\u00c5rets manetsesong er i full gang. Hele kysten fra Skagerrak og nord til Bergen melder om observasjoner av brennmaneter.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Den \u00e5rlige oppblomstringen av maneter er kommet. I tillegg til brennmaneter som er kommet til kysten i s\u00f8r og kryper nordover, det er rapportert om mye glassmanet og korsmanet utenfor M\u00f8re og Romsdal.\n<\/p>\n \u2013 Vi har allerede f\u00e5tt inn noen observasjoner av maneter, og \u00f8nsker enda flere, sier havforsker Tone Falkenhaug i Havforskningsinstituttet til NTB.\n<\/p>\n Hun sier at det er normalt at det er oppblomstring enkelte \u00e5r. Det styres blant annet av str\u00f8mmer og vindretninger.\n<\/p>\n \nManeter engasjerer. N\u00e5 kan man melde inn observasjoner ved \u00e5 telle og ta bilder.<\/p>\n \u2013 Sommeren er h\u00f8ytid for folkeforskning. Enten du ser p\u00e5 maneter, krepsdyr eller fisk, kan du registrere dette hos Havforskningsinstituttet og forskningsstedet Dugnad for havet.\n<\/p>\n De ekstra ivrige kan f\u00f8lge med og registrere manetene der de er ved \u00e5 telle maneter enten daglig, ukentlig eller m\u00e5nedlig.\n<\/p>\n \u2013 Da kan man se endringene over tid. Vi er avhengig av at publikum hjelper oss med sine observasjoner. P\u00e5 den m\u00e5ten kan alle f\u00f8lge med p\u00e5 hvor manetene dukker opp.\n<\/p>\n Maneter er rovdyr og spiser sm\u00e5 dyreplankton som for eksempel hoppekreps. Samtidig er maneten nyttig for enkelte fiskeyngel som har et beskyttende slimlag. Sm\u00e5 hvittingbarn og hestmakrell kan gjemme seg blant tentaklene uten \u00e5 ta skade.\n<\/p>\n \nDen vakre bl\u00e5 brennmaneten kan variere mye i fargen. Den g\u00e5r helt fra m\u00f8rk lilla, m\u00f8rke bl\u00e5 og lysere.<\/p>\n \u2013 Bl\u00e5 brennmanet er vanligst langs kysten av S\u00f8r-Norge, men kan forekomme sporadisk langs hele kysten helt nord til Barentshavet, sier Falkenhaug.\n<\/p>\n Den bl\u00e5 brennmaneten er mer varmekj\u00e6r enn den r\u00f8de. For kanskje 20 \u00e5r siden var de bl\u00e5 manetene sjeldne. Men de har \u00f8kt de siste ti \u00e5rene. I noen sesonger dominerer de, akkurat som i \u00e5r. Mengden har \u00f8kt i takt med med den stigende havtemperaturen.\n<\/p>\n \u2013 Det er ikke gjort studier om hvilke type maneter som brenner mest. Men de er nok noenlunde sterke, og giftstoffet i de to manetartene er omtrent likt. Den bl\u00e5 er mindre og har ogs\u00e5 f\u00e6rre brenntr\u00e5der enn de r\u00f8de, sier eksperten.\n<\/p>\n \u2013 Siden de r\u00f8de er st\u00f8rre, er kanskje risikoen likevel st\u00f8rre, legge hun til.\n<\/p>\n Brenner du deg, er r\u00e5det \u00e5 vaske med sj\u00f8vann. Ikke bruk ferskvann og ikke gni. Man kan eventuelt holde det brente omr\u00e5de i varmt vann eller i en varm dusj i 45 varmegrader.<\/p>\n \nDet er ogs\u00e5 to glassmaneter utenfor kysten v\u00e5r. Det er vanlig glassmanet og korsmanet.\n<\/p>\n \u2013 Disse to artene kan lett forveksles ved f\u00f8rste \u00f8yekast. For \u00e5 kjenne arten igjen, kan man se p\u00e5 gonadene. Hos glassmaneten er de ringformede, mens hos korsmaneten er de korsformede, sier Falkenhaug.\n<\/p>\n Maneten er i stor grad prisgitt v\u00e6r og vind med tanke p\u00e5 hvor de havner. De liker seg best i kaldt vann.\n<\/p>\n \u2013 N\u00e5r de likevel opptrer i overflaten, er det fordi str\u00f8mmen tar dem med seg og ofte stuer dem sammen bak nes, i bukter og i havnebasseng.\n<\/p>\n En r\u00f8d brennmanet kan bli opptil 2 meter i diameter og ha 30 meter lange tr\u00e5der.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nI en tentakel<\/h2>\n
Like vondt<\/h2>\n
Manet med kors<\/h2>\n