Forskere brukte pasientopplysninger uten samtykke i artikler om transpersoner, mener et utvalg, som vil trekke to av artiklene.
Innenriks: I artikler fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus er forskningsetiske regler brutt. Det kommer fram i en rapport fra Redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus som NTB har sett.
Avvikene ble meldt inn av Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) og en statistikkfaglig ekspert i oktober i fjor. Fellelsen kan klages inn til utvalget.
Dette går kritikken ut på
Artiklene inneholder opplysninger fra pasientjournaler og registeropplysninger som er innhentet uten såkalt REK-godkjenning, ifølge rapporten. Organet behandler alle forskningsprosjekter som omfattes av helseforskningsloven, og det har i oppgave å godkjenne all helsefaglig forskning før publisering.
Pasientene har heller ikke samtykket til at opplysninger om dem ble brukt i forskningen, og flere skal ha kjent seg selv igjen i to av publikasjonene, ifølge rapporten.
Utvalget mener derfor at NBTK ikke har vært gode nok til å følge personvernregelverket og retningslinjene som gjelder for anonymisering i forskning.
OUS setter seg inn i rapporten
Helseopplysninger, både i pasientjournaler og helseregister, er underlagt taushetsplikt. I mange tilfeller må man søke om dispensasjon fra taushetsplikten for å behandle denne typen informasjon.
Dette skal heller ikke være gjort i arbeidet med artiklene, ifølge redelighetsutvalget.
– Vi er i gang med å gjennomgå uttalelsen og må bruke noe tid på å sette oss inn i innvendingene som redelighetsutvalget har til vårt arbeid, sier Wender Figved til NTB.
Figved er konstituerende direktør for fag og utdanning ved Oslo universitetsykehus. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av forskerne bak de påklagde artiklene.
Mener de arbeidet med kvalitetssikring
I et svar til utvalget, som fremkommer i rapporten, mener forskerne at det verken var nødvendig med samtykke eller REK-godkjenning. De begrunner dette med at hensikten med prosjektet var å kvalitetssikre hjelpen som behandlingstjenesten tilbyr.
De tre forskerne bak artiklene er kjent med fellelsen, ifølge Aftenposten. NTB har kontaktet dem for en kommentar.
Redelighetsutvalget er imidlertid uenig. De konkluderer med at alle fire publikasjonene presenterer forskning og derfor må vurderes etter anerkjente forskningsetiske normer.
Videre understreker de at det dreier seg om en særlig sårbar gruppe med svært sensitive helseopplysninger.
De anbefaler derfor at to av artiklene bør trekkes tilbake, og at de to andre bør følges opp for nærmere avklaringer med REK. De bør også be personvernombudet om en personvernvurdering av forskningsprosjektet.
Kvalitetssikring eller forskning?
– OUS mener rammene for kvalitetssikring i dag er for snevre, og at dette ikke er i pasientenes interesse, sier Figved til NTB.
Han presiserer at Redelighetsutvalgets uttalelse handler om bruk av personopplysninger, ikke kvaliteten på behandlingen som er gitt.
– OUS har ment at vårt arbeid i denne saken har vært kvalitetssikring av tjenesten. Felles redelighetsutvalg, som er nedsatt av UiO, OUS og Ahus til å vurdere slike saker, mener dette er forskning, sier han.
– Da vektlegges også andre regler og retningslinjer. Som en konsekvens av denne uenigheten havner utvalget på en konklusjon om brudd på forskningsnormer, uaktsomhet og uredelighet. Det påpekes uklar forståelse og mangelfull institusjonell kontroll og veiledning fra virksomhetens side, så dette er en alvorlig sak for OUS, forklarer han videre.
(©NTB)
