Tyrkias regjering har lagt fram et forslag om begrenset amnesti for v\u00e6pnede medlemmer av Det kurdiske arbeiderpartiet PKK. Det regnes som et viktig skritt mot fred.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: De fleste av parlamentets medlemmer har allerede signert teksten, noe som tyder p\u00e5 at det vil bli godkjent n\u00e5r voteringen skjer i l\u00f8pet av de neste dagene.\n<\/p>\n Dersom forslaget om \u00e5 oppl\u00f8se PKK, f\u00e5r flertall i nasjonalforsamlingen, kan tusenvis av tidligere PKK-militante vende tilbake til Tyrkia, og en flere ti\u00e5r lang konflikt kan f\u00e5 en slutt.\n<\/p>\n Lovforslaget utelukker en l\u00f8slatelse av Abdullah \u00d6calan, PKKs 77 \u00e5r gamle grunnlegger og mange\u00e5rige leder. Han har tilbrakt 27 \u00e5r i isolat p\u00e5 en tyrkisk fange\u00f8y, men v\u00e6rt med p\u00e5 fredsinitiativet som har p\u00e5g\u00e5tt i snart to \u00e5r.\n<\/p>\n \nPKK vedtok \u00e5 oppl\u00f8se seg selv og la ned v\u00e5pnene i mai 2025. To m\u00e5neder senere la de f\u00f8rste geriljasoldatene ned v\u00e5pnene under en seremoni i Nord-Irak. Gruppen sitter fortsatt p\u00e5 mesteparten av arsenalet sitt, skriver AP.<\/p>\n \u2013 I dag \u00e5pner vi et nytt kapittel i Tyrkias politiske historie, sier Tuncer Bakirhan, som leder det prokurdiske partiet DEM.\n<\/p>\n \u2013 Det er en milep\u00e6l for fred, demokrati og v\u00e5r felles framtid, tilf\u00f8yer han.\n<\/p>\n \nLovforslaget legger opp til at Tyrkias etterretningstjeneste skal godkjenne PKKs avv\u00e6pning. En egen komit\u00e9, best\u00e5ende av landets visepresident Cevdet Y\u0131lmaz, flere ministre og etterretningssjefen, skal overv\u00e5ke prosessen med overgivelse og avv\u00e6pning.\n<\/p>\n Nasjonalforsamlingens justiskomit\u00e9 skal behandle forslaget fredag, f\u00f8r det skal debatteres i plenum, opplyser lederen for parlamentsgruppen til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), Abdullah G\u00fcler. Forslaget ble fremmet med st\u00f8tte fra 360 av 600 representanter, og flere ventes \u00e5 slutte seg til i dagene som kommer, if\u00f8lge G\u00fcler.\n<\/p>\n \nForslaget ventes \u00e5 inkludere amnesti for rundt 4000 PKK-medlemmer som ikke har v\u00e6rt direkte involvert i vold, n\u00e5r gruppen er oppl\u00f8st. Det kan bety at personer d\u00f8mt for forhold som medlemskap i PKK eller st\u00f8tte til partiet, kan l\u00f8slates. Det kan ogs\u00e5 \u00e5pne for at PKK-medlemmer basert i Syria og Irak, eller i eksil i europeiske land, kan vende hjem.<\/p>\n P\u00e5g\u00e5ende etterforskning og straffeforf\u00f8lgelse for nevnte forhold vil bli utsatt i en periode avhengig av alvorlighetsgraden av de p\u00e5st\u00e5tte lovbruddene, if\u00f8lge G\u00fcler. Dersom det ikke beg\u00e5s handlinger som betegnes som terrorrelaterte lovbrudd innen fristen, vil saken bli henlagt.\n<\/p>\n Militante d\u00f8mt for forsettlig drap, samt de som ble id\u00f8mt livstidsstraff f\u00f8r 2005, er unntatt fra lovforslagets bestemmelser. Dette gjelder grunnleggeren av PKK, \u00d6calan, og andre sentrale skikkelser i partiet.\n<\/p>\n \nPKK grep til v\u00e5pen i 1984 og kjempet f\u00f8rst for en uavhengig kurdisk stat s\u00f8r\u00f8st i Tyrkia. Senere modererte geriljaen kravet til \u00e5 gjelde \u00f8kt selvstyre for den kurdiske minoriteten i landet.\n<\/p>\n PKK deltok ogs\u00e5 aktivt i den syriske borgerkrigen, der den kurdiske YPG-militsen blir regnet som PKKs forlengede arm. YPG samarbeidet med den USA-ledede koalisjonen og var sentral i \u00e5 bekjempe den ytterligg\u00e5ende islamistgruppa IS i Syria.\n<\/p>\n Organisasjonen er definert som en terrorgruppe av Tyrkia, USA, EU og Nato.<\/p>\n Konflikten mellom PKK-geriljaen og tyrkiske myndigheter har krevd minst 40.000 liv.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nHar lagt ned v\u00e5pnene<\/h2>\n
Oppl\u00f8ses og avv\u00e6pnes<\/h2>\n
\u00c5pner for amnesti<\/h2>\n
Har kjempet i 40 \u00e5r<\/h2>\n