Klassekampen n\u00e6rmer seg en omsetning som kan f\u00f8re til kraftig kutt i pressest\u00f8tten. Avisen mottar i dag maksimalt st\u00f8ttebel\u00f8p p\u00e5 45 millioner kroner.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Klassekampen hadde i fjor driftsinntekter p\u00e5 223 millioner kroner. N\u00e5r inntektene passerer 250 millioner kroner, begynner pressest\u00f8tten \u00e5 bli trappet ned. Over 300 millioner kroner faller st\u00f8tten helt bort, skriver Finansavisen.\n<\/p>\n \u2013 Det blir veldig krevende for oss. \u00d8ker vi med 60 millioner p\u00e5 topplinjen, s\u00e5 mister vi 45 millioner i pressest\u00f8tte. Det er veldig vanskelig \u00e5 se hvordan vi skal greie \u00e5 vokse oss ut av det, sier administrerende direkt\u00f8r Harald Fougner i Klassekampen til Finansavisen.\n<\/p>\n Avisens opplag \u00f8kte i fjor med 5,5 prosent til 37.000. If\u00f8lge Finansavisens beregninger vil Klassekampen passere grensen p\u00e5 250 millioner kroner ved et opplag p\u00e5 rundt 41.800.\n<\/p>\n \u2013 Nye abonnenter er veien ut av et langt liv med pressest\u00f8tte, men jeg forst\u00e5r ikke hvordan det skal g\u00e5 opp. Normal vekst har ikke den marginen som gj\u00f8r at vi kan vokse oss gjennom det, sier Fougner.<\/p>\n De fire siste \u00e5rene har Klassekampen samlet hatt et driftsunderskudd p\u00e5 174,5 millioner kroner. I samme periode har avisen mottatt 169,9 millioner kroner i pressest\u00f8tte.\n<\/p>\n Likevel sier direkt\u00f8r Fougner at det er helt greit at pressest\u00f8tten blir en stadig mindre del av omsetningen, og at de gradvis gj\u00f8r seg uavhengige av den.\n<\/p>\n \u2013 Klassekampen m\u00e5 v\u00e6re et eksempel p\u00e5 at pressest\u00f8tten har virket etter intensjonen, sier han.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n