{"id":14088,"date":"2026-08-02T16:50:51","date_gmt":"2026-08-02T16:50:51","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=14088"},"modified":"2026-08-02T16:50:51","modified_gmt":"2026-08-02T16:50:51","slug":"den-perfekte-stormen-og-europas-farlige-selvbedrag-radio-stavanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=14088","title":{"rendered":"Den perfekte stormen \u2013 og Europas farlige selvbedrag \u2013 Radio Stavanger"},"content":{"rendered":"<p><br \/>\n<\/p>\n<div id=\"mvp-content-main\">\n<p class=\"radioh-ingress\"><strong>Mens verdens oppmerksomhet flyttes fra krise til krise, skjer noe langt farligere under overflaten.<\/strong>\n<\/p>\n<p><b>Kronikk:<\/b> Krigen i Midt\u00f8sten, presset p\u00e5 verdens energiforsyning, kampen om begrensede v\u00e5penlagre, Ukraina-krigen og den politiske uroen i USA begynner \u00e5 gripe inn i hverandre. Ingen vet hvordan dette ender. Men slik situasjonen ser ut akkurat n\u00e5, kan verden v\u00e6re p\u00e5 vei inn i en global krise \u2013 og kanskje et historisk skifte i verdensordenen.\n<\/p>\n<p><em>Det er fristende \u00e5 kalle dem separate kriser:<\/em>\n<\/p>\n<ul>\n<li>Iran og Hormuz er \u00e9n sak.<\/li>\n<li>Ukraina er en annen.<\/li>\n<li>Oljeprisen er et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/li>\n<li>Amerikansk politikk er amerikanernes problem.<\/li>\n<li>Russland er Europas sikkerhetsutfordring.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Men det er nettopp denne m\u00e5ten \u00e5 betrakte verden p\u00e5 som kan gj\u00f8re oss blinde for det som n\u00e5 skjer.\n<\/p>\n<p>For disse krisene eksisterer ikke lenger uavhengig av hverandre. De konkurrerer om den samme oljen, de samme v\u00e5pnene, de samme pengene, den samme industrielle kapasiteten og \u2013 kanskje viktigst av alt \u2013 den samme amerikanske oppmerksomheten.\n<\/p>\n<p>Det er derfor situasjonen er farligere enn summen av de enkelte konfliktene.<\/p>\n<p>Vi kan st\u00e5 foran en kjedereaksjon.\n<\/p>\n<h4>Situasjonen kan v\u00e6re annerledes neste uke<\/h4>\n<p>\u00c9n viktig reservasjon m\u00e5 tas allerede n\u00e5. Denne kronikken beskriver situasjonen slik den fremst\u00e5r i dag. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 si fordi utviklingen g\u00e5r s\u00e5 raskt at enkeltbeslutninger kan v\u00e6re endret allerede n\u00e5r disse ordene leses.\n<\/p>\n<p>USA kan omdirigere v\u00e5pen den ene uken og varsle nye leveranser den neste. Olje kan frigj\u00f8res fra strategiske lagre. Nye forsyninger kan komme inn i markedet. Diplomatiske initiativ kan redusere presset:\n<\/p>\n<ul>\n<li>Konflikten i Midt\u00f8sten kan avta.<\/li>\n<li>Eller den kan eskalere.<\/li>\n<li>Men dette svekker ikke argumentet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Problemet er ikke n\u00f8yaktig hvor mange Patriot-missiler som befinner seg p\u00e5 hvilket lager en bestemt dato. Det er heller ikke n\u00f8yaktig hvor mange fat olje som finnes i et strategisk lager denne uken. Problemet er at flere av Vestens viktigste sikkerhetsmarginer n\u00e5 presses samtidig.\n<\/p>\n<p>N\u00e5r flere kriser konkurrerer om de samme begrensede ressursene, kan prioriteringene endres fra dag til dag. Og det er nettopp dette Europa ikke er forberedt p\u00e5.\n<\/p>\n<h4>Hormuz er en puls\u00e5re i verdens\u00f8konomien<\/h4>\n<p>Hormuzstredet er et lite geografisk punkt med enorme globale konsekvenser.<\/p>\n<p>En betydelig del av verdens oljehandel passerer gjennom omr\u00e5det. N\u00e5r trafikken der rammes eller trues, er dette derfor ikke bare en konflikt mellom Iran, USA og Gulfstatene.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Det er et sjokk mot verdens\u00f8konomien.<\/li>\n<li>For olje er fortsatt blodet i det globale transportsystemet.<\/li>\n<li>Skip bruker drivstoff.<\/li>\n<li>Fly bruker drivstoff.<\/li>\n<li>Lastebiler bruker drivstoff.<\/li>\n<li>Landbruket bruker diesel.<\/li>\n<li>Petrokjemisk industri produserer materialer som finnes i nesten alt rundt oss.<\/li>\n<li>Dermed stopper ikke konsekvensene ved bensinpumpen.<\/li>\n<li>Transport blir dyrere.<\/li>\n<li>Produksjon blir dyrere.<\/li>\n<li>Mat blir dyrere.<\/li>\n<li>Inflasjonen presses opp.<\/li>\n<li>Rentekutt blir vanskeligere.<\/li>\n<li>Bedrifter f\u00e5r h\u00f8yere kostnader.<\/li>\n<li>Husholdningene f\u00e5r d\u00e5rligere r\u00e5d.<\/li>\n<li>Og land som allerede har stor gjeld, f\u00e5r enda mindre \u00f8konomisk handlingsrom.<\/li>\n<\/ul>\n<p>En milit\u00e6r konflikt i Midt\u00f8sten kan dermed bevege seg gjennom oljemarkedene og ende som en \u00f8konomisk krise i Europa, Asia og USA.\n<\/p>\n<h4>Oljelagrene kj\u00f8per tid \u2013 ikke en l\u00f8sning<\/h4>\n<p>Vestlige land har strategiske petroleumsreserver nettopp for \u00e5 h\u00e5ndtere alvorlige forstyrrelser. Men disse lagrene blir ofte misforst\u00e5tt. De er ikke en alternativ permanent energiforsyning.\n<\/p>\n<ul>\n<li>De er en buffer.<\/li>\n<li>De kj\u00f8per tid.<\/li>\n<\/ul>\n<p>N\u00e5r olje frigj\u00f8res fra strategiske reserver, kan myndighetene dempe et prissjokk mens markedet fors\u00f8ker \u00e5 finne nye forsyninger. Det fungerer godt dersom krisen blir kortvarig. Men hva dersom den ikke blir det?\n<\/p>\n<p>Da oppst\u00e5r et vanskelig regnestykke.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Jo mer olje som brukes for \u00e5 h\u00e5ndtere dagens krise, desto mindre beredskap finnes mot morgendagens.<\/li>\n<li>Og lagrene kan ikke n\u00f8dvendigvis fylles like raskt som de kan t\u00f8mmes.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Dermed kommer sp\u00f8rsm\u00e5let som burde bekymre enhver regjering: Hva skjer dersom den f\u00f8rste krisen ikke er over n\u00e5r den neste begynner?\n<\/p>\n<h4>Den virkelige knappheten finnes ogs\u00e5 i v\u00e5penlagrene<\/h4>\n<p>Den samme mekanismen finnes p\u00e5 det milit\u00e6re omr\u00e5det. Krigen i Ukraina har avsl\u00f8rt en realitet Europa helst skulle v\u00e6rt foruten:\n<\/p>\n<ul>\n<li>Vestlige v\u00e5penlagre er ikke bunnl\u00f8se.<\/li>\n<li>Moderne luftvern er spesielt krevende.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Patriot og andre avanserte systemer er avgj\u00f8rende for \u00e5 beskytte ukrainske byer, energianlegg og milit\u00e6re m\u00e5l mot russiske missiler. Men USA og dets allierte trenger de samme systemene andre steder.\n<\/p>\n<p>Midt\u00f8sten er det tydeligste eksemplet. N\u00e5r amerikanske baser og allierte i regionen trues, \u00f8ker behovet for luftvern, avskj\u00e6ringsmissiler, etterretning, fly og marinekapasitet.<\/p>\n<p><em>Da oppst\u00e5r den brutale matematikken i stormaktspolitikken:<\/em>\n<\/p>\n<ul>\n<li>Et Patriot-batteri kan ikke st\u00e5 to steder samtidig.<\/li>\n<li>Et avskj\u00e6ringsmissil kan bare avfyres \u00e9n gang.<\/li>\n<li>Et hangarskip kan ikke patruljere to hav samtidig.<\/li>\n<li>En forsvarsindustri kan ikke \u00f8ke produksjonen uendelig over natten.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Prioriteringene kan endres igjen i morgen. Men selve knappheten forsvinner ikke.\n<\/p>\n<h4>Dette er Putins store mulighet<\/h4>\n<p>Russland trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 beseire NATO milit\u00e6rt. Putin trenger heller ikke en spektakul\u00e6r seier i Ukraina i morgen. Han kan vinne p\u00e5 tid.\n<\/p>\n<p>Russlands strategi kan lykkes dersom krigen varer lenge nok til at Vestens politiske vilje, industrielle kapasitet eller oppmerksomhet svekkes.\n<\/p>\n<p>Sett fra Kreml er derfor enhver krise som trekker amerikanske ressurser bort fra Europa strategisk verdifull.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Midt\u00f8sten er \u00e9n.<\/li>\n<li>En fremtidig krise i Asia kan bli en annen.<\/li>\n<li>Politisk lammelse i Washington kan bli en tredje.<\/li>\n<li>\u00d8konomisk uro i Europa en fjerde.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Putin trenger ikke skape alle disse krisene. Han trenger bare \u00e5 utnytte dem.\n<\/p>\n<p>Det er forskjellen.<\/p>\n<blockquote class=\"wp-embedded-content\" data-secret=\"9XpYnGKtGr\">\n<p>Europa m\u00e5 velge: Uendelig utmattelse eller uovervinnelig avskrekking<\/p>\n<\/blockquote>\n<p><iframe loading=\"lazy\" class=\"wp-embedded-content\" sandbox=\"allow-scripts\" security=\"restricted\" style=\"position: absolute; visibility: hidden;\" title=\"\u00abEuropa m\u00e5 velge: Uendelig utmattelse eller uovervinnelig avskrekking\u00bb \u2014 Radio Stavanger\" src=\"https:\/\/radioh.no\/europa-ma-velge-uendelig-utmattelse-eller-uovervinnelig-avskrekking\/embed\/#?secret=9ACT39zq9Q#?secret=9XpYnGKtGr\" data-secret=\"9XpYnGKtGr\" width=\"825\" height=\"165\" frameborder=\"0\" marginwidth=\"825\" marginheight=\"165\" scrolling=\"no\"><\/iframe>\n<\/p>\n<h4>Den farligste dagen kan komme n\u00e5r USA m\u00e5 velge<\/h4>\n<p>Siden andre verdenskrig har USA v\u00e6rt den sentrale garantisten for den vestlige sikkerhetsordenen. Men selv verdens mektigste milit\u00e6rmakt har begrensninger.\n<\/p>\n<p>Tenk derfor p\u00e5 et scenario som ikke lenger fremst\u00e5r utenkelig:\n<\/p>\n<ul>\n<li>Krigen i Ukraina fortsetter.<\/li>\n<li>Midt\u00f8sten krever store amerikanske ressurser.<\/li>\n<li>Samtidig oppst\u00e5r en alvorlig sikkerhetskrise rundt Taiwan eller i S\u00f8r-Kinahavet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hva prioriterer Washington?\n<\/p>\n<ul>\n<li>Europa?<\/li>\n<li>Midt\u00f8sten?<\/li>\n<li>Stillehavet?<\/li>\n<\/ul>\n<p>USA kan v\u00e6re verdens sterkeste milit\u00e6rmakt uten \u00e5 ha ubegrenset kapasitet til \u00e5 utkjempe flere store konflikter samtidig.\n<\/p>\n<p>Dette er den strategiske virkeligheten Europa m\u00e5 begynne \u00e5 planlegge for. Ikke fordi vi vet at scenarioet kommer, men fordi konsekvensene blir katastrofale dersom det kommer og vi ikke er forberedt.\n<\/p>\n<h4>S\u00e5 kommer amerikansk politikk<\/h4>\n<p>Over dette ligger enda et lag av usikkerhet. USA er dypt politisk polarisert.<\/p>\n<p>En langvarig konflikt kombinert med h\u00f8ye energipriser og ny inflasjon kan forsterke denne splittelsen.\n<\/p>\n<p>Hvordan det sl\u00e5r ut i mellomvalget, Kongressen og amerikansk utenrikspolitikk, vet ingen. Og vi b\u00f8r heller ikke late som vi vet, men Europa trenger ikke kunne sp\u00e5 amerikanske valg for \u00e5 forst\u00e5 problemet.\n<\/p>\n<p><em>Sp\u00f8rsm\u00e5let er langt enklere: <\/em>Kan europeisk sikkerhet de neste 20 \u00e5rene baseres p\u00e5 en antakelse om at enhver fremtidig amerikansk president og enhver fremtidig Kongress alltid vil prioritere Europa? Svaret b\u00f8r v\u00e6re nei.\n<\/p>\n<p>USA kan fortsatt v\u00e6re Europas viktigste allierte. Men en allianse er sterkere n\u00e5r begge sider kan b\u00e6re sin del av byrden.\n<\/p>\n<h4>Den \u00f8konomiske kjedereaksjonen kan bli enorm<\/h4>\n<p>Det er ogs\u00e5 her den globale \u00f8konomien kommer inn. Et langvarig energisjokk kommer p\u00e5 et sv\u00e6rt d\u00e5rlig tidspunkt.<\/p>\n<p>Verdens\u00f8konomien er allerede preget av h\u00f8y statsgjeld, store offentlige underskudd, handelspolitiske konflikter og \u00f8kende geopolitisk rivalisering. Et nytt inflasjonssjokk kan tvinge sentralbankene til \u00e5 holde rentene h\u00f8yere enn \u00f8konomien t\u00e5ler godt.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Da kan neste dominobrikke falle.<\/li>\n<li>Svakere forbruk.<\/li>\n<li>Lavere investeringer.<\/li>\n<li>Bedriftskonkurser.<\/li>\n<li>Fallende eiendomsmarkeder.<\/li>\n<li>Problemer i finansmarkedene.<\/li>\n<li>\u00d8kende arbeidsledighet.<\/li>\n<li>St\u00f8rre offentlige underskudd.<\/li>\n<li>Og enda mer politisk uro.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ingen av disse konsekvensene er sikre. Men risikoen oppst\u00e5r fordi de kan forsterke hverandre.\n<\/p>\n<p>Det er dette som gj\u00f8r dagens situasjon annerledes enn en vanlig oljepriskrise.\n<\/p>\n<h4>Norge kan bli rikere mens verden blir fattigere<\/h4>\n<p>For Norge er situasjonen nesten paradoksal. H\u00f8ye olje- og gasspriser kan sende enorme inntekter inn i statskassen og p\u00e5 papiret kan Norge bli rikere.\n<\/p>\n<p>Men det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at nordmenn blir rikere. For vi importerer store deler av det moderne samfunnet v\u00e5rt.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Mat og innsatsfaktorer.<\/li>\n<li>Medisiner.<\/li>\n<li>Elektronikk.<\/li>\n<li>Maskiner.<\/li>\n<li>Reservedeler.<\/li>\n<li>Kj\u00f8ret\u00f8y.<\/li>\n<li>Kl\u00e6r.<\/li>\n<li>Kjemikalier.<\/li>\n<li>Industrivarer.<\/li>\n<\/ul>\n<p>N\u00e5r energi, transport og produksjon blir dyrere internasjonalt, importerer vi pris\u00f8kningene.\n<\/p>\n<p>Og dersom forsyningslinjer bryter sammen, hjelper det lite hvor mange milliarder som st\u00e5r i Oljefondet dersom varen vi trenger ikke kan leveres.<\/p>\n<p>Penger er ikke det samme som beredskap. Det er en l\u00e6rdom Norge burde ta inn over seg.\n<\/p>\n<h4>Og Norge ligger fortsatt ved siden av Russland<\/h4>\n<p>Den andre norske s\u00e5rbarheten kan ikke kj\u00f8pes bort.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Geografien, vi deler grense med Russland.<\/li>\n<li>Vi kontrollerer enorme havomr\u00e5der.<\/li>\n<li>Vi ligger ved inngangen til Arktis og langs forbindelseslinjene mellom Nord-Amerika og Europa.<\/li>\n<li>Nordomr\u00e5dene f\u00e5r ikke mindre strategisk betydning dersom USA m\u00e5 konsentrere seg om andre deler av verden. De f\u00e5r st\u00f8rre betydning.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Et Europa som er mindre avhengig av amerikansk milit\u00e6r kapasitet er derfor ikke et antiamerikansk prosjekt. Det er tvert imot det beste Europa kan gj\u00f8re for \u00e5 bevare en troverdig transatlantisk allianse.\n<\/p>\n<h4>Europa har levd p\u00e5 en historisk rabatt<\/h4>\n<p>I flere ti\u00e5r har Europa kunnet bruke enorme ressurser p\u00e5 velferd og relativt lite p\u00e5 forsvar fordi amerikanske skattebetalere i praksis finansierte en stor del av v\u00e5r sikkerhet. Det var en historisk gunstig situasjon. Men den hadde en bivirkning:\n<\/p>\n<ul>\n<li>Europa mistet kapasitet.<\/li>\n<li>Ammunisjonslagre ble redusert.<\/li>\n<li>Forsvarsindustri ble bygget ned.<\/li>\n<li>Energiforsyningen ble gjort avhengig av Russland.<\/li>\n<li>Produksjon ble flyttet til Asia.<\/li>\n<li>Kritiske verdikjeder ble globale.<\/li>\n<li>Og sikkerheten hvilte p\u00e5 amerikansk milit\u00e6rmakt.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hver enkelt beslutning kunne forsvares \u00f8konomisk. Til sammen skapte de en enorm strategisk s\u00e5rbarhet.\n<\/p>\n<h4>Den nye verdensordenen kan allerede v\u00e6re p\u00e5 vei<\/h4>\n<p>Det er lett \u00e5 forestille seg at verdenshistoriske skifter kommer med en dato som senere kan skrives inn i skoleb\u00f8kene.\n<\/p>\n<ul>\n<li data-section-id=\"12gl261\" data-start=\"93\" data-end=\"231\"><strong data-start=\"95\" data-end=\"116\">9. november 1989:<\/strong> Berlinmuren falt. Et symbolsk vendepunkt for kommunismens sammenbrudd i \u00d8st-Europa og slutten p\u00e5 den kalde krigen.<\/li>\n<li data-section-id=\"kyo1lr\" data-start=\"232\" data-end=\"444\"><strong data-start=\"234\" data-end=\"257\">11. september 2001:<\/strong> Terrorangrepene mot USA. Al-Qaida kapret fire passasjerfly; World Trade Center ble \u00f8delagt og Pentagon angrepet. Hendelsen endret amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk fundamentalt.<\/li>\n<li data-section-id=\"9t09f0\" data-start=\"445\" data-end=\"646\"><strong data-start=\"447\" data-end=\"468\">24. februar 2022:<\/strong> Russland startet fullskalainvasjonen av Ukraina. Dette markerte et dramatisk brudd i europeisk sikkerhetspolitikk og utl\u00f8ste den st\u00f8rste krigen i Europa siden andre verdenskrig.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Men verdensordener endres ofte langt mer gradvis:\n<\/p>\n<ul>\n<li>F\u00f8rst oppst\u00e5r sprekker.<\/li>\n<li>S\u00e5 begynner institusjonene \u00e5 svikte.<\/li>\n<li>Gamle garantier blir mindre sikre.<\/li>\n<li>Handelsm\u00f8nstre endres.<\/li>\n<li>Milit\u00e6re allianser utfordres.<\/li>\n<li>Kapital flytter seg.<\/li>\n<li>Nye maktsentra vokser frem.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Og plutselig oppdager man at verden man trodde man levde i, ikke finnes lenger. Det er mulig vi befinner oss i begynnelsen p\u00e5 et slikt skifte.\n<\/p>\n<ul>\n<li>USA vil fortsatt v\u00e6re en supermakt.<\/li>\n<li>Europa vil fortsatt v\u00e6re rikt.<\/li>\n<li>NATO kan fortsatt v\u00e6re verdens sterkeste milit\u00e6re allianse.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Men den unipolare perioden etter den kalde krigen er over. Makt flyttes, og historien st\u00e5r ikke stille mens Europa diskuterer budsjettrammer.\n<\/p>\n<h4>Europa m\u00e5 bygge sin egen forsikring<\/h4>\n<p>Svaret er ikke panikk. Det er beredskap.<\/p>\n<ul>\n<li>Europa trenger langt st\u00f8rre v\u00e5penproduksjon.<\/li>\n<li>Mer ammunisjon.<\/li>\n<li>Langt mer luftvern.<\/li>\n<li>St\u00f8rre strategiske lagre.<\/li>\n<li>Sikrere energiforsyning.<\/li>\n<li>Mer robuste forsyningskjeder.<\/li>\n<li>Egen satellitt-, kommunikasjons- og etterretningskapasitet.<\/li>\n<li>Bedre beskyttelse av kritisk infrastruktur.<\/li>\n<li>Og en forsvarsindustri som kan skalere opp produksjonen n\u00e5r en krise oppst\u00e5r \u2013 ikke fem \u00e5r senere.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Europa m\u00e5 dessuten bygge en milit\u00e6r avskrekking som gj\u00f8r kostnaden ved \u00e5 angripe oss uakseptabel.\n<\/p>\n<p>Dette handler ikke om \u00e5 \u00f8nske krig. Det handler om \u00e5 forhindre den. Den sikreste krigen er den motstanderen aldri starter fordi han vet at han ikke kan vinne.\n<\/p>\n<h4>Norge b\u00f8r g\u00e5 foran<\/h4>\n<p>Norge har bedre forutsetninger enn nesten noe annet europeisk land.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Vi har energi.<\/li>\n<li>Kapital.<\/li>\n<li>Teknologi.<\/li>\n<li>Forsvarsindustri.<\/li>\n<li>Maritim kompetanse.<\/li>\n<li>Havomr\u00e5der.<\/li>\n<li>Naturressurser.<\/li>\n<li>Og en strategisk plassering som gj\u00f8r oss viktigere enn folketallet skulle tilsi.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Derfor burde Norge v\u00e6re blant landene som driver frem Europas nye sikkerhetsarkitektur.\u00a0Vi har r\u00e5d.\n<\/p>\n<p>Det virkelige sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi har forst\u00e5tt hvor mye det kan koste \u00e5 la v\u00e6re?\n<\/p>\n<h4>Den perfekte stormen<\/h4>\n<p>Ingen vet om dagens kriser ender i en global katastrofe.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Hormuz kan stabiliseres.<\/li>\n<li>Oljeprisen kan falle.<\/li>\n<li>Ukraina kan f\u00e5 mer luftvern.<\/li>\n<li>Krigen i Midt\u00f8sten kan avta.<\/li>\n<li>Washington kan finne politiske kompromisser.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Verdens\u00f8konomien kan igjen vise seg mer robust enn fryktet. La oss h\u00e5pe det. Men h\u00e5p er ikke en strategi.\n<\/p>\n<p>For f\u00f8rste gang p\u00e5 sv\u00e6rt lenge kan vi se konturene av flere alvorlige kriser som samtidig treffer fundamentene den vestlige verdensordenen hviler p\u00e5:<\/p>\n<ul>\n<li>Energi.<\/li>\n<li>Sikkerhet.<\/li>\n<li>Verdenshandel.<\/li>\n<li>Forsyningskjeder.<\/li>\n<li>Milit\u00e6r kapasitet.<\/li>\n<li>Amerikansk politisk stabilitet.<\/li>\n<li>Og tilliten til at systemet alltid vil klare neste krise.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det er kombinasjonen som burde f\u00e5 varsellampene til \u00e5 blinke.\n<\/p>\n<p>Historien viser at store systemer sjelden bryter sammen fordi \u00e9n enkelt ting g\u00e5r galt. De bryter sammen n\u00e5r flere problemer oppst\u00e5r samtidig, sikkerhetsmarginene gradvis forsvinner og beslutningstakerne fortsetter \u00e5 planlegge som om morgendagen vil ligne g\u00e5rsdagen.\n<\/p>\n<p>Det er derfor Europas st\u00f8rste fare akkurat n\u00e5 kanskje ikke er:\n<\/p>\n<ul>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ul>\n<li>Iran.<\/li>\n<li>Ikke Russland.<\/li>\n<li>Ikke oljeprisen.<\/li>\n<li>Og heller ikke Donald Trump.<\/li>\n<li>Den st\u00f8rste faren er v\u00e5rt eget selvbedrag.Forestillingen om at dette bare er enda en krise.<\/li>\n<li>At noen andre vil ordne opp.<\/li>\n<li>At amerikanerne alltid kommer.<\/li>\n<li>At markedet alltid finner en l\u00f8sning.<\/li>\n<li>At lagrene alltid er store nok.<\/li>\n<li>At neste skip kommer.<\/li>\n<li>At neste missil kan produseres.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>At normalen alltid vender tilbake.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kanskje vender tilbake situasjonen tilbake denne gangen ogs\u00e5, men ansvarlige samfunn bygger ikke sin sikkerhet p\u00e5 at de alltid skal v\u00e6re heldige.\n<\/p>\n<p>Vi vet ikke om verden st\u00e5r foran en global krise, men risikoen er n\u00e5 stor nok til at Europa m\u00e5 handle som om den kan komme. For dersom vi venter til vi vet sikkert, har vi allerede ventet for lenge.\n<\/p>\n<blockquote class=\"wp-embedded-content\" data-secret=\"m6AvPaN5rE\">\n<p>Kronikk: N\u00e5r verden slutter \u00e5 reagere<\/p>\n<\/blockquote>\n<p><iframe loading=\"lazy\" class=\"wp-embedded-content\" sandbox=\"allow-scripts\" security=\"restricted\" style=\"position: absolute; visibility: hidden;\" title=\"\u00abKronikk: N\u00e5r verden slutter \u00e5 reagere\u00bb \u2014 Radio Stavanger\" src=\"https:\/\/radioh.no\/kronikk-nar-verden-slutter-a-reagere\/embed\/#?secret=vtL5LYkk2b#?secret=m6AvPaN5rE\" data-secret=\"m6AvPaN5rE\" width=\"825\" height=\"165\" frameborder=\"0\" marginwidth=\"825\" marginheight=\"165\" scrolling=\"no\"><\/iframe>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n<p><script async defer crossorigin=\"anonymous\" data-lazy=\"w3tc\" data-src=\"https:\/\/connect.facebook.net\/nb_NO\/sdk.js#xfbml=1&#038;version=v18.0\"><\/script><br \/>\n<br \/><br \/>\n<br \/><a href=\"https:\/\/radioh.no\/den-perfekte-stormen-og-europas-farlige-selvbedrag\/\">Kilde <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mens verdens oppmerksomhet flyttes fra krise til krise, skjer noe langt farligere under overflaten. Kronikk: Krigen i Midt\u00f8sten, presset p\u00e5 verdens energiforsyning, kampen om begrensede v\u00e5penlagre, Ukraina-krigen og den politiske uroen i USA begynner \u00e5 gripe inn i hverandre. Ingen vet hvordan dette ender. Men slik situasjonen ser ut akkurat n\u00e5, kan verden v\u00e6re p\u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14089,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[107],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-14088","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14088","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=14088"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14088\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/14089"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=14088"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=14088"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=14088"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=14088"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}