Bokh\u00f8sten er i vente, og de f\u00f8rste b\u00f8kene p\u00e5 h\u00f8stlistene er allerede \u00e5 finne i bokhandlene. En av sesongens debutanter er Berit Nordgarden.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Hun er virksomhetsarkitekt av yrke, og skrivedr\u00f8mmen virket i \u00e5revis uendelig fjern.\n<\/p>\n Men til h\u00f8sten skal hun snakke om debutromanen \u00abLockwoodgrensen\u00bb p\u00e5 forfattertreff p\u00e5 bibliotek i selskap med Edvard Hoem.\n<\/p>\n \u2013 Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 ramle av stolen da jeg s\u00e5 hvilke andre som skulle v\u00e6re med, sier Berit Nordgarden og medgir at hun tidligere tenkte p\u00e5 forfattere som \u00aben egen divisjon av menneskeheten\u00bb.\n<\/p>\n \u2013 Forlaget kaller meg forfatter. Det gj\u00f8r ikke jeg.<\/p>\n \nDet var da Nordgarden (f. 1973) midt i livet reflekterte over hvor mange som tross alt skriver, og hvor mange b\u00f8ker som gis ut, at hun kom til at hun \u00abi alle fall kunne pr\u00f8ve\u00bb.\n<\/p>\n \u2013 Jeg tenkte jeg skulle skrive en barnebok, inspirert av alle historiene jeg diktet opp p\u00e5 sengekanten da barna var mindre. Jeg leste ikke b\u00f8ker for dem, men improviserte fram historier.\n<\/p>\n Hun meldte seg p\u00e5 et helgekurs i fortellerkunst \u00abfor \u00e5 gi meg selv et spark bak\u00bb, sier hun om oppstarten i 2022.\n<\/p>\n \u2013 Mandagen etter sto jeg opp klokken fem og begynte \u00e5 skrive.\n<\/p>\n \nDet gikk \u00abrett til venstre\u00bb og ble en helt annen type tekst enn det hun hadde tenkt, r\u00f8per hun: Langt fra en barnebok, selv om hovedkarakteren \u2013 en h\u00f8y, tynn fyr som heter Leonid \u2013 ble med fra en av sengekanthistoriene til \u00abLockwoodgrensen\u00bb.<\/p>\n Som utkommer n\u00e5 i juli og av forlaget kalles \u00aben eventyrlig spenningsroman, kunnskapsrik, fascinerende og herlig spekulativ\u00bb.\n<\/p>\n \u2013 Jeg ville bare skrive en bok som hadde alt, smiler hun skr\u00e5tt.\n<\/p>\n Hun fortsatte \u00e5 st\u00e5 opp s\u00e5 grytidlig hver morgen i tre \u00e5r for \u00e5 rekke over skrivedr\u00f8mmen i tillegg til familieliv og jobben som virksomhetsarkitekt. Underveis gjorde tidsklemmen henne utbrent.\n<\/p>\n \nDa gikk hun ned i 80 prosent stilling \u2013 og satt hver fredag det neste \u00e5ret en full arbeidsdag p\u00e5 Deichman Bj\u00f8rvika i Oslo og skrev videre.\n<\/p>\n \u2013 Jeg elsket de fredagene! Det var helt magisk. Jeg har evnen til \u00e5 leve meg inn i fantasien og mine egne dr\u00f8mmer, s\u00e5 jeg satt der i \u00e5tte timer i min egen boble. Hver dag n\u00e5r jeg kom ut, syntes den virkelige verden s\u00e5 merkelig. Og det var rart at bare jeg visste om det jeg hadde skrevet om, for det var s\u00e5 virkelig for meg.<\/p>\n Hun r\u00f8per at hun ikke la noen plan for bokens handling:\n<\/p>\n \u2013 Jeg hadde jo aldri skrevet en bok f\u00f8r, s\u00e5 jeg visste ikke helt hva jeg gikk til. Men det ble organisk og utforskende, og et veldig stort poeng for meg i prosessen: At jeg selv ikke visste hva som ville skje i historien. Da gledet jeg meg til \u00e5 finne det ut.\n<\/p>\n \nLeserne hennes f\u00e5r m\u00f8te Leonid, som bor p\u00e5 T\u00f8yen og er i 50-\u00e5rene. Han lever alene etter at faren, som var astrobiolog \u2013 slike som forsker p\u00e5 livets opprinnelse, utvikling og utbredelse i universet \u2013 forsvant i en flystyrt.\n<\/p>\n Nordgarden la en del av handlingen til Naturhistorisk museum og sier hun er veldig fascinert av naturvitenskapen. S\u00e5 er da ogs\u00e5 bokens antagonist en grensel\u00f8s biolog ved navn Evy, som i likhet med Leonid b\u00e6rer med seg trekk fra forfatteren selv.\n<\/p>\n \u2013 Det jeg ikke skj\u00f8nte da jeg begynte \u00e5 skrive, er hvor mye av deg selv du n\u00f8dvendigvis m\u00e5 putte inn i teksten. Den er formet av det du evner \u00e5 tenke fram, og dine egenskaper blir reflektert i karakterene dine. Det skj\u00f8nte jeg ikke f\u00f8r jeg var ferdig, tok en pause og leste gjennom p\u00e5 nytt, sier hun:<\/p>\n \u2013 B\u00e5de Leonid og Evy var meg, bare trukket ut til det ekstreme. Det gjorde det br\u00e5tt veldig personlig.\n<\/p>\n \nMen det aller skumleste er likevel dette, forteller hun NTB:\n<\/p>\n \u2013 At folk skal tenke at \u00aber det dette hun har brukt fire \u00e5r p\u00e5?\u00bb. Jeg har ikke hatt selvtillit og er egentlig litt livredd. Men s\u00e5 tenker jeg samtidig at jeg i ryggen har gjengen fra Oktober som er st\u00f8ttende. Og de antok boken jeg skrev.\n<\/p>\n Utrolig nok var dette det eneste forlaget hun ikke sendte manuset til. Fordi hun ans\u00e5 dem som \u00ablitt hvassere\u00bb, der de blant annet ga ut hennes favoritter som Dag Solstad, Karl Ove Knausg\u00e5rd og Ali Smith.\n<\/p>\n \u2013 Men s\u00e5 en kveld tenkte jeg: du blir jo ikke arrestert om jeg sender til dem, s\u00e5 det gjorde jeg. Dagen etter ringte en redakt\u00f8r derfra og ba meg ikke signere med noen andre f\u00f8r hun rakk \u00e5 lese gjennom hele manuset. Fire uker senere ble hun bedt til et m\u00f8te.<\/p>\n \u2013 Da l\u00e5 kontrakten p\u00e5 bordet.\n<\/p>\n \n\u00abLockwoodgrensen\u00bb er ute hos bokhandlene n\u00e5. Selv har forfatteren bak v\u00e6rt p\u00e5 Italia-ferie og skal rett tilbake for \u00e5 signere b\u00f8ker.\n<\/p>\n I ukene og m\u00e5nedene fremover skal hun v\u00e6re med p\u00e5 Oktober forlags h\u00f8stlansering, som er i august, og delta p\u00e5 forfattertreff som det med Hoem. Allerede er hun i gang med \u00e5 skrive neste bok, men medgir at hun m\u00e5 l\u00f8se tidsklemma f\u00f8rst.\n<\/p>\n \u2013 At jeg la meg klokken ni og sto opp klokken fem i tre-fire \u00e5r var ikke kjempeg\u00f8y for familien. S\u00e5 de er litt glad for at jeg lovet dem at dette er over. N\u00e5 m\u00e5 jeg finne andre tider for skrivingen.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\nTenkte barnebok<\/h2>\n
Tidsklemme kostet<\/h2>\n
Magiske fredager<\/h2>\n
Mer personlig<\/h2>\n
Skummelt<\/h2>\n
Lovet familien<\/h2>\n