1370 personer er blitt skadet som f\u00f8lge av voldshendelser p\u00e5 jobb de siste ti \u00e5rene, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u00abBeboer angriper uprovosert med kvelertak og roping\u00bb.\n<\/p>\n \u00abElev blir sint, og sl\u00e5r hardt mot bakhodet\u00bb.\n<\/p>\n En ny rapport fra Arbeidstilsynet gir en oversikt over hvor mange slike voldshendelser de er blitt varslet om de senere \u00e5rene. Kartleggingen tar for seg hvor mange som er blitt drept eller skadet som f\u00f8lge av vold mens de var p\u00e5 jobb i norsk arbeidsliv.\n<\/p>\n \u2013 Vold og trusler er fortsatt et alvorlig arbeidsmilj\u00f8problem, sier direkt\u00f8r Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.<\/p>\n \nSiden \u00e5r 2000 har 38 personer mistet livet som f\u00f8lge av vold mens de har v\u00e6rt p\u00e5 jobb. Senest i fjor h\u00f8st ble Tamima Nibras Juhar drept da hun var p\u00e5 jobb p\u00e5 en barnevernsinstitusjon \u00e5 Kampen i Oslo. Inkludert tallene er ogs\u00e5 tre terrorangrep i Norge, Afghanistan og Algerie, der til sammen 17 norske arbeidstakere mistet livet.\n<\/p>\n Tilsynet har registrert 1233 voldshendelser uten d\u00f8den til f\u00f8lge fra de siste ti \u00e5rene, der 1370 personer er blitt skadet.\n<\/p>\n \u2013 Voldshendelsene som omtales i denne rapporten gj\u00f8r inntrykk. B\u00e5de de konkrete situasjonene folk har st\u00e5tt i p\u00e5 jobb, og omfanget av alvorlige voldshendelser. Historiene viser hvor alvorlige konsekvenser vold og trusler kan f\u00e5, b\u00e5de fysisk og psykisk, sier Kvernmo.\n<\/p>\n \nNesten halvparten av varslene kommer fra helse- og sosialtjenestene. Deretter f\u00f8lger undervisning, og offentlig administrasjon, forsvar og trygd.\n<\/p>\n If\u00f8lge rapporten er voldsut\u00f8veren i de fleste tilfeller en person som er kjent for arbeidstakeren gjennom jobben, for eksempel en elev, pasient, beboer eller passasjer. Rapporten beskriver b\u00e5de hendelser som kommer br\u00e5tt p\u00e5, og hendelser der en situasjon eskalerer, for eksempel ved grensesetting.<\/p>\n \u2013 I tillegg til fysisk vold, er ofte trusler en del av hendelsesforl\u00f8pet, der voldsut\u00f8veren kommer med trusler, enten om \u00e5 drepe eller om annen fysisk vold, sier Ingvill Kvernmo.\n<\/p>\n \nKonsekvensene for den enkelte arbeidstaker som blir utsatt for vold og trusler kan v\u00e6re mange. Fysiske konsekvenser kan v\u00e6re slagskader, brudd, bevisstl\u00f8shet og i verste fall d\u00f8d. Psykiske reaksjoner kan omfatte s\u00f8vnproblemer, angst, utrygghet og konsentrasjonsvansker, skriver tilsynet i rapporten.\n<\/p>\n Arbeidsgiver har plikt til \u00e5 varsle Arbeidstilsynet om arbeidsulykker der arbeidstakere blir alvorlig skadet eller omkommer.\n<\/p>\n Hun oppfordrer den enkelte virksomhet til \u00e5 bruke denne kunnskapen til \u00e5 forbedre det forebyggende arbeidsmilj\u00f8arbeidet; ved \u00e5 jobbe systematisk med rutiner, kartlegginger, risikovurderinger, oppl\u00e6ring og forebyggende tiltak.\n<\/p>\n \u2013 Arbeidet med vold og trusler i virksomhetene m\u00e5 dekke b\u00e5de forebygging, h\u00e5ndtering og oppf\u00f8lging, understreker Kvernmo.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n38 d\u00f8de p\u00e5 jobb<\/h2>\n
Helse- og sosialtjenestene rammes oftest<\/h2>\n
Pliktig til \u00e5 rapportere<\/h2>\n