Iran-krigen vil kunne ramme oss hardt de neste ukene. Bensin og diesel til 40\u201350 kroner literen kan bli resultatet dersom en langvarig oljekrise sender r\u00e5oljen mot 400 dollar fatet. Men pumpeprisen kan bli bare begynnelsen.<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/b> Et slikt energisjokk vil spre seg gjennom nesten hele \u00f8konomien, presse prisene raskt opp og kunne tvinge sentralbankene til nye rente\u00f8kninger \u2013 samtidig som verdens\u00f8konomien bremser kraftig.\n<\/p>\n Dersom konflikten med Iran igjen f\u00f8rer til langvarige problemer for oljetransporten gjennom Hormuzstredet, kan verden st\u00e5 foran en langt mer alvorlig fase av energikrisen.\n<\/p>\n Rundt 20 millioner fat r\u00e5olje og oljeprodukter passerte normalt Hormuz hver dag f\u00f8r konflikten \u2013 rundt en femtedel av verdens oljeforbruk. Da trafikken nesten stanset, m\u00e5tte Gulf-landene redusere produksjonen med minst ti millioner fat daglig, if\u00f8lge Det internasjonale energibyr\u00e5et IEA.\n<\/p>\n IEA har omtalt bortfallet som den st\u00f8rste forsyningsforstyrrelsen i oljemarkedets historie.<\/p>\n Situasjonen bedret seg betydelig da mer olje igjen begynte \u00e5 passere gjennom Hormuz. Men IEAs julirapport viste at verdens oljeproduksjon i juni fortsatt var 9,4 millioner fat per dag lavere enn f\u00f8r krigen.\n<\/p>\n Det gj\u00f8r markedet sv\u00e6rt s\u00e5rbart dersom situasjonen igjen forverres.\n<\/p>\n En viktig \u00e5rsak til at verdens\u00f8konomien har klart seg gjennom det enorme produksjonsbortfallet, er lagrene.\n<\/p>\n Oljeselskaper og land har kunnet trekke olje fra kommersielle lagre og beredskapslagre samtidig som alternative eksportveier og produksjon andre steder har bidratt.\n<\/p>\n Men olje som tas ut av et lager kan bare brukes \u00e9n gang.<\/p>\n Dersom scenarioet sl\u00e5r til hvor tilgjengelige kommersielle lagre n\u00e6rmer seg kritisk lave niv\u00e5er samtidig som forsyningene fra Midt\u00f8sten igjen reduseres kraftig, endrer krisen karakter.\n<\/p>\n Da g\u00e5r verden fra dyr olje til mangel p\u00e5 olje.\n<\/p>\n Og i et marked hvor millioner av fat mangler hver eneste dag, m\u00e5 ettersp\u00f8rselen tvinges ned.\n<\/p>\n Det skjer f\u00f8rst og fremst gjennom pris.\n<\/p>\n 400 dollar fatet er et ekstremt scenario og ingen prognose.<\/p>\n Men dersom et stort og langvarig produksjonsbortfall sammenfaller med kraftig reduserte lagre, kan sv\u00e6rt h\u00f8ye oljepriser ikke utelukkes.\n<\/p>\n Regnestykket illustrerer hvor dramatisk det kan bli.\n<\/p>\n Et fat inneholder rundt 159 liter.\n<\/p>\n Med en oljepris p\u00e5 400 dollar og en dollarkurs p\u00e5 rundt ti kroner vil selve r\u00e5oljen koste omtrent:\n<\/p>\n 25 kroner per liter.<\/p>\n Det er f\u00f8r raffinering, transport, lagring, distribusjon, fortjeneste, avgifter og merverdiavgift.\n<\/p>\n Dermed er 40\u201350 kroner literen ved norske bensinstasjoner matematisk mulig dersom r\u00e5oljen faktisk skulle etablere seg rundt 400 dollar over tid.\n<\/p>\n Det betyr ikke at 400 dollar automatisk gir 50 kroner p\u00e5 pumpen. Dollarkurs, raffineringsmarginer, produktpriser, avgifter og eventuelle statlige inngrep vil p\u00e5virke sluttprisen.\n<\/p>\n Men 40\u201350 kroner er ikke et urealistisk regnestykke i et slikt ekstremt scenario.\n<\/p>\n For norske familier kan imidlertid drivstoffregningen bli en av de mindre konsekvensene dersom et slikt scenario virkelig inntreffer.<\/p>\n Olje er en grunnleggende innsatsfaktor i verdens\u00f8konomien.\n<\/p>\n Lastebiler bruker diesel. Skip bruker drivstoff. Fly trenger jetfuel. B\u00f8nder trenger diesel til maskinene. Fiskefl\u00e5ten trenger drivstoff. Industrien bruker petroleum b\u00e5de som energi og r\u00e5vare.\n<\/p>\n N\u00e5r energiprisen eksploderer, flyttes kostnaden videre gjennom \u00f8konomien.\n<\/p>\n Transport\u00f8ren m\u00e5 betale mer for diesel.\n<\/p>\n Matvareprodusenten m\u00e5 betale mer for transport og innsatsvarer.<\/p>\n Butikken m\u00e5 betale mer for \u00e5 f\u00e5 varene levert.\n<\/p>\n Flybilletter blir dyrere.\n<\/p>\n Byggematerialer og industrivarer blir dyrere.\n<\/p>\n Og til slutt kommer regningen til forbrukeren.\n<\/p>\n Resultatet kan bli raskt \u00f8kende priser p\u00e5 store deler av det nordmenn kj\u00f8per hver eneste dag.<\/p>\n Dermed oppst\u00e5r neste problem: inflasjonen.\n<\/p>\n Et oljeprissjokk starter med energi, men stopper ikke n\u00f8dvendigvis der.\n<\/p>\n N\u00e5r bedriftenes kostnader \u00f8ker, fors\u00f8ker de \u00e5 hente dem inn gjennom h\u00f8yere priser.\n<\/p>\n N\u00e5r husholdningene opplever at mat, transport og andre n\u00f8dvendigheter blir kraftig dyrere, \u00f8ker samtidig presset for h\u00f8yere l\u00f8nn.\n<\/p>\n Dersom arbeidstakerne f\u00e5r store l\u00f8nnstillegg for \u00e5 kompensere for pris\u00f8kningen, \u00f8ker bedriftenes kostnader ytterligere.<\/p>\n De kan igjen \u00f8ke prisene.\n<\/p>\n Da har energisjokket begynt \u00e5 utvikle seg til en pris- og l\u00f8nnsspiral.\n<\/p>\n Det er akkurat dette sentralbankene frykter.\n<\/p>\n Problemet er at Norges Bank ikke kan \u00e5pne Hormuzstredet ved \u00e5 sette opp styringsrenten.\n<\/p>\n En rente\u00f8kning produserer ikke \u00e9n eneste ekstra liter diesel.<\/p>\n Likevel kan banken bli n\u00f8dt til \u00e5 reagere dersom energisjokket sprer seg til resten av \u00f8konomien.\n<\/p>\n Norges Bank har allerede registrert at Iran-krigen og h\u00f8yere olje- og gasspriser har l\u00f8ftet kortsiktige inflasjonsforventninger, forventningene til styringsrentene og de lange markedsrentene.\n<\/p>\n Det betyr at mekanismen allerede er synlig \u2013 selv uten olje til 400 dollar fatet.\n<\/p>\n Hvis energiprisene skulle eksplodere ytterligere, kan presset bli langt sterkere.\n<\/p>\n Norges Bank vil da m\u00e5tte fors\u00f8ke \u00e5 forhindre at h\u00f8y inflasjon fester seg i forventningene til bedrifter og husholdninger.<\/p>\n Det kan bety h\u00f8yere renter samtidig som familiene allerede rammes av kraftig \u00f8kte priser.\n<\/p>\n Dette er heller ikke bare et teoretisk scenario.\n<\/p>\n Den europeiske sentralbanken ECB satte i juni opp renten med 0,25 prosentpoeng etter at krigen i Midt\u00f8sten hadde skapt nytt inflasjonspress.\n<\/p>\n I juli ble inflasjonen i eurosonen m\u00e5lt til 2,9 prosent. H\u00f8yere energipriser var blant faktorene bak oppgangen, samtidig som markedet begynte \u00e5 prise inn ytterligere rente\u00f8kninger.\n<\/p>\n Det viser hvor raskt energisjokket kan p\u00e5virke pengepolitikken.<\/p>\n Ved oljepriser p\u00e5 200, 300 eller i ytterste konsekvens 400 dollar vil utfordringen v\u00e6re i en helt annen st\u00f8rrelsesorden.\n<\/p>\n For en norsk familie kan konsekvensene dermed komme fra flere kanter samtidig.\n<\/p>\n F\u00f8rst blir bensinen og dieselen dyrere.\n<\/p>\n Deretter \u00f8ker matprisene.\n<\/p>\n Flyreiser, transport, varer og tjenester blir dyrere.<\/p>\n S\u00e5 kommer h\u00f8yere l\u00f8nnskrav og ytterligere prispress.\n<\/p>\n Og til slutt kan boligl\u00e5nsrenten begynne \u00e5 stige.\n<\/p>\n En familie med fem millioner kroner i boligl\u00e5n vil eksempelvis f\u00e5 rundt 8.300 kroner mer i \u00e5rlige rentekostnader for hvert kvart prosentpoeng boligl\u00e5nsrenten \u00f8ker, f\u00f8r skatteeffekten.\n<\/p>\n To prosentpoeng h\u00f8yere rente tilsvarer rundt 100.000 kroner mer i renter i \u00e5ret p\u00e5 et l\u00e5n p\u00e5 fem millioner.\n<\/p>\n Dermed kan husholdningene oppleve noe av det mest brutale som kan skje med privat\u00f8konomien:<\/p>\n Prisene stiger samtidig som rentene stiger.\n<\/p>\n S\u00e5 kommer en joker: kronekursen.\n<\/p>\n Norge tjener enorme summer p\u00e5 olje n\u00e5r oljeprisen stiger, og isolert sett kan en sterk petroleumssektor st\u00f8tte kronen.\n<\/p>\n Men under globale kriser s\u00f8ker investorer ofte mot store og likvide valutaer som dollar.\n<\/p>\n Dersom kronen svekkes samtidig som oljeprisen stiger, blir importerte varer enda dyrere for nordmenn.<\/p>\n Da f\u00e5r Norge en dobbel effekt:\n<\/p>\n Oljen prises i dollar \u2013 samtidig som hver dollar koster flere kroner.\n<\/p>\n Det kan forsterke inflasjonen ytterligere og gj\u00f8re Norges Banks dilemma enda vanskeligere.\n<\/p>\n Det betyr ikke at en kraftig oljepris\u00f8kning automatisk vil f\u00f8re til dramatiske rentehevinger.\n<\/p>\n Hvis energisjokket blir kortvarig, kan Norges Bank velge \u00e5 se gjennom deler av den midlertidige inflasjonen.<\/p>\n Men dersom oljeprisene holder seg ekstremt h\u00f8ye, prisveksten sprer seg til resten av \u00f8konomien, l\u00f8nnsveksten tiltar og inflasjonsforventningene stiger, blir handlingsrommet langt mindre.\n<\/p>\n Da kan nye rente\u00f8kninger bli sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 unng\u00e5, selv om norsk \u00f8konomi samtidig begynner \u00e5 svekkes.\n<\/p>\n Det er her det virkelig alvorlige \u00f8konomiske scenarioet oppst\u00e5r.\n<\/p>\n For olje til 400 dollar vil ikke bare skape inflasjon.\n<\/p>\n Det vil ogs\u00e5 begynne \u00e5 \u00f8delegge \u00f8konomisk aktivitet.<\/p>\n Folk f\u00e5r mindre penger til andre ting n\u00e5r mat, energi, drivstoff og boligl\u00e5n blir dyrere.\n<\/p>\n Butikker selger mindre.\n<\/p>\n Bedriftenes kostnader \u00f8ker.\n<\/p>\n Investeringer utsettes.\n<\/p>\n Flytrafikken reduseres.<\/p>\n Transport blir dyrere.\n<\/p>\n Arbeidsledigheten kan begynne \u00e5 stige.\n<\/p>\n Dermed kan \u00f8konomien ende med h\u00f8y inflasjon og svak eller negativ \u00f8konomisk vekst samtidig.\n<\/p>\n Det kalles stagflasjon.\n<\/p>\n Og for sentralbankene er det n\u00e6rmest et mareritt.<\/p>\n Hever de renten for \u00e5 bekjempe inflasjonen, gj\u00f8r de nedturen verre.\n<\/p>\n Setter de renten ned for \u00e5 redde \u00f8konomien, risikerer de \u00e5 fyre ytterligere opp under prisveksten.\n<\/p>\n Det finnes dessuten et punkt hvor myndighetene ikke lenger kan la markedet alene bestemme hvem som f\u00e5r drivstoff.\n<\/p>\n Hvis fysisk mangel oppst\u00e5r, hjelper det lite at en bilist er villig til \u00e5 betale 50 kroner literen dersom bensinstasjonen ikke har noe \u00e5 selge.\n<\/p>\n IEA-landene har beredskapsordninger som skal kunne redusere oljeforbruket raskt under alvorlige forsyningskriser.<\/p>\n Under den p\u00e5g\u00e5ende Midt\u00f8sten-krisen har enkelte land allerede tatt i bruk eller varslet tiltak som energisparing, hjemmekontor og drivstoffrasjonering.\n<\/p>\n Ved en virkelig alvorlig mangel vil samfunnskritiske funksjoner m\u00e5tte prioriteres.\n<\/p>\n Ambulanser, politi, brannvesen, Forsvaret, helsevesenet, mattransport, kollektivtrafikk, landbruk og annen kritisk virksomhet vil st\u00e5 foran vanlig privatbilisme.\n<\/p>\n Norge befinner seg samtidig i en paradoksal situasjon.\n<\/p>\n Vi er en av verdens store olje- og gasseksport\u00f8rer.<\/p>\n En oljepris p\u00e5 flere hundre dollar ville gi enorme inntekter til norsk petroleumsvirksomhet og staten.\n<\/p>\n Men det beskytter ikke n\u00f8dvendigvis norske bensinstasjoner mot knapphet.\n<\/p>\n Bilen kan ikke fylles med r\u00e5olje direkte fra Nordsj\u00f8en.\n<\/p>\n R\u00e5oljen m\u00e5 raffineres til bensin, diesel og flydrivstoff. Produktene m\u00e5 deretter transporteres til terminaler og distribueres videre.\n<\/p>\n Dermed kan Norge tjene enorme summer p\u00e5 olje samtidig som norske husholdninger opplever sv\u00e6rt h\u00f8ye drivstoffpriser \u2013 og i ytterste konsekvens mangel p\u00e5 enkelte produkter.<\/p>\n Det er samtidig grunnen til at en oljepris p\u00e5 400 dollar neppe vil v\u00e6re stabil s\u00e6rlig lenge.\n<\/p>\n P\u00e5 et tidspunkt blir energien s\u00e5 dyr at verdens\u00f8konomien ikke klarer \u00e5 opprettholde forbruket.\n<\/p>\n Folk kj\u00f8rer mindre.\n<\/p>\n Flyavganger kanselleres.\n<\/p>\n Bedrifter reduserer produksjonen.<\/p>\n Transportaktiviteten faller.\n<\/p>\n Investeringer stopper.\n<\/p>\n Arbeidsledigheten \u00f8ker.\n<\/p>\n Verdens\u00f8konomien g\u00e5r inn i resesjon.\n<\/p>\n Oljeettersp\u00f8rselen faller \u2013 og dermed begynner ogs\u00e5 oljeprisen etter hvert \u00e5 komme ned.<\/p>\n Men balansen kan bli gjenopprettet p\u00e5 den verst tenkelige m\u00e5ten:\n<\/p>\n Ikke fordi verden f\u00e5r nok olje, men fordi \u00f8konomien blir s\u00e5 svak at verden ikke lenger har r\u00e5d til \u00e5 bruke like mye.\n<\/p>\n Det er lett \u00e5 feste blikket p\u00e5 bensinstasjonen.\n<\/p>\n En prisplakat som viser 45 eller 50 kroner literen vil v\u00e6re dramatisk nok.\n<\/p>\n Men dersom verden faktisk beveger seg inn i et scenario med olje mot 400 dollar fatet, er pumpeprisen bare \u00e9n del av historien.<\/p>\n Den langt st\u00f8rre risikoen er en kjedereaksjon:\n<\/p>\n Oljesjokk \u2192 drivstoffsjokk \u2192 transportsjokk \u2192 kraftig prisvekst \u2192 h\u00f8yere inflasjon \u2192 h\u00f8yere l\u00f8nnskrav \u2192 rente\u00f8kninger \u2192 fallende kj\u00f8pekraft \u2192 resesjon.\n<\/p>\n Og dersom oljemangelen samtidig blir fysisk, kommer enda et ord inn i ligningen:\n<\/p>\n Rasjonering.\n<\/p>\n Da er sp\u00f8rsm\u00e5let ikke lenger bare om bensinen vil koste 30, 40 eller 50 kroner literen.<\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hvor mye resten av \u00f8konomien m\u00e5 betale for oljekrisen \u2013 og om norske familier kan bli sittende med dyrere mat, dyrere drivstoff og h\u00f8yere boligl\u00e5n samtidig.\n<\/p>\n Illustrasjonsbilde: Konflikten med Iran eskalerer og oljelagrene som har stabilisert energiprisene er i ferd med g\u00e5 tomme. Bilder fra Radio Stavanger \/ KI<\/p>\n<\/div><\/div>\nLagrene har kj\u00f8pt verden tid<\/h4>\n
400 dollar fatet kan bety 40\u201350 kroner literen<\/h4>\n
50 kroner literen kan bare v\u00e6re begynnelsen<\/h4>\n
Inflasjonen kan skyte fart igjen<\/h4>\n
Norges Bank kan bli tvunget til \u00e5 heve renten<\/h4>\n
Europa har allerede begynt \u00e5 heve<\/h4>\n
Boligl\u00e5net kan bli neste smell<\/h4>\n
Og kronen kan gj\u00f8re problemet verre<\/h4>\n
Rente\u00f8kninger kan bli vanskelige \u00e5 unng\u00e5<\/h4>\n
Marerittet heter stagflasjon<\/h4>\n
Rasjonering kan komme f\u00f8r 400 dollar<\/h4>\n
Norge har olje \u2013 men bilen g\u00e5r ikke p\u00e5 r\u00e5olje<\/h4>\n
400 dollar vil til slutt begynne \u00e5 knuse ettersp\u00f8rselen<\/h4>\n
50 kroner literen er derfor ikke det verste scenarioet<\/h4>\n
![\"\"](\"https:\/\/radioh.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/2026-08-02_18h44_12.jpg\")
<\/p>\n