Mens deler av England kan f\u00e5 rundt 37 grader torsdag og S\u00f8r- og \u00d8stlandet nyter langt mer sommerlige temperaturer, fortsetter Haugalandet og Sunnhordland i en helt annen v\u00e6rverden. Forklaringen finner vi b\u00e5de h\u00f8yt oppe i atmosf\u00e6ren, ute over havet \u2013 og i fjellene som deler Norge.<\/strong>\n<\/p>\n V\u00e6ret:<\/b> Sommeren har v\u00e6rt en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve for mange p\u00e5 Haugalandet og i Sunnhordland. Perioder med temperaturer p\u00e5 bare 12\u201315 grader, nordlig eller nordvestlig vind, skyer og regn st\u00e5r i sterk kontrast til varmen som tidvis har dominert bare noen hundre kilometer unna.\n<\/p>\n Kontrastene er spesielt tydelige n\u00e5. I England har britiske Met Office sendt ut varsel om ekstrem varme, og i London-omr\u00e5det kan temperaturen torsdag n\u00e5 rundt 37 grader. I East Midlands er det meldt opptil 36 grader. Met Office beskriver torsdag som toppen av heteb\u00f8lgen, f\u00f8r kj\u00f8ligere luft kommer inn fra fredag.\n<\/p>\n Storbritannia har dessuten hatt en uvanlig varm sommer. Allerede midt i juli l\u00e5 middeltemperaturen for sommeren s\u00e5 langt 1,8 grader over normalen, if\u00f8lge Met Office.\n<\/p>\n En viktig del av forklaringen p\u00e5 de enorme temperaturforskjellene er jetstr\u00f8mmen.<\/p>\n Jetstr\u00f8mmer er smale omr\u00e5der med sv\u00e6rt kraftig vind omkring 5\u201315 kilometer over havniv\u00e5. De g\u00e5r hovedsakelig fra vest mot \u00f8st og oppst\u00e5r i omr\u00e5der med store temperaturforskjeller mellom luftmassene.\n<\/p>\n Men jetstr\u00f8mmen g\u00e5r ikke rett rundt kloden. Den bukter seg nordover og s\u00f8rover i s\u00e5kalte Rossby-b\u00f8lger.\n<\/p>\n Dermed kan sv\u00e6rt varm luft trekkes langt nordover p\u00e5 \u00e9n side av en slik bukt, samtidig som kj\u00f8lig luft fra nordomr\u00e5dene trekkes s\u00f8rover p\u00e5 den andre.\n<\/p>\n Det er en viktig n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 hvordan Storbritannia og deler av S\u00f8r-Skandinavia kan ligge i sv\u00e6rt varm luft samtidig som Vestlandet f\u00e5r kj\u00f8lig luft fra Norskehavet.\n<\/p>\n Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at fjellene i Norge fungerer som en vegg mot jetstr\u00f8mmen, men det gj\u00f8r de ikke.<\/p>\n Jetstr\u00f8mmen befinner seg flere kilometer over selv de h\u00f8yeste norske fjellene. Fjellene kan derfor ikke blokkere selve jetstr\u00f8mmen.\n<\/p>\n Derimot har fjellene stor betydning for hva som skjer med lufta mye n\u00e6rmere bakken.\n<\/p>\n N\u00e5r kj\u00f8lig og fuktig havluft bl\u00e5ser inn mot Vestlandet og m\u00f8ter stigende terreng, blir lufta presset oppover. N\u00e5r luft stiger, avkj\u00f8les den. Dersom den blir avkj\u00f8lt tilstrekkelig, kondenserer vanndampen og danner skyer og etter hvert nedb\u00f8r.\n<\/p>\n Dette kalles orografisk nedb\u00f8r, og er en av hovedgrunnene til de enorme forskjellene i nedb\u00f8r mellom Vestlandet og omr\u00e5dene \u00f8st for fjellene. Selv h\u00f8ydeforskjeller p\u00e5 bare 200\u2013300 meter kan forsterke nedb\u00f8ren.\n<\/p>\n For Haugalandet og Sunnhordland betyr en vedvarende vestlig eller nordvestlig luftstr\u00f8m derfor gjerne en d\u00e5rlig kombinasjon: kj\u00f8lig luft fra havet, mye skyer, byger og lite soloppvarming.<\/p>\n P\u00e5 \u00f8stsiden av fjellene kan situasjonen bli n\u00e6rmest motsatt.\n<\/p>\n Etter at luft har passert fjellene, kan den synke. N\u00e5r den synker mot lavere h\u00f8yder, \u00f8ker lufttrykket rundt den og lufta varmes opp. Store norske leksikon oppgir at temperaturen i en slik t\u00f8rr, synkende luftmasse kan \u00f8ke med omtrent \u00e9n grad per 100 h\u00f8ydemeter.\n<\/p>\n Samtidig kan mye av fuktigheten allerede v\u00e6re lagt igjen som skyer og nedb\u00f8r p\u00e5 vestsiden.\n<\/p>\n Resultatet kan bli t\u00f8rrere luft, f\u00e6rre skyer og mer sol p\u00e5 lesiden av fjellene. Dette er mekanismer som inng\u00e5r i f\u00f8neffekten. Met Office peker ogs\u00e5 p\u00e5 at klarere v\u00e6r p\u00e5 lesiden gir sterkere soloppvarming av bakken.\n<\/p>\n Det betyr ikke at dagens h\u00f8ye temperaturer p\u00e5 \u00d8stlandet alene skyldes f\u00f8n. F\u00f8rst m\u00e5 den overordnede v\u00e6rsituasjonen f\u00f8re varm luft inn over S\u00f8r-Norge. Men fjellene kan gj\u00f8re kontrasten mellom \u00f8st og vest enda st\u00f8rre.<\/p>\n Norsk topografi har en sv\u00e6rt tydelig effekt p\u00e5 klimaet. Nedb\u00f8rsomr\u00e5der som kommer inn fra vest blir forsterket n\u00e5r lufta l\u00f8ftes over fjellene, mens omr\u00e5dene \u00f8st for vannskillet ligger i regnskygge.\n<\/p>\n Forskjellen er enorm: Enkelte omr\u00e5der innenfor vestkysten har normalt over 3.000 millimeter nedb\u00f8r i \u00e5ret, mens noen dalomr\u00e5der i regnskyggen \u00f8st for fjellene f\u00e5r under 300 millimeter.\n<\/p>\n Det samme prinsippet bidrar til sommerens frustrerende lokale v\u00e6rforskjeller. N\u00e5r Haugalandet og Sunnhordland f\u00e5r kj\u00f8lig havluft rett inn fra nordvest, f\u00e5r vi b\u00e5de den lave temperaturen i selve luftmassen og effekten av skyer og nedb\u00f8r.\n<\/p>\n Skyene reduserer samtidig solinnstr\u00e5lingen og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 den kraftige oppvarmingen av bakken som kan sende temperaturen opp mot 25\u201330 grader.\n<\/p>\n Dermed er det ingen meteorologisk selvmotsigelse at temperaturforskjellen mellom Vestlandet og England kan komme opp mot 20 grader.<\/p>\n England ligger n\u00e5 under sv\u00e6rt varm luft, med mye sol og lite vind. Met Office melder om temperaturer p\u00e5 opptil 36 grader i East Midlands torsdag og rundt 37 grader enkelte steder i London-regionen.\n<\/p>\n Vestlandet kan samtidig ligge p\u00e5 den kj\u00f8lige siden av v\u00e6rsystemene med luft som kommer inn fra Norskehavet.\n<\/p>\n Og n\u00e5r den fuktige havlufta treffer fjellene v\u00e5re, f\u00e5r vi enda mer av det vestlendingene har sett mer enn nok av denne sommeren: skyer, regn og temperaturer som minner mer om tidlig h\u00f8st enn h\u00f8ysommer.\n<\/p>\n Det interessante er at hele systemet kan snus p\u00e5 hodet.\n<\/p>\n F\u00e5r Vestlandet luftstr\u00f8m fra \u00f8st eller s\u00f8r\u00f8st over fjellene, kan det v\u00e6re vi som havner p\u00e5 lesiden. Da kan synkende f\u00f8nvind gi Vestlandet sv\u00e6rt t\u00f8rr og varm luft.<\/p>\n F\u00f8n er nettopp definert som en varm og t\u00f8rr vind som synker ned i lavlandet etter \u00e5 ha passert et fjellomr\u00e5de.\n<\/p>\n Det er derfor ikke fjellene i seg selv som gir Vestlandet d\u00e5rlig sommerv\u00e6r.\n<\/p>\n Problemet denne sommeren har v\u00e6rt hvilken side av v\u00e6rmaskineriet vi altfor ofte har befunnet oss p\u00e5.\n<\/p>\n Kilder:<\/strong> Meteorologisk fagstoff om jetstr\u00f8mmer \u2013 Store norske leksikon \u00b7 Orografisk nedb\u00f8r \u2013 Store norske leksikon \u00b7 F\u00f8nvind \u2013 Store norske leksikon \u00b7 Met Office om f\u00f8neffekten \u00b7 Met Office \u2013 britiske v\u00e6rvarsler<\/em>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nEn atmosf\u00e6risk motor h\u00f8yt over oss<\/h4>\n
Fjellene stopper ikke jetstr\u00f8mmen<\/h4>\n
Fjellene kan samtidig hjelpe \u00d8stlandet<\/h4>\n
Vestlandet ligger f\u00f8rst i k\u00f8en<\/h4>\n
38 grader der \u2013 jakkev\u00e6r her<\/h4>\n
Men fjellene er ikke alltid fienden<\/h4>\n