Økning i 3 av 4 tingretter – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Ved samlivsbrudd mellom foreldre kan det oppstå konflikt om hvor barna skal bo. Noen ganger blir konflikten så betent at den havner i domstolene.

I 2025 hadde 22 av de 28 tingrettene i Norge en økning i antall saker etter barneloven, sett mot gjennomsnittet de siste tre årene.

Ti av disse hadde en økning på minst 20 prosent.

Samme år kom det inn til sammen 13.862 sivile saker til disse domstolene, og av disse var 2879 saker etter barneloven. Det vil si at de utgjorde mer enn én av fem av alle sivilsakene.

Sorenskriver Mariann A. Svensen i Sør-Rogaland tingrett mener foreldre bør gjøre grundige forsøk på løse tvistene utenfor rettsvesenet først.

Hun peker først og fremst på familievernkontorene til Bufetat.

– Vi er engstelige for om det å ta saken til retten hever konfliktnivået. Hensynet til barnets beste gjelder både i rettens avgjørelse og hele veien frem til det. Foreldre bør tenke godt gjennom faren for å eskalere en allerede vanskelig situasjon, sier Svensen.

– Foreldre må samarbeide

Sorenskriver Svendsen sier det primært er foreldrenes ansvar å bruke tid og finne løsninger som passer akkurat deres barn, fordi barn er forskjellige og behovene endrer seg over tid.

– Selv om mange saker har et vanskelig bakteppe som gjør retten nødvendig som konfliktløser, er det noen som burde vært løst før de kom hit, sier hun.

Svensen påpeker at det er kostbart å føre en sak for domstolene.

Samtidig er hun klar på at hun mener det ikke nødvendigvis er negativt at sakene kommer til retten til slutt, men sier dialogen kan bli dårligere mellom foreldrene mens de venter på at saken tas opp i retten.

– Sakene er veldig viktige. De handler om den kommende generasjonen, og barna er det viktigste vi har. Domstolen har derfor et viktig samfunnsansvar for å løse konflikter når foreldrene ikke klarer dette selv.

– Foreldre må samarbeide om barna sine hele livet, selv om det er krevende etter et brudd. Det trenger ikke være et hjertelig samarbeid, og «godt nok» er ofte nettopp det.

I retten vil fokuset kunne dreie fra samarbeid til fokus på beviser, ofte med mistro og mistillit til hverandre.

– De sakkyndige i disse sakene er tydelige i rettsmøtene på at det ikke er bra for barn at foreldrene står i langvarige og fastlåste konflikter der barna er konflikttema, forklarer Svensen.

Familievernkontoret: – Skal gå så smidig som mulig

Cathrine Steffensen leder familievernkontoret i Sør-Rogaland.

Hun sier de har stor pågang på kontoret, men vil ikke spekulere i hva som er grunnen til at antall saker øker i så mange tingretter.

Familievernkontorets tjenester er gratis. De tilbyr blant annet prosessmekling, som består av inntil syv timeavtaler med rådgivning og mekling. I tillegg tilbyr de oppfølging med foreldresamarbeid som fokus i etterkant ved behov.

Familievernkontoret kan også snakke med barna for å hjelpe å få frem barneperspektivet, sier hun.

– Samtalene med foreldrene under timeavtalene kan handle om hvor barna skal bo eller andre praktiske ting, som for eksempel om hvordan man gjør det hvis foreldrene får seg ny partner. Det skal gå så smidig som mulig for barna, og man skal kunne samarbeide om dem.

Også Steffensen mener det beste er om sakene kan løses utenfor retten. Derfor oppfordrer hun dem som trenger det til å ta kontakt.

– Absolutt. De er hjertelig velkomne på familievernkontoret, sier hun.

Psykolog: – Kan oppleves krevende for de fleste barn

Eir Torvik er psykolog og har også forsket på de sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker.

Hun sier at det i saker der omsorgsforholdene er bekymringsfulle for barnet, er gode grunner til at retten bør behandle barnefordelingssakene.

Ellers er det beste hvis sakene behandles på lavere nivå, mener hun.

– Prosessen er veldig krevende for både barn og voksne. Det blir en større gransking og utredning av foreldrene, som strekker seg inn i privatlivet, sier Torvik.

Og legger til:

– Dette er sårbare temaer for de fleste, og barna selv må også uttale seg til en dommer eller en sakkyndig, hvis de er over en viss alder. Det kan oppleves krevende for de fleste barn.