I \u00e5r knyttes nesten 10.000 d\u00f8dsfall i Tyskland til heten og nesten 3000 i England. Men det finnes ikke tilsvarende statistikk for Norge.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 Vi har ikke noe register for dette, s\u00e5nn som de har i andre land. Det synes vi hadde v\u00e6rt en god id\u00e9, sier stortingsrepresentant Marius Langballe Dalin (MDG) til NTB.\n<\/p>\n Det tyske folkehelseinstituttet Robert Koch kom i forrige uke med tall som viste at 9.800 d\u00f8dsfall i \u00e5r knyttes til varme. Samme dag meldte det britiske helsesikkerhetsbyr\u00e5et om 2.877 varmerelaterte d\u00f8dsfall i \u00e5r.\n<\/p>\n Men i Norge mangler vi tilsvarende statistikk.\n<\/p>\n \u2013 Det er selvf\u00f8lgelig mange andre helserisikoer enn varme og heteb\u00f8lger knyttet til klimaendringer. S\u00e5 dette kommer nok ikke til \u00e5 bli den st\u00f8rste kategorien, sier Dalin.<\/p>\n \u2013 Men kanskje er det flere d\u00f8dsfall knyttet til varme enn vi tror. Det er alts\u00e5 derfor vi gjerne skulle hatt tall, sier han.\n<\/p>\n \nFolkehelseinstituttet (FHI) opplyser at det er krevende \u00e5 lage statistikk over d\u00f8delighet knyttet til heteb\u00f8lger eller varme, fordi slike faktorer som regel ikke registreres direkte som d\u00f8ds\u00e5rsak.\n<\/p>\n I vinter kom FHI med en rapport der sykdommer og d\u00f8dsfall knyttet til klimaendringer ble dr\u00f8ftet.\n<\/p>\n \u2013 Eldre pekte seg ut som den mest utsatte gruppen. B\u00e5de varme og kulde ga s\u00e6rlig h\u00f8y d\u00f8delighet og sykdom hos de aller eldste, ofte forsterket ved underliggende sykdom som demens, KOLS, hjerte- og karsykdom, eller ved sosial isolasjon, heter det i rapporten.\n<\/p>\n \nFHI forklarer at tallene fra Tyskland for varmerelaterte d\u00f8dsfall i hovedsak er basert p\u00e5 modeller som kombinerer temperatur med overv\u00e5king av totald\u00f8delighet.<\/p>\n \u2013 Tallene beskriver derfor beregnet overd\u00f8delighet knyttet til varme, og ikke antall d\u00f8dsfall der varme er registrert som d\u00f8ds\u00e5rsak, skriver fagdirekt\u00f8r Hanne L\u00f8vdal Gulseth i FHI i en epost til NTB.\n<\/p>\n I Tyskland tas dette i bruk i perioder med d\u00f8gnmiddeltemperatur over 20 grader, if\u00f8lge FHI.\n<\/p>\n \u2013 D\u00f8gnmiddeltemperaturer over 20 grader forekommer relativt sjelden i Norge, og vi har ikke etablert en tilsvarende rutinemessig overv\u00e5king eller utviklet slike modeller for Norge. Det vil v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re dette dersom faglige behov oppst\u00e5r, skriver Gulseth.\n<\/p>\n \nFHI overv\u00e5ker allerede den ukentlige totald\u00f8deligheten i Norge.\n<\/p>\n \u2013 I 2025 s\u00e5 vi for eksempel overd\u00f8delighet i uke 29. Selv om uke 29 i 2025 sammenfalt med en varm periode flere steder i landet, kan man ikke ut fra d\u00f8delighetsdata alene fastsl\u00e5 om den observerte \u00f8kningen i totald\u00f8delighet denne uken skyldtes varme, skriver Gulseth.<\/p>\n I 2026 har FHI ikke sett tilsvarende overd\u00f8delighet i forbindelse med perioder med varmt v\u00e6r.\n<\/p>\n \nDalin i MDG, som ogs\u00e5 er lege, tror at d\u00f8dsfall knyttet til heteb\u00f8lger i veldig stor grad b\u00f8r kunne forebygges i Norge.\n<\/p>\n \u2013 Men helt vil man ikke kunne unng\u00e5 det i Norge heller, sier han.\n<\/p>\n Han p\u00e5peker at varmen kan ramme folk som allerede er skr\u00f8pelige og syke, for eksempel p\u00e5 institusjoner.\n<\/p>\n Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt flere rapporter fra norske sykehjem der man ikke har klart \u00e5 holde temperaturene nede p\u00e5 sommeren.<\/p>\n Han mener at en viktig n\u00f8kkel er \u00e5 f\u00e5 ut god informasjon til helsepersonell.\n<\/p>\n \u2013 Ekstrem varme p\u00e5 sykehus og andre helseinstitusjoner gir ogs\u00e5 d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8 for de ansatte. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 farligere for pasientene, siden evnen til gode vurderinger og handlingsevne blir d\u00e5rligere, sier han.\n<\/p>\n \n\u2013 Kan du som lege si noe om hvilke helserisikoer som kommer med ekstrem hete?<\/em>\n<\/p>\n \u2013 For vanlige friske mennesker er det vanligvis ikke s\u00e5 farlig, men i verste fall kan det gi alvorlige komplikasjoner og organsvikt. Det er en stor belastning p\u00e5 hjertet n\u00e5r blod\u00e5rene utvider seg p\u00e5 grunn av varmen, og en i tillegg er dehydrert. Og i verste fall kan man f\u00e5 hjertestans og d\u00f8, rett og slett fordi man blir s\u00e5 utt\u00f8rket, sier Dalin.\n<\/p>\n Han p\u00e5peker ogs\u00e5 at varmen kan gj\u00f8re at man blir svimmel og ikke tenker klart, og dermed blir mer utsatt for ulykker.<\/p>\n \u2013 Hvis du st\u00e5r i en stige og skal male huset n\u00e5r det er fint v\u00e6r, s\u00e5 kan det jo potensielt v\u00e6re farlig hvis man mister kreftene og svimer av.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nEldre mest utsatt<\/h2>\n
Kan v\u00e6re mulig i Norge<\/h2>\n
Ikke registrert overd\u00f8delighet i sommer<\/h2>\n
Tror d\u00f8dsfall kan forebygges<\/h2>\n
\u2013 Veldig alvorlig<\/h2>\n