Margreth Olin romandebuterte med en sang til moren, som d\u00f8de rett f\u00f8r filmen \u00abFedrelandet\u00bb hadde premiere. To \u00e5r senere er hun klar med ny bok.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: \u2013 D\u00f8den og kj\u00e6rligheten er det mest smertefulle jeg har erfart. Min andre roman m\u00e5tte derfor bli en kj\u00e6rlighetshistorie, sier Margreth Olin til NTB.\n<\/p>\n Hun kaller \u00abUtan spr\u00e5k for kj\u00e6rleik\u00bb for sin f\u00f8rste \u00abroman-roman\u00bb, i den forstand at hun har skrevet fiksjon for f\u00f8rste gang.\n<\/p>\n \u2013 I alle filmene mine, og i \u00abSong til mor\u00bb, tar jeg utgangspunkt i virkelige mennesker og virkelige hendelser. Det gj\u00f8r jeg ikke denne gangen. De ytre omstendighetene er oppdiktet, men alle f\u00f8lelsene til bokens hovedperson er levd og erfart. Jeg kjenner henne godt.\n<\/p>\n \nOm handlingen i \u00abUtan spr\u00e5k for kj\u00e6rleik\u00bb heter det: \u00abHun har flyttet fra bygda til Oslo, f\u00e5tt barn som har blitt ungdommer. S\u00e5 d\u00f8r mannen hennes. I fem \u00e5r har hun v\u00e6rt i dyp sorg, ingen har hun v\u00e6rt n\u00e6r. S\u00e5 m\u00f8ter hun barndomsvennen sin igjen \u2013 han som i perioder av livet har betydd alt for henne. Er det deres tur n\u00e5?\u00bb.<\/p>\n If\u00f8lge Olin er det en bok om lengsel \u2013 lengsel etter livet, lengsel etter \u00e5 gi seg hen.\n<\/p>\n \u2013 Det vet jeg hva er. Jeg vet ogs\u00e5 mye om hvordan sorgen arbeider i meg etter br\u00e5 og uventede tap. Jeg har v\u00e6rt tro mot de f\u00f8lelsene, hentet dem fram, skrevet fram bilder jeg b\u00e6rer i meg. Min erfaring er at det personlige \u2013 om man g\u00e5r tett p\u00e5, \u00e6rlig, subjektivt \u2013 blir allmenngyldig, sier hun til NTB og utdyper:\n<\/p>\n \u2013 Det er i denne spenningen jeg elsker \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r jeg skriver, som om jeg f\u00e5r tilgang til erfaringer som ligner mine, men som likevel er mer enn mine.\n<\/p>\n \nN\u00e5 h\u00e5per Olin (56) at de kommende leserne vil huske hvordan det er \u00e5 v\u00e6re forelsket \u2013 \u00abhvor uutholdelig og j\u00e6vlig det er. Og hvor makel\u00f8st fint det kan v\u00e6re\u00bb:\n<\/p>\n \u2013 Er man forelsket, vil man gjerne bare ha sex, fl\u00f8rte og tulle \u2013 slik er det i denne boken ogs\u00e5. Jeg har gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skildre noe av det fineste i livet, egentlig.<\/p>\n Men boken byr samtidig p\u00e5 br\u00e5 d\u00f8d og en utslettende sorg, og om den kvinnelige hovedpersonen t\u00f8r \u00e5 elske igjen. \u00c5 m\u00f8te noen i kj\u00e6rlighet handler ogs\u00e5 om \u00e5 \u00e5pne seg, v\u00e5ge \u00e5 m\u00f8te noen, noe kvinnen i boken strever med.\n<\/p>\n \u00abVandrepokalen\u00bb kaller hun barndomsvennen hun aldri har glemt, og som selv har hatt sine runder i livet. De starter med kun \u00e5 sove sammen. Olin trekker fram et sitat hun er glad i fra boken: \u00abKom. Du kan f\u00e5 ligge her. Du kan \u00f8ve, sier han, \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 bli n\u00e6r noen igjen.\u00bb\n<\/p>\n \u2013 \u00c5 hvile hos en annen \u2013 n\u00e5r man har hatt det og mister det, gj\u00f8r at man kan bli redd for \u00e5 kaste seg ut i livet igjen. Man beskytter seg.\n<\/p>\n \n\u2013 Jeg h\u00e5per leseren vil heie p\u00e5 henne, og p\u00e5 ham. De strever med \u00e5 finne et spr\u00e5k for det som vokser fram mellom dem. Kj\u00e6rligheten er ikke enkel. Den er nesten umulig. N\u00e5r den stikker s\u00e5 dypt som den gj\u00f8r her. Men det beste i livet \u2013 det er den, konstaterer Olin.\n<\/p>\n Hun tror ikke kj\u00e6rligheten blir mindre s\u00e5rbar med \u00e5rene, og sier hun \u00abtenker om hjertet at det aldri blir eldre enn 16 \u00e5r\u00bb.<\/p>\n \u2013 Spenningen er like sterk, frykten for avvisning like sterk. Man elsker ikke mindre \u2013 tvert imot kanskje sterkere. Sexen blir bare bedre og bedre. Det er mye \u00e5 feire i voksen kj\u00e6rlighet. Og jeg h\u00e5per det gj\u00f8r godt for mange \u00e5 lese det ogs\u00e5, at det er gjenkjennelig.\n<\/p>\n \nBoktittelen \u00abUtan spr\u00e5k for kj\u00e6rleik\u00bb kom til henne for tre \u00e5r siden, forteller hun:\n<\/p>\n \u2013 Jeg l\u00e5 i en seng, en mann jeg nettopp hadde v\u00e6rt med, reiste seg og gikk ut av den samme sengen, ut av rommet. Han ble st\u00e5ende lenge og se ut av vinduet i stuen. Jeg kunne se ham fra der jeg l\u00e5. Og jeg tenkte at jeg ikke hadde et spr\u00e5k for det jeg f\u00f8lte, sier hun:\n<\/p>\n \u2013 Jeg hadde lyst til \u00e5 si noe til ham, men jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg var redd for det som var i ferd med \u00e5 vokse fram i meg, redd for at det ikke fantes et svar p\u00e5 det. Jeg lukket \u00f8ynene, og boken begynte \u00e5 ta form i meg allerede der.\n<\/p>\n Margreth Olin sier mannen i boken har impulser fra ulike menn hun har kjent gjennom livet: Han er varsom b\u00e5de med seg selv og med henne, men han tar initiativ, han har kraft og etter hvert overbevisning.<\/p>\n \u2013 Han finnes ikke i mitt liv, men jeg skulle \u00f8nske han gjorde det.\n<\/p>\n \nSamtidig som Margreth Olin skrev p\u00e5 sin nye roman, har hun i snart ett \u00e5r filmet hester \u2013 til en dokumentarfilm som kommer i 2027 og heter \u00abThe Horse\u00bb.\n<\/p>\n \u2013 Arbeidet er en gave. \u00c5 lage film om hester er \u00e5 komme hjem, det er \u00e5 finne tilbake til kj\u00e6rligheten som ble vekket i meg som barn i m\u00f8tet med Fidel, sier hun om den hvite hesten som fulgte henne i hele 29 \u00e5r.\n<\/p>\n \u2013 Jeg observerer, jeg lytter til hesteflokken, deres bevegelser og relasjoner, og vi samler det inn ved \u00e5 filme det. N\u00e5r jeg ikke har filmet dette \u00e5ret, har jeg skrevet. Skriving er for meg \u00e5 hente fram indre bilder.\n<\/p>\n \nSom barn og ungdom trodde Olin alltid at hun skulle bli forfatter, hun som skrev s\u00e5 mye.<\/p>\n \u2013 Men s\u00e5 fant jeg filmspr\u00e5ket, som er et endel\u00f8st spr\u00e5k \u00e5 vandre i. Det blir bare mer og mer interessant \u00e5 utforske mulighetene i filmen. Jeg har elsket det arbeidet, og det har tatt tiden min. Likevel har jeg alltid visst at jeg skulle skrive.\n<\/p>\n N\u00e5 er de to d\u00f8trene, \u00abjentene mine\u00bb som hun kaller dem, store, og det er et nytt kapittel p\u00e5 gang for Olin.\n<\/p>\n \u2013 N\u00e5 er jeg et sted i livet hvor jeg har lyst til \u00e5 skrive fram fiksjon, parallelt med at jeg lager flere dokumentarfilmer. For meg handler det hele tiden om \u00e5 finne og utvide spr\u00e5ket for menneskelige erfaringer.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nBok om lengsel<\/h2>\n
Forelskelse og sorg<\/h2>\n
Evig 16 i hjertet<\/h2>\n
Kjent p\u00e5 det selv<\/h2>\n
Dobbelt opp<\/h2>\n
Nytt kapittel<\/h2>\n