Store omr\u00e5der med gr\u00e5 og tilsynelatende d\u00f8d lyng har de siste ukene vekket oppsikt p\u00e5 Haugalandet. Fenomenet er synlig blant annet p\u00e5 Karm\u00f8y og i Tysv\u00e6r, og forskere mener \u00e5rsaken ligger flere m\u00e5neder tilbake i tid \u2013 til vinterens kulde og t\u00f8rke.<\/strong>\n<\/p>\n Natur:<\/b> If\u00f8lge forskere ved Norsk institutt for bio\u00f8konomi (NIBIO) og Lyngheisenteret skyldes skadene s\u00e5kalt vintert\u00f8rke.\n<\/p>\n I perioder med barfrost, lite nedb\u00f8r og sterk vintersol fortsetter den vintergr\u00f8nne r\u00f8sslyngen \u00e5 fordampe vann gjennom bladene. Samtidig er bakken frossen, slik at r\u00f8ttene ikke klarer \u00e5 ta opp nytt vann. Resultatet er at plantene t\u00f8rker ut og i mange tilfeller d\u00f8r.\n<\/p>\n Forskerne opplyser at lyng som er s\u00f8lvgr\u00e5 i alle plantedeler og t\u00f8rr helt inn til stammen, normalt er d\u00f8d.\n<\/p>\n Litt t\u00f8rkeskader forekommer nesten hvert \u00e5r, men i \u00e5r er omfanget langt st\u00f8rre enn vanlig flere steder langs Vestlandskysten.<\/p>\n Fagmilj\u00f8ene beskriver \u00e5rets skadeomfang som det st\u00f8rste p\u00e5 flere \u00e5r. Sist en tilsvarende situasjon oppsto var etter den ekstreme vintert\u00f8rken i 2014, men \u00e5rets skader er mer utbredt ogs\u00e5 lenger s\u00f8r p\u00e5 Vestlandet.\n<\/p>\n Den d\u00f8de lyngen er ikke bare et naturproblem. Store mengder t\u00f8rr r\u00f8sslyng fungerer som lett antennelig brensel.\n<\/p>\n Brannmyndigheter har allerede advart om at kombinasjonen av t\u00f8rr lyng, sol, lav luftfuktighet og vind kan gi betydelig \u00f8kt fare for lyng- og utmarksbranner.\n<\/p>\n R\u00f8sslyngheiene p\u00e5 Haugalandet er en del av den s\u00e6rpregede kystlyngheia \u2013 en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5. Lyngheiene er skapt gjennom flere tusen \u00e5r med beiting og kontrollert lyngbrenning, og er viktige b\u00e5de for biologisk mangfold og som vinterbeite for husdyr.\n<\/p>\n Forskning viser ogs\u00e5 at ung og godt skj\u00f8ttet lyng t\u00e5ler t\u00f8rke bedre enn gammel lyng. Derfor mener forskerne at aktiv skj\u00f8tsel, blant annet kontrollert lyngsviing og beiting, kan gj\u00f8re lyngheiene mer robuste mot framtidige perioder med ekstremv\u00e6r og samtidig redusere risikoen for store lyngbranner.<\/p>\n<\/p><\/div>\nSt\u00f8rre omfang enn normalt<\/h4>\n
Kan \u00f8ke brannfaren<\/h4>\n
Viktig naturtype langs kysten<\/h4>\n