De fleste av oss mener at det er galt \u00e5 kj\u00f8re for fort. Likevel hender det at vi kj\u00f8rer over fartsgrensen. Hvordan henger det sammen?<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/b> Av Rita Helen Aarvold, prosjektleder for Statens vegvesens nasjonale fartskampanje.<\/em><\/span>\n<\/p>\n Gjennom mitt arbeid med trafikksikkerhet m\u00f8ter jeg ofte mennesker som er opptatt av trygg ferdsel, tar ansvar i trafikken og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det rette. De fleste vet at fart \u00f8ker risikoen for ulykker. De fleste vet at det ikke er lov \u00e5 kj\u00f8re over fartsgrensen.\n<\/p>\n Jeg tror forklaringen er enklere enn mange tror: Vi kaller det ikke \u00e5 kj\u00f8re for fort n\u00e5r vi gj\u00f8r det selv. \u00abFor fort\u00bb er de andre. Det er de andre som r\u00e5kj\u00f8rer. Som mister f\u00f8rerkortet. Som havner p\u00e5 avisforsidene. Det er de andre \u2013 de som kj\u00f8rer 120 i en 80-sone.\n<\/p>\n Vi selv? Vi ligger bare litt over. Vi f\u00f8lger flyten. Vi har kontroll. Vi skal bare rekke ferga, m\u00f8tet eller barnehagen.<\/p>\n P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi skapt et skille mellom \u00abordentlig fartskj\u00f8ring\u00bb og de sm\u00e5 overskridelsene vi oppfatter som normale.\n<\/p>\n Men trafikksikkerheten skiller ikke mellom disse forklaringene. Den p\u00e5virkes av fart.\n<\/p>\n Fart p\u00e5virker hvor langt bilen beveger seg f\u00f8r vi rekker \u00e5 reagere. Fart p\u00e5virker bremselengden. Fart p\u00e5virker kreftene som utl\u00f8ses dersom noe g\u00e5r galt.\n<\/p>\n Og trafikken er full av situasjoner ingen av oss kontrollerer. Et barn som plutselig kommer l\u00f8pende ut i veien. En bil som br\u00e5bremser foran oss. Et glatt parti i skyggen. Da er marginene avgj\u00f8rende.\n<\/p>\n Vi mennesker er sosiale vesener. Vi p\u00e5virkes av det vi tror andre gj\u00f8r. Hvis vi tror at de fleste kj\u00f8rer litt over fartsgrensen, blir det lettere \u00e5 gj\u00f8re det samme selv. Hvis vi tror at alle forventer at vi skal \u00abholde flyten\u00bb, \u00f8ker presset til \u00e5 f\u00f8lge etter.<\/p>\n Problemet er at slike forestillinger ikke alltid stemmer med virkeligheten.\n<\/p>\n Statens vegvesens fartsm\u00e5linger viser at stadig flere overholder fartsgrensene. Flertallet av norske bilf\u00f8rere kj\u00f8rer faktisk lovlig.\n<\/p>\n For n\u00e5r vi sier at \u00aballe kj\u00f8rer jo litt for fort\u00bb, s\u00e5 bidrar vi til \u00e5 normalisere en atferd som i realiteten er mindre utbredt enn mange tror. Vi gj\u00f8r regelbruddet til normen. Og normer er sterke. De p\u00e5virker hvordan vi tenker, hva vi aksepterer og hvilke valg vi tar.\n<\/p>\n Derfor mener jeg at vi m\u00e5 endre samtalen om fart.\n<\/p>\n Ikke fordi folk flest er uansvarlige. Tvert imot. De fleste \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re trygge sj\u00e5f\u00f8rer. De fleste \u00f8nsker ikke \u00e5 sette andre i fare. De \u00f8nsker at alle skal komme fram uten alvorlige ulykker.<\/p>\n Men vi m\u00e5 slutte \u00e5 snakke som om fart bare handler om r\u00e5kj\u00f8rere. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 tro at \u00aballe andre\u00bb kj\u00f8rer for fort. I stedet m\u00e5 vi l\u00f8fte fram det som allerede er p\u00e5 vei til \u00e5 bli normalen: At gode sj\u00e5f\u00f8rer holder fartsgrensen, tar ansvar og skaper trygghet rundt seg<\/em>.\n<\/p>\n For n\u00e5r flere ser at dette er det vanlige, blir det ogs\u00e5 lettere \u00e5 gj\u00f8re det selv. Det er slik normer virker. Og det er slik varig endring skapes.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nLikevel skjer det<\/h4>\n
Men dette handler ikke bare om risiko. Den handler ogs\u00e5 om normer<\/h4>\n
Det er en viktig p\u00e5minnelse<\/h4>\n