser på et slikt beslag.

Totalt ble kun to av de 17 fysiske beslagene hos miljøarbeideren gjennomgått. Han ble høsten 2025 dømt til åtte måneders fengsel for overgrep mot Kristoffer.

– Min klient har godtatt dommen og tar den til etterretning, sier forsvareren til miljøarbeideren, Hallvard Gardshol Bjørndal.

Når det gjelder telefonen og harddisken i boksen med sexleketøy, svarer han at hans klient ikke kjenner til det.

– Han har ingen kommentar, sier forsvareren.

Politiadvokat Lokna sier politiet ikke anså det som nødvendig å gå gjennom denne telefonen.

– Politiet har undersøkt enhetene som har fremstått å være i bruk. Når det gjelder den konkrete saken, så var det kun én telefon som var pålogget siktedes snapchatkontoer. Den ble grundig gjennomgått.

Delte video i chatter

Kristoffer har sagt til NRK at han mener mennene som er dømt til nå, har fått for milde straffer.

Bistandsadvokat Sigurd Klomsæt mener dataenhetene som ikke er gjennomgått, kan ha inneholdt bevis som potensielt kunne ha ført til strengere straffer for de involverte mennene.

Kristoffer og advokaten hans frykter blant annet at dataenhetene kan ha inneholdt bilder og videoer av Kristoffer som kan ha havnet på avveier. Slikt materialet kan betegnes som overgrepsmateriale ettersom Kristoffer var mindreårig da han traff mennene.

NRK har gått gjennom chatter som er en del av materialet politiet har undersøkt. Både mellom Kristoffer og mennene, og chatter mennene har hatt med andre.

En mann i 60-årene, som er dømt til 11 måneders fengsel for overgrep mot Kristoffer, er også dømt for deling av seksualiserte bilder og videoer av Kristoffer.

I chatter med andre, skrøt mannen i 60-årene av møtene sine med Kristoffer. Minst fire menn som mannen hadde kontakt med, skal ha mottatt bilder og videoer av Kristoffer.

En av dem skal ha reagert slik:

– På generell basis er det dessverre vanskelig å sikre at seksualisert materiale ikke kommer på avveier dersom det er videresendt før saken blir kjent for politiet, sier politiadvokat Lokna.

Mottakerne er ikke blant de tolv mennene som er anmeldt av Kristoffer, men NRK kjenner til identiteten til flere av dem.

– Har politiet kontaktet disse mottakerne?

– Nei.

På disse bildene og videoene, og i chattene til mannen i 60-årene, fremkommer det også at han skal ha møtt Kristoffer sammen med flere andre.

Blant annet foreligger det videoer og bilder av at Kristoffer skal ha hatt seksuell omgang med en voksen mann som ikke er blant de mistenkte i denne saken. Det blir også omtalt en annen mann, som heller ikke er en del av sakskomplekset.

– Har politiet forsøkt å identifisere de to andre mennene som ifølge mannen i 60-årene har hatt seksuell omgang med fornærmede?

– Politiet har tatt utgangspunkt i fornærmedes forklaringer, og har etterforsket de straffbare forhold han har fortalt om, og hvor vi har hatt tilstrekkelig informasjon til å igangsette etterforskning, svarer politiadvokat Lokna.

– Jeg har ingen kommentarer til saken. Det gjelder i forbindelse med samtlige av mine klienter, sier forsvareren til mannen i 60-årene, Christina Winsor til NRK.

Under rettssaken i april 2025 hevdet mannen selv at han ikke var interessert i å treffe mindreårige.

Da aktor spurte han om hvorfor han filmet Kristoffer, svarte han:

– Jeg hadde aldri tatt film av det i dag. Du blir gjerne revet med, og så gjør du dumme ting.

På spørsmål om hvorfor han sendte bilder og videoer av Kristoffer, svarte mannen i 60-årene:

– Det var ingen ansikt på bildet og da tenkte jeg ikke på det som så galt.

Han kalte ellers meldingene for «fjas» og at det ikke alt som stod der som var «dokumentasjon».

Lapp med navn

Da politiet ransaket hjemme hos mannen i 60-årene, ble det funnet en håndskrevet lapp. Minst fire av de som er involvert i saken til Kristoffer, blir omtalt på denne lappen.

Bistandsadvokat Sigurd Klomsæt har vist til denne lappen under minst én av rettssakene, med tanke på at mennene kan ha tilhørt et slags nettverk.

NRK spurte politiet om de har undersøkt betydningen av lappen, og om hvorfor mannen i 60-årene hadde den.

Politiet har ingen kommentarer til dette.

Gutt på bilde

I tillegg har NRK kommet over en chat mellom mannen i 60-årene og en annen person da han for noen år sendte ham et bilde av en ung gutt.

«Min siste gutt», skrev mannen i 60-årene, på engelsk.

Han skrev at gutten først hadde fortalt at han var 17 år. Så hadde han fortalt at han var 15.

«Er det den yngste du har hatt», spurte den andre personen.

«Ja», svarte mannen i 60-årene.

Dette var før han hadde møtt Kristoffer. Mannen i 60-årene fortalte at en venn av ham var med på de seksuelle handlingene. Så sendte han et nakenbilde av gutten.

Det tok NRK to dager å finne ut hvem denne gutten var. Og at han var mindreårig på tidspunktet han ble omtalt i chatten.

NRK vet ikke hva som skal ha skjedd, eller hvordan gutten stiller seg til dette.

Men prøvde politiet å finne ut hvem han var og om han var utsatt for overgrep?

– Politiet har ikke hatt tilstrekkelig informasjon til å identifisere øvrige potensielle fornærmede. Dersom NRK har informasjon om øvrige fornærmede er dette selvfølgelig informasjon politiet er interessert i, og vil følge opp videre, svarer Lokna.

Mannen i 60-årene ble våren 2025 dømt til 11 måneders fengsel. Dommen er rettskraftig. Ingen av partene anket. Han er kun dømt for seksuell omgang med Kristoffer og deling av bilder og videoer av Kristoffer.

Tidligere Kripos-etterforsker Johannesen sier til NRK at politiet burde ha prøvd mer. Iallfall når det fantes bilder av en mulig annen fornærmet.

– Dette burde etter mitt syn vært etterforsket som en ny sak, der man skulle forsøkt å identifisere gutten. Er han 15 år, må han avhøres for å få brakt på det rene om han har vært utsatt for noe straffbart eller ikke. Bildene av ham vil kunne være overgrepsbilder, og distribusjon av disse er straffbart.

Identifisert i 2023 – pågrepet i 2025

Da Kristoffer gikk inn på Barnehuset for å la seg avhøre i april 2023, hadde han ingen anelse om at han ikke kom til å være ferdig med saken tre år senere.

I starten gikk det fort. Allerede i utgangen av august 2023 var fire menn blitt pågrepet, men etter det tok det lengre tid.

De to mennene som nå skal i retten, ble begge identifisert av Kristoffer i første avhør for tre år siden.

Politiet fikk tillatelser til å gjennomføre pågripelser, men disse måtte fornyes flere måneder senere fordi politi ikke gjennomførte pågripelsene innen fristene.

Da disse to mennene først ble pågrepet, henholdsvis i oktober 2024 og april 2025, tilsto begge i første avhør.

Også i flere av de andre sakene har NRK sett at det har vært lengre perioder med inaktivitet i politiets etterforskning.

Det er tidligere politietterforsker Jan Arnt Skjolde kritisk til. Han mener de mistenkte kunne være informert om andre pågripelser og dermed hadde mulighet til å kvitte seg med bevis:

– Det burde vært en samlet aksjon i starten. Man har tydeligvis valgt en annen strategi, uvisst av hvilken årsak. Det er rart at de har spredd pågripelsene over så lang tid, sier han.

Også forsvareren til mannen som ble pågrepet sist, og skal opp i retten på onsdag er kritisk. Klienten har erkjent straffskyld.

– Det er klart at en saksbehandlingstid på tre år ikke er gunstig. For de involverte partene innebærer dette en betydelig belastning. Straffesaker bør behandles innen rimelig tid, og lang ventetid kan oppleves som en ekstra påkjenning i en allerede krevende situasjon, sier advokat Anne-Marthe Hovland.

Politiadvokat Else Saltveit Lokna beklager tidsbruken. Hun mener det skyldes bytte av etterforskningsledelse, sykemeldinger og ressurssituasjonen hos politiet.

– Når det gjelder tidsbruken, legger vi oss flate. Det er beklagelig overfor både fornærmende og de siktede at denne saken har tatt så lang tid, sier politiadvokat Lokna.

Kunne fått hjelp

Våren 2025 tok en nærstående til Kristoffer kontakt med Kripos for å se om de kunne gjøre noe i saken.

I mai 2025 svarte Kripos at de kan bistå i overgrepssaker mot barn, og at de skulle ta kontakt med politidistriktet for å spørre om de trengte bistand.

NRK har lest dette brevet som avsluttes slik:

«Kripos vil på denne bakgrunn opprette kontakt med
Sør-Vest politidistrikt for å avklare hvorvidt det kan være aktuelt med slik bistand i sakens anledning».

Ifølge Lokna så var dette ikke noe tilbud fra Kripos side, og at politiet hadde dialog med Kripos i etterkant som bekreftet dette. Og hun mener politiet uansett ikke trengte bistand fra Kripos.

Klomsæt reagerer på dette:

– De burde ha tilkalt eller invitert Kripos til å overta en del av etterforskningen. Og Kripos har jo et nasjonalt ansvar, og de er veldig aktive nettopp på denne type kriminalitet, nemlig overgrep mot barn.

I tillegg til Kripos ønsker Klomsæt å knytte til seg Agenda Risk. Dette selskapet bistår med sikring og analyse av digitale bevis innen både sivil- og strafferett, og har tidligere deltatt i en rekke større straffesaker.

NRK har vært i kontakt med Thomas Mehlum, partner og leder for digital etterforskning i selskapet. Han har også vitnet i retten i sakskomplekset, og pekte blant annet på manglende gjennomgangen av mobilen i sexleketøyboksen. Dette omtalte TV2.

– Det fremstår som politiet har valgt minste motstands vei, sier han.

Mehlum forklarer at selskapet kunne ha gått gjennom dataenhetene som politiet ikke gikk gjennom, men at de aldri fikk den nødvendige tilgangen.

– Og siden vi ikke fikk det, så hadde vi ikke noen mulighet til å ettergå det arbeidet som var gjort. Ei heller å finne ny informasjon som kunne sette saken i et nytt lys, sier Mehlum.

Politiadvokat Lokna avviser at det var behov for ekstern analyse.

– Dette er ikke en sak hvor politiet har ansett det nødvendig med bistand fra verken Kripos eller eksterne.

Skuffet

Kristoffer er skuffet over både tempoet og omfanget av etterforskningen. Og han må leve med at historien hans skal fortelles i retten minst to ganger til denne våren.

– Hadde de brydd seg, så hadde de gjort mer, sier han til NRK.

Hans advokat har varslet at de kommer til forfølge sakene sivilrettslig for å få større erstatning for Kristoffer.