En av fire elever på videregående er «demokratisk frakoblet» – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Regjeringen kan ikke opptre uten støtte fra Stortinget, og Stortinget lager lovene domstolene bruker. Og alle kan bli dømt, utenom Kongen.

Bjørn Krosby Torsteinsen er inne i sin siste uke som VG2-elev på Stavanger katedralskole, Kongsgård.

Og han har mye bedre kunnskap om demokratiet og maktfordelingsprinsippet enn mange på sin egen alder.

Før første gang på over 20 år har forskere undersøkt hvor mye elever i videregående skole egentlig kan om demokrati.

Rapporten skal brukes for å forme fremtidens videregående skole. Og resultatene er nedslående.

En fjerdedel av elevene har så lav interesse og deltakelse at forskerne beskriver dem som «demokratisk frakoblet».

Mange elever mangler grunnleggende forståelse av hvordan politikk og samfunn henger sammen.

Trusler mot demokratiet

Professor Oddveig Storstad gir et eksempel på hva dette betyr.

– Hvis du ikke forstår hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer, er det nesten helt umulig å forstå hva som skjer i USA akkurat nå.

Storstad hører til Institutt for lærerutdanning ved NTNU og er en av forskerne bak rapporten.

Når unge mangler denne kunnskapen, blir det også vanskelig å oppdage trusler mot demokratiet.

– Det er bekymringsfullt. Kunnskap er viktig for å bygge demokratisk beredskap, sier Storstad.

Dagens nedslående tall kommer ikke helt ut av det blå. Allerede da de samme elevene gikk i niende klasse, lå de bak jevnaldrende i Sverige og Danmark.

Siden den gang har tre år på skolebenken hatt overraskende lite å si for kunnskapen deres.

Forskerne beskriver læringsutbyttet i denne perioden som beskjedent.

Problemene starter tidlig

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er svært bekymret for funnene i undersøkelsen.

– Det må gjøres grep allerede nå, spesielt i grunnskolen, slik at elevene har fundamentet på plass når de skal starte på videregående opplæring, sier hun.

Nordtun mener noe av løsningen ligger i økt satsing på fysiske bøker og skolebibliotek, kombinert med færre skjermer i skolen.

– Vi er langt ifra der vi ønsker å være, sier hun om barns leseferdigheter.

Undersøkelsen avdekker også et tydelig paradoks i klasserommene:

Elevene opplever selv at de er svært kompetente på kildekritikk og digitale medier.

Samtidig svarer bare halvparten riktig på spørsmål om personvern og digitale rettigheter.

Forskerne finner at ungdommene tror de kan mer enn de faktisk gjør.

Ifølge Storstad avdekker også undersøkelsen på 9. trinn at elevene overvurderer hvor mye de kan.

– Det virker som vurderingssystemet i norsk skole ikke realitetsorienterer elevene godt nok om deres faglige nivå, sier hun.

I rapporten kommer det også fram at elever med mye kunnskap, har mindre tillit til sosiale medier.

De er også bedre til å skille mellom redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier.

Videregående elev Bjørn Krosby Torsteinsen tror vi i stor grad kan takke sosiale medier for at flere unge stemmer ved valg.

Samtidig frykter han at de sosiale mediene fører til at mange bare skraper i overflaten i stedet for å sette seg ordentlig inn i sakene.

– Jeg tror hovedproblemet med sosiale medier er at det fører til polarisering, sier han.

Torsteinsen mener det er et problem når bare en gruppe elever er aktive og interessert i demokratiet.

– Vi mister jo demokratiet hvis ikke alle deltar, sier han.

Foreldrene betyr mest

Den aller sterkeste enkeltfaktoren for om en ungdom engasjerer seg, er hva de lærer hjemme.

Unge med samfunnsengasjerte foreldre, stiller langt sterkere enn medelevene.

Og studien viser at skolen foreløpig sliter med å utjevne de sosiale forskjellene.

– Da svikter skolen langt på vei en av sine viktigste oppgaver. Det ansvaret tar jeg på stort alvor, sier kunnskapsminister Nordtun.

Derfor er det viktig med arenaer som bygger fellesskap.

– Vi ser at faglig og sosial trivsel har en veldig stor effekt, sier professor Storstad.

Samtidig er det en klar sammenheng mellom svake karakterer fra grunnskolen og lav demokratisk forståelse i videregående.

Redde for diskusjoner

Selv om elevene svarer at klasserommet oppleves som en trygg arena, beskriver både lærere og elever en utbredt stillhet i timene.

Mange er redde for å si noe feil eller få negative reaksjoner fra de andre, og lar derfor være å ta ordet.

Denne effekten forsterkes kraftig av sosiale medier, der risikoen for negative reaksjoner henger over elevene også etter skoletid.

Når det først diskuteres i klasserommet, er debattene ofte lærerstyrt og i liten grad preget av reell uenighet.

– Det å lære hverandres meninger og takle uenighet, er viktig kompetanse i arbeidslivet og samfunnslivet. Der må vi bli bedre, sier Nordtun.