I en tid der egenberedskap er i vinden, mener Bjørn Egeland (73) at flere bør vurdere kanin som en del av selvforsyningen.
– Det burde vært mer oppmerksomhet rundt det. Jeg ser at høns og egg får mye fokus, men ikke kanin. Kanin har jo fått betegnelsen krigsmat, sier han.
Egeland driver med kaninoppdrett. Det har han gjort siden 1960.
Han avler dem, stiller dem ut, bruker møkka som gjødsel og får kjøtt på bordet.
-
Bjørn Egeland
- Redaktør for Tidsskrift for kaninavl
Kaninhold med nytteverdi
Egeland mener at nordmenn må se på kaninen som mer enn kun et kjæledyr.
– De må ha en annen innstilling. Melka vokser ikke på trær, og det gjør ikke kjøtt heller. Har du egne dyr så vet du at de har levd et godt liv, spist god mat og ikke blitt gitt noen ekstra medisiner, sier Egeland.
Roger Lie er leder i Haugaland Kaninalslag og engasjerer seg via Nationen for at flere nordmenn skal holde kaniner til kjøttproduksjon.
– Egenberedskap er kjempeviktig, også fordi krig andre steder kan ramme oss indirekte, sier Lie.
-
Roger Lie
- leder for Haugaland Kaninalslag
Norge er bare 35 prosent selvforsynt, ifølge Nibio. Dermed mener Lie at det er verdifullt at folk produserer mer selv.
– Det å ha litt poteter, grønnsaker, en kanin og ei høne i hagen vil gi en økt beredskap, sier han.
– En lagrer jo kanskje vann under kjellertrappa, så hvorfor ikke ha proteiner i hagen?
Roger Lie har drevet med kaninoppdrett siden 2015.
Foto: Hedda Solbakken / NRK
Lie håper ikke det blir krig men han tror at en stopp i forsyningskjeden vil kunne få folk til å tenke på kanin som et matprodukt.
Statssekretær Hanne Berit Brekken i Landbruks- og matdepartementet mener at egen matproduksjon kun vil utgjøre en begrenset del av totalberedskapen, men at interessen og kunnskapen om matproduksjon også har en beredskapseffekt.
I garasjen har Bjørn Egeland kaniner. I tillegg slipper han de ut på dagen og gir de grønt fra hagen.
Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK
Økt interesse
Haugaland Kaninalslag har fått flere hendvendelser de siste årene om å bruke kanin til kjøttproduksjon.
Klubben har per i dag 20 medlemmer. Av disse driver halvparten med kanin helt eller delvis for kjøtt.
-
Gunnar Holmsen / Nasjonal biblioteket
Husholdninger og kaniner
Det var vanlig for høytstående familier å ha kaniner hjemme som matauk.
Flere forsvarsmenn var blant disse som hadde kanin til kjøttproduksjon.
Det var først da verdenskrigene kom at det ble populært for flere.
Medlemstallene i kaninavlsforbundet som var på få hundretallsmedlemmer økte til 4500 under første verdenskrig og steg igjen til 5500 under andre verdenskrig.
Kilde: Nasjonalbiblioteket
-
NTB
Holde kanin som matauk
Under 2. verdenskrig var det rasjonering på nesten alle forbruksvarer. Folk ble derfor oppfinnsomme, som å bruke kålrabi som pålegg og holde kaniner som matauk.
Kilde: Norsk tradisjonsmat
-
Scanpix / NTB scanpix
Thorvald Stoltenberg
Thorvald Stoltenberg var en av mange som var medlem av Kaninavlsforeningen under krigsårene. Han alte opp kaniner og slaktet de selv.
Kilde: Stavanger Aftenblad
-
Anniken Kinstad / NRK
Populært i Europa
Selv om nordmenn fikk nok av kanin under krigen, er kaninkjøtt vanlig i Sør-Europa. Totalt representerer kaninproduksjonen i EU 1,6 milliarder euro hvert år.
Det er mer vanlig å spise kanin sin middagsmat.
Blant annet som en variasjon av den spanske nasjonalretten Paella.
Kilde: Gardsdrift
På landsbasis sier Lie at flere kaninavlsklubber har merket en økt interesse for å ha kaniner til matproduksjon.
Norges Kaninavlsforbund har fått 30 nye medlemmer i løpet av det siste året, og er nå rundt 400 medlemmer.
Lie mener at det har vært en tydelig oppgang etter at Ukraina ble invadert av Russland.
– Jeg tror folk har fått en høyere bevissthet rundt dette med matsikkerhet, at det er krig verden og at forsyningslinjene kan stoppe opp, sier han.
– Ingen god måte å produsere mat på
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker ikke at folk skal starte med kaninavl til matproduksjon.
-
Åshild Roaldset
- Daglig leder og veterinær for Dyrebeskyttelsen Norge
Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær for Dyrebeskyttelsen Norge, mener at å holde kaniner heller ikke er den beste måten å produsere mat på.
– Hvis man tenker matauk i egen hage, så får man mer ut av hagen sin hvis man dyrker grønnsaker, sier hun.
Roaldset mener at kjøttproduksjon er lite effektivt – og at kaninene konkurrerer med mennesker om mat, som korn, hvete og havre.
– Man kan ivareta det kjøttbehovet enkelte har, men det er ikke nødvendigvis en god måte å produsere mat på, sier hun.
Lederen av kaninalslaget peker på at det samme gjelder fjørfe, som trenger korn og mais.
I Norge er det ingen forskriftskrav som sier nøyaktig hvor stor plass kaniner skal ha, men dyrevelferdsloven krever at levemiljøet skal gi muligheter for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.
Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK
Bekymret for kaninvelferden
Dyrebeskyttelsen Norge frykter at kaniner vil bli holdt i små bur, at hunnkaninene blir fødemaskiner og at folk ikke avliver dyrene i tråd med gjeldene lov og forskrift.
– Vi tror ikke at dyrevelferden kommer høyt nok opp på agendaen hvis man holder kanin med tanke på å spise den til middag, sier Roaldset.
Lie er uenig i at dyrevelferden ikke vil bli oppholdt.
– Jeg tenker at ethvert dyr som finner et hjem i norske hjem, har det bedre enn i den norske industrien, sier han.
Mattilsynet tror at det er mulig å kombinere god dyrevelferd med småskala kjøttproduksjon av kanin i hjemmet.
-
Gunn Kristin Osaland
- Seksjonssjef produksjonsdyr sør, i tilsynsdivisjon landdyr og slakteri i Mattilsynet.
– Dersom dyrevelferdsloven og veiledning for hold av kanin etterleves, og de avlives på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte i henhold til gjeldene regelverk, sier Gunn Kristin Osaland.
Publisert