Klimaendringer, prim\u00e6rt for\u00e5rsaket av forbrenning av olje, kull og gass, har \u00f8kt temperaturene i Middelhavet, if\u00f8lge forskerne, som ser stadig flere fremmede fiskearter.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: \u2013 Det Middelhavet som tilh\u00f8rte v\u00e5re besteforeldre, v\u00e5re forfedre og grekerne i den greske antikken, er borte for alltid, sier marinbiolog Ernesto Azzuro ved Italias nasjonale forskningsinstitutt for biologiske ressurser og bioteknologi.\n<\/p>\n Etter hvert som det biologiske mangfoldet forsvinner, vil kystsamfunn slite med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 de m\u00e5tene de har levd i generasjoner.\n<\/p>\n \u2013 S\u00e5 mange av endringene kan ikke reverseres, legger han til.\n<\/p>\n \nForskere har pekt p\u00e5 Middehavet som et \u00abhot spot\u00bb for klimaendringer. Temperaturene i vannet er ventet \u00e5 stige med 2 til 6 grader innen 2100.<\/p>\n Heteb\u00f8lgene er ventet \u00e5 komme stadig oftere og bli mer ekstreme, if\u00f8lge Ekspertnettverket for klima- og milj\u00f8endringer i Middelhavsomr\u00e5det, som er et uavhengig nettverk av forskere.\n<\/p>\n Et av hovedproblemene i Middelhavet er at det er et lukket havbasseng hvor det varme vannet ikke kan spres slik som i resten av verdenshavene.\n<\/p>\n \nMed \u00f8kte temperaturer har dette f\u00f8rt til at havet har blitt et nytt hjem for fremmede fiskearter som s\u00f8ker til det varme vannet. En av dem er den gr\u00f8nne kulefisken, som er en glupsk rovfisk og en av de verste av de fremmede artene, if\u00f8lge Azzurro.\n<\/p>\n Fremmede arter som denne er n\u00e5 p\u00e5 vei mot franske og spanske farvann etter \u00e5 ha tatt seg inn i Middelhavet via Suezkanalen.\n<\/p>\n If\u00f8lge FN har fremmede arter tatt seg inn i Middelhavet i mange ti\u00e5r, men det var s\u00e6rlig p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet at det begynte \u00e5 ta seg opp i takt med de stigende temperaturene.<\/p>\n For eksempel ble drakefisker registrert \u00f8st i Middelhavet for f\u00f8rste gang i 2012. Siden den gang har de blitt observert stadig lenger vestover.\n<\/p>\n \u2013 Middelhavet kommer til \u00e5 bli et enda fattigere \u00f8kosystem, med stadig f\u00e6rre arter etter hvert som klimaendringene gj\u00f8r det vanskelig for de etablerte artene, s\u00e6rlig i den \u00f8stlige delen, sier Azzuro.\n<\/p>\n \nP\u00e5 grunn av sin n\u00e6re beliggenhet til Suezkanalen var det p\u00e5 Kypros man f\u00f8rst s\u00e5 de f\u00f8rste tegnene til de fremmede fiskeartene. Drakefiskene har utkonkurrert lokale fiskearter som blant annet r\u00f8dmulle, til stor fortvilelse for lokale fiskere som har sett en nedgang i flere popul\u00e6re matfisker.\n<\/p>\n I tillegg har det kommet stadig mer kaninfisk. De spiser opp alger fra havbunnen og s\u00e5ledes forstyrres omr\u00e5dene til en rekke innf\u00f8dte arter.\n<\/p>\n \u2013 Vi vet hva som burde gj\u00f8res. Vi burde kutte ned p\u00e5 fossilt brennstoff, sier zoolog Piero Genovesi Papik ved Italias h\u00f8yere institutt for milj\u00f8vern og forskning.<\/p>\n \u2013 Det er definitivt en sak som haster for menneskeheten. Vi kjenner alle til l\u00f8sningene, men det krever selvsagt en global og felles vision, sier Papik.\n<\/p>\n \nRundt 1000 fremmede arter har blitt registrert i Middelhavet, hvorav rundt 800 av dem skal ha sl\u00e5tt seg ned for \u00e5 bli, if\u00f8lge Azzuro.\n<\/p>\n Middelhavet har mistet rundt 93 prosent av sine marine bl\u00f8tdyr. Adriaterkysten var en gang stappfull av muslinger, men n\u00e5 er nesten alle borte som f\u00f8lge av havtemperaturer p\u00e5 over 30 grader flere steder.\n<\/p>\n \u2013 Med mindre vi finner en bestand som har mulighet til \u00e5 overleve disse ulike klimaene, ser ikke muslingenes fremtid lys ut \u2013 i hvertfall ikke i Adriaterhavet, sier han.\n<\/p>\n \nForskerne diskuterer hvordan kystmilj\u00f8ene kan h\u00e5ndtere utviklingen. En m\u00e5te er gj\u00f8re de fremmede fiskeartene som er spiselige, til en del av fiskerin\u00e6ringen. En annen m\u00e5te er \u00e5 betale dus\u00f8rpenger til fiskere som fanger fremmede fiskearter som ikke er spiselige.<\/p>\n Zoologen Papik sier det er for sent \u00e5 reversere spredningen av de fremmede artene, men peker likevel p\u00e5 at det finnes muligheter for \u00e5 begrense forstyrrelsene.\n<\/p>\n Han etterlyser bedre h\u00e5ndheving av internasjonale traktater som forplikter land til \u00e5 rense ballastvann ombord i fraktskip som kan b\u00e6re med seg slike fremmede arter.\n<\/p>\n \u2013 Et annet tiltak er \u00e5 behandle skrogene med en spesiell type maling som gj\u00f8r at de fremmede artene ikke setter seg fast, sier Papik.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nStigende temperaturer<\/h2>\n
Stadig flere nye fremmede fiskearter<\/h2>\n
Lokale fisker fortviler<\/h2>\n
Muslingkrise<\/h2>\n
Flere mulige tiltak<\/h2>\n