Heteb\u00f8lgen biter seg fast b\u00e5de i Norge og Europa. Nordmenn med lav inntekt, trange boliger og utend\u00f8rsarbeid er mest s\u00e5rbare i varmen, viser ny forskning.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Mange kan skru p\u00e5 klimaanlegget eller kj\u00f8re til hytta for \u00e5 s\u00f8ke ly for varmen, men denne luksusen kan ikke alle unne seg.\n<\/p>\n En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at personer med lav inntekt, d\u00e5rlige leieforhold og ugunstige levek\u00e5r rammes hardere n\u00e5r temperaturen kryper oppover. Forskningen bygger p\u00e5 76 studier fra ti ulike land, deriblant to studier fra Norge, publisert mellom 2015 og 2025.\n<\/p>\n \nTiril Cecilie Borge er en av forskerne bak rapporten. Hun forklarer at varme ser ut til \u00e5 forsterke forskjeller som allerede eksisterer, og at dem som har minst fra f\u00f8r b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske, personlige og sosiale ressurser, er dem som rammes hardest.\n<\/p>\n Professor i sosiologi Terje Andreas Eikemo ved NTNU er klar p\u00e5 at varmen ikke bare er et v\u00e6rfenomen, men ogs\u00e5 et sosialt fenomen. Han leder forskningssenteret Centre for Health Equity Analytics (CHAIN) og har jobbet mye med sosial ulikhet og helse.<\/p>\n \u2013 Heteb\u00f8lger rammer sosialt skjevt fordi folk har ulik mulighet til \u00e5 beskytte seg, skriver Eikemo i en e-post til NTB.\n<\/p>\n Noen kan skjerme seg med hjemmekontor, kj\u00f8ling eller gr\u00f8nne omr\u00e5der, forklarer han videre. Andre har fysisk arbeid, trange boliger og f\u00e6rre muligheter til \u00e5 unnslippe varmen. Ved fysisk arbeid produserer kroppen dessuten mer varme, samtidig som det kan bli vanskeligere \u00e5 kvitte seg med den.\n<\/p>\n Borge ved FHI p\u00e5peker at \u00f8konomi alene ikke forklarer alt.\n<\/p>\n \u2013 I de studiene som tok hensyn til for eksempel bystruktur, gr\u00f8ntomr\u00e5der og boligforhold i analysene, forklarte rene sosio\u00f8konomiske forskjeller mindre. Dette peker p\u00e5 at det sjelden er \u00e9n enkelt \u00e5rsak, men samspillet mellom flere forhold, som avgj\u00f8r, skriver hun i en e-post til NTB.\n<\/p>\n \nNorske hus er gjerne bygget for \u00e5 holde varmen inne og kulden ute. Siden slutten av 1960-tallet ble det vanlig \u00e5 isolere husene med mineralull. Denne typen isolasjon er ikke like god til \u00e5 stenge varmen ute som for eksempel isolasjon av trefiber eller cellulose, bemerket arkitekt og kunstner Armelle Breuil i tidsskriftet Arkitektur i 2025.<\/p>\n I sommer rapporterer b\u00e5de Elkj\u00f8p og Obs Bygg om at flere kj\u00f8per klimaanlegg og vifter i \u00e5r. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart med tanke p\u00e5 temperaturer over 30 grader flere steder i landet. Men for husholdninger med stram \u00f8konomi, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til slikt, if\u00f8lge rapporten til FHI.\n<\/p>\n \nRapporten peker p\u00e5 at eldre er blant de mest s\u00e5rbare for temperatursvingninger, og s\u00e6rlig personer med demens, hjerte- og karsykdommer eller andre underliggende helseproblemer. Det samme gjelder innvandrere, fordi spr\u00e5kbarrierer og lav digital kompetanse kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 motta og forst\u00e5 varsler og annen viktig informasjon fra myndighetene.\n<\/p>\n Kvinner i omsorgsyrker kan bli n\u00f8dt til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv i varmen samtidig som de h\u00e5ndterer barn, eldre eller syke.\n<\/p>\n \u2013 Personer i bygg og anlegg, renhold, transport, servering, helse og omsorg kan ha mindre kontroll over pauser, tempo, bekledning og tilgang til kj\u00f8lige rom, forklarer Eikemo.\n<\/p>\n \nHan presiserer at varme kan forsterkes i tettbygde byomr\u00e5der. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) gir Eikemo st\u00f8tte i p\u00e5standen.<\/p>\n Forsker Maria Korkou ved Nina forklarer at mennesker med lav inntekt ofte bor i omr\u00e5der med lite vegetasjon og lav tredekning.\n<\/p>\n \u2013 I tillegg bor de gjerne i eldre boliger, ofte av betong og andre materialer som absorberer varme. De har ogs\u00e5 mye asfalt rundt seg, sier Korkou til NTB.\n<\/p>\n Dette gj\u00f8r at enkelte deler av byen fungerer som s\u00e5kalte varme\u00f8yer. Det vil si at overflatene lagrer varme gjennom dagen og slipper den langsomt ut igjen. Resultatet kan bli h\u00f8ye temperaturer som varer lenge, ogs\u00e5 etter at solen har g\u00e5tt ned.\n<\/p>\n \u2013 En bolig som blir sv\u00e6rt varm p\u00e5 dagtid og ikke kj\u00f8les ned om natten, gir kroppen d\u00e5rligere mulighet til \u00e5 hente seg inn, forklarer Eikemo.\n<\/p>\n If\u00f8lge Nina-rapporten gjelder dette sentrale deler av Oslo, kystomr\u00e5dene rundt Frogner og Sk\u00f8yen samt Stovner, og industriomr\u00e5dene n\u00e6r Alna og Haugenstua.<\/p>\n Personer med lav inntekt og utdanning har ogs\u00e5 gjerne d\u00e5rlig tilgang til hager, parker og andre steder der det er mer skygge og lavere temperatur. Dermed har de f\u00e6rre muligheter til \u00e5 beskytte seg mot varmen, sl\u00e5r rapporten fast.\n<\/p>\n Byr\u00e5d for milj\u00f8 og samferdsel i Oslo, Marit Vea (V) er enig i at varmebelastningen i Oslo er ujevnt fordelt og p\u00e5peker at tr\u00e6r og vegetasjon er blant de mest effektive tiltakene.\n<\/p>\n \u2013N\u00e5 kan vi m\u00e5lrette tiltak der de gj\u00f8r mest nytte \u2013 for eksempel mer tr\u00e6r, skygge og kj\u00f8lende l\u00f8sninger i skoleg\u00e5rder og n\u00e6rmilj\u00f8. \u00c5 gj\u00f8re Oslo fysisk gr\u00f8nnere er en av byr\u00e5dets viktigste prioriteringer. Parkgater er et godt eksempel p\u00e5 hvordan bymilj\u00f8er b\u00e5de kan bli gr\u00f8nnere, hyggeligere og svalere, og vi er godt i gang med \u00e5 gj\u00f8re byen gr\u00f8nnere.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nRammer sosialt skjevt<\/h2>\n
Et land bygget for kulde<\/h2>\n
Disse sliter mest i varmen<\/h2>\n
Varme\u00f8yer i Oslo<\/h2>\n