Flere av de 400 evakuerte trengte noen \u00e5 snakke med etter brannkatastrofen i Krokstadelva. \u2013 \u00c5 miste et hjem er \u00e5 miste minner og deler av sin egen historie, sier psykologspesialist.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 Mennesker h\u00e5ndterer kriser p\u00e5 ulike m\u00e5ter, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup ved Klinikk for krisepsykologi til NTB.\n<\/p>\n Hvordan man reagerer, avhenger av hva man har opplevd, hvordan man er rammet, og hvilken st\u00f8tte man har rundt seg. Noen kjenner p\u00e5 sterk uro og fortvilelse, mens andre f\u00f8ler seg numne eller opplever det hele som uvirkelig, forklarer Djup.\n<\/p>\n \n\u2013 Det finnes ingen riktig m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5, noe b\u00e5de de rammede selv og omgivelsene rundt kan ha nytte av \u00e5 vite om.\n<\/p>\n If\u00f8lge Djup kan enkelte ha stort behov for \u00e5 snakke om det som har hendt for \u00e5 sortere i hendelsesforl\u00f8pet, forst\u00e5 hva som skjedde, eller lufte f\u00f8lelsene sammen med andre.<\/p>\n \u2013 Andre kan ha mer nytte av at andre setter ord p\u00e5 hendelsen og normaliserer noen av de reaksjonene som de kanskje kjenner p\u00e5 n\u00e5, sier Djup.\n<\/p>\n \nFolk som er rammet av slike tragedier, lurer ofte p\u00e5 hvordan det p\u00e5virker barna deres at de selv er, eller har v\u00e6rt, redde og sterkt ber\u00f8rt, p\u00e5peker Djup.\n<\/p>\n \u2013 Barna har kanskje aldri sett foreldrene sine s\u00e5 redde, oppr\u00f8rte eller triste.\n<\/p>\n Psykologspesialisten forklarer at barn t\u00e5ler \u00e5 se foreldrene reagere hvis de f\u00e5r hjelp til \u00e5 forst\u00e5 hvorfor, og ikke minst forsikringer om at foreldrene vil t\u00e5le dette og at de f\u00e5r hjelp.\n<\/p>\n \u2013 Faktisk kan det v\u00e6re fint for barna \u00e5 vite at foreldrene ogs\u00e5 kjenner p\u00e5 sinne, frykt eller sorg, for da kan barnas egne f\u00f8lelser bli mer meningsfulle og gyldige for dem, sier hun.<\/p>\n \nB\u00e5de barn og voksne kan ha d\u00e5rlig samvittighet og klandre seg selv for hvordan de reagerte, eller for at de ikke gjorde nok.\n<\/p>\n \u2013 Barn kan eksempelvis v\u00e6re redde for \u00e5 sove alene og trenge forsikringer og n\u00e6rhet til sine n\u00e6rmeste. De kan ha bilder i hodet, mareritt om natten og frykte at noe alvorlig kan skje igjen.\n<\/p>\n Barn vil trenge hjelp og tid til \u00e5 forst\u00e5 at det ikke er deres feil, at de er trygge n\u00e5, og at de ikke er alene.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nSette ord p\u00e5 hendelsen<\/h2>\n
Hvordan p\u00e5virker det barna?<\/h2>\n
Frykte at noe alvorlig kan skje<\/h2>\n