Tirsdag er det 60 \u00e5r siden Esso boret den f\u00f8rste br\u00f8nnen p\u00e5 norsk sokkel. Noen \u00e5r senere ble oljen funnet, og oljeeventyret var i gang.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Klokken 8.20 den 19. juli 1966 startet leteriggen Ocean Traveler boringen i Nordsj\u00f8en. Det tok 80 d\u00f8gn \u00e5 bore ned til 3015 meters dybde. Br\u00f8nnen var tom, men arbeidet var ikke bortkastet.\n<\/p>\n Boringen viste nemlig at geologien i Nordsj\u00f8en lignet den i Nederland, der det allerede var funnet store naturgassfelt. Det ga nytt h\u00e5p og beviste at det var mulig \u00e5 bore i den v\u00e6rharde Nordsj\u00f8en, skriver Sokkeldirektoratet i en artikkel.\n<\/p>\n Da Balder-feltet ble oppdaget i 1967, ble det konkludert med at feltet neppe kunne v\u00e6re l\u00f8nnsomt, og det ble ikke bygget ut f\u00f8r 30 \u00e5r senere. Imidlertid ble det jublet lille julaften 1969, da funnet av Ekofisk ble kunngjort. Det er det st\u00f8rste oljefeltet noensinne funnet til havs, if\u00f8lge oljefondet.\n<\/p>\n \n\u2013 Inntektene fra olje og gass har hatt en helt monumental betydning for norsk \u00f8konomi, sier professor i \u00f8konomisk historie Einar Lie ved Universitetet i Oslo til NTB.<\/p>\n Han forklarer at inntektene fra olje- og gassindustrien kom tidlig, og at det hele veien har v\u00e6rt et overskuddsforetak for staten. S\u00e6rlig oljeprishoppet 1973 ga utsikter til at Norge kom til \u00e5 tjene store penger, p\u00e5 tross av at det var dyrt \u00e5 utvinne langt til havs i Nordsj\u00f8en.\n<\/p>\n \u2013 Det begynte \u00e5 p\u00e5virke offentlig pengebruk, lovgivning, og det begynte \u00e5 prege samfunnet ganske kraftig, sier Lie.\n<\/p>\n Over 200.000 jobber innen petroleumsn\u00e6ringen i Norge i dag. Det tilsvarer rundt 10 prosent av ansatte i privat sektor, if\u00f8lge Sokkeldirektoratet. Equinor, tidligere Statoil, er landets st\u00f8rste bedrift.\n<\/p>\n Lie sier tradisjonell industri trolig hadde v\u00e6rt st\u00f8rre dersom man ikke hadde hatt oljeindustrien og alle sidevirkningene av denne.\n<\/p>\n \nDe f\u00f8rste oljeinntektene kom i 1971. Samtidig fortsatte debatten om hvordan n\u00e6ringen skulle reguleres og inntektene forvaltes. Tempoutvalget foreslo i 1983 \u00e5 etablere et fond, og de f\u00f8rste pengene ble overf\u00f8rt i 1996.<\/p>\n Oljefondet i dag er p\u00e5 22.000 milliarder kroner, og \u00e5rets statsbudsjett henter 456,8 milliarder kroner av dette for \u00e5 dekke underskuddet. Budsjettet som helhet er p\u00e5 rundt 2200 milliarder kroner.\n<\/p>\n \u2013 Det er s\u00e6rlig etter tusen\u00e5rsskiftet med mye h\u00f8yere oljepriser at landet virkelig har blitt grunnrikt og med et kjempestort fond som gj\u00f8r at den norske offentlige \u00f8konomien er ekstremt sterk og litt us\u00e5rbar. Man har hatt en utvikling p\u00e5 veldig, veldig mange omr\u00e5der som er dypt influert av olje\u00f8konomien, sier Lie.\n<\/p>\n Han viser blant annet til at Norge har kunnet beholde en del velferdsordninger som andre land har kuttet, ogs\u00e5 i Skandinavia.\n<\/p>\n \u2013 Innflytelsen av oljeinntektene p\u00e5 det som begynte for 60 \u00e5r siden, er veldig stor og mangegrenet og egentlig vanskelig \u00e5 overskue fordi virkningene har v\u00e6rt s\u00e5 omfattende p\u00e5 s\u00e5 mange omr\u00e5der samtidig, sier Lie.\n<\/p>\n Uten oljeinntektene tror han norsk \u00f8konomi hadde hatt lavere inntekter og v\u00e6rt litt mindre avansert enn den svenske, selv om Norge har bedre alderspensjoner og bedre sykel\u00f8nnsordning.<\/p>\n \u2013 Men det er all grunn til \u00e5 tro at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5. Og det er klart man lever godt i Sverige og Danmark ogs\u00e5.\n<\/p>\n \nProduksjonen av olje og gass steg raskt og mye i 1980- og 1990-\u00e5rene, f\u00f8r den n\u00e5dde en topp i 2004 og deretter flatet ut. Framtidsutsiktene fra Sokkeldirektoratet viser at produksjonen kommer til \u00e5 falle de kommende \u00e5rene, mot en halvering eller mer i 2050.\n<\/p>\n \u2013 Oljeeventyret som utvinningshistorie, alts\u00e5 leting, produksjon og utvinning, der er vi nok over toppen. Det er jo en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om man skal fortsette \u00e5 lete og bygge ut nye felt, og det har jo med klimapolitikk \u00e5 gj\u00f8re, sier Lie.\n<\/p>\n Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap) slo i vinter fast at oljeletingen skal fortsette, og har oppnevnt en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan staten skal forholde seg til redusert oljeproduksjon. Enkelte partier har ment man ikke b\u00f8r lete etter nye felt, siden produksjonen b\u00f8r stanses.\n<\/p>\n I 1970- og 1980-\u00e5rene ble det funnet flere veldig store felt med olje og gass i Nordsj\u00f8en. Siden da har produksjonen i st\u00f8rre grad blitt spredt over flere og mindre felt.<\/p>\n \nLie viser til at oljefondet i dag i st\u00f8rre grad best\u00e5r av aksjeinvesteringer enn oljepenger. I fjor utgjorde oljeinntektene rundt 5000 milliarder kroner, mens aksjeverdiene var n\u00e6r tre ganger st\u00f8rre.\n<\/p>\n \u2013 Vi blir rikere og rikere p\u00e5 summen av gammel inntekt fra olje og fortjeneste p\u00e5 b\u00f8rsen. Men faller det, s\u00e5 vil vi oppleve dramatiske tider og slutt p\u00e5 oljerikdommens tid, sier Lie.\n<\/p>\n Han kaller det en glidende overgang fra oljeutvinningens tidsalder til oljerikdom.\n<\/p>\n \u2013 Vi ser en nedside av den f\u00f8rste, men akkurat hvor vi er i den andre, det vet vi ikke, og det vil bestemmes etter hvert som tiden og utviklingen g\u00e5r, og verdiene endrer seg p\u00e5 b\u00f8rsene hvor fondets midler er plassert.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\nStor betydning<\/h2>\n
Annen \u00f8konomi<\/h2>\n
Over toppen<\/h2>\n
Fra olje til aksjer<\/h2>\n