Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 endre ekomloven slik at tele- og bredb\u00e5ndsselskaper selv m\u00e5 betale b\u00e5de investeringene og driften av systemene som gj\u00f8r det mulig for politiet \u00e5 hente ut lovbestemt informasjon. I dag dekker staten deler av driftskostnadene.<\/strong>\n<\/p>\n Ekom<\/b> Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt forslaget p\u00e5 h\u00f8ring. Endringen gjelder systemene ekomtilbyderne m\u00e5 ha for blant annet kommunikasjonskontroll og utlevering av trafikk-, abonnements- og lokaliseringsdata til politiet.\n<\/p>\n Etter dagens regler betaler tilbyderne investeringene, mens staten dekker merkostnader knyttet til driften og kostnadene ved selve uthentingen. Departementet mener dagens regler er uklare og har f\u00f8rt til langvarig uenighet mellom politiet og ekomtilbyderne om hvilke kostnader staten egentlig skal betale.\n<\/p>\n Departementets foresl\u00e5tte hovedmodell inneb\u00e6rer at tilbyderne selv m\u00e5 dekke alle investerings- og driftskostnader for \u00e5 oppfylle tilretteleggingsplikten. Staten skal bare betale kostnadene n\u00e5r opplysninger faktisk hentes ut og leveres til myndighetene.\n<\/p>\n Departementet begrunner blant annet forslaget med at kriminalitetsbekjempelse er et s\u00e5 viktig samfunnshensyn at private virksomheter kan p\u00e5legges slike krav uten full kompensasjon. En slik modell skal ogs\u00e5 gi selskapene sterkere insentiver til \u00e5 velge kostnadseffektive tekniske l\u00f8sninger.<\/p>\n Bakgrunnen er ogs\u00e5 en kraftig vekst i politiets behov for elektroniske bevis. Antallet henvendelser til tilbyderne, uten oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, \u00f8kte fra 6.679 i 2019 til 15.721 i 2023 \u2013 en \u00f8kning p\u00e5 235 prosent. Med oppf\u00f8lgingshenvendelser var tallet over 30.000 i 2023.\n<\/p>\n Utviklingen av 5G og senere 6G ventes samtidig \u00e5 gj\u00f8re systemene som m\u00e5 etableres for politiets tilgang mer avanserte og kostbare. Departementet peker blant annet p\u00e5 at dagens tekniske l\u00f8sninger for s\u00e5kalte IMSI-catchere ikke vil fungere p\u00e5 samme m\u00e5te i rene 5G-nett.\n<\/p>\n Departementet ber samtidig om synspunkter p\u00e5 en alternativ modell. Her kan tilbyderne f\u00e5 et fast p\u00e5slag p\u00e5 200 kroner per henvendelse fra politiet, med et maksimalt bidrag fra staten p\u00e5 to millioner kroner \u00e5rlig per tilbyder.\n<\/p>\n I dag dekker staten samlet rundt 11\u201312 millioner kroner \u00e5rlig i slike merkostnader. Ogs\u00e5 med den alternative modellen vil tilbyderne m\u00e5tte ta en st\u00f8rre del av regningen enn i dag.\n<\/p>\n Departementet erkjenner samtidig at \u00f8kte kostnader for tilbyderne kan f\u00f8re til h\u00f8yere priser for kundene, svekke investeringsevnen og i enkelte tilfeller gi konkurranseulemper for mindre selskaper.<\/p>\n Blant selskapene som er invitert til \u00e5 uttale seg i h\u00f8ringen er Haugaland Kraft, i tillegg til blant andre Telenor, Telia, Ice, Altibox og en rekke fiber- og bredb\u00e5ndsselskaper. H\u00f8ringsfristen er 7. oktober.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nVil la tilbyderne betale driften<\/h4>\n
Politiets behov har \u00f8kt kraftig<\/h4>\n
Alternativ: Staten betaler inntil to millioner<\/h4>\n