Det er g\u00e5tt 25 \u00e5r siden det norske konteinerskipet MS Tampa reddet 433 flyktninger og migranter i havsn\u00f8d, og Australia nektet \u00e5 ta dem imot.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: Den 20 meter lange indonesiske fiskeb\u00e5ten var stappfull av mennesker, mange av dem fra Afghanistan, da den ble oppdaget drivende i internasjonalt farvann mellom Indonesia og australske Christmas Island 26. august 2001.\n<\/p>\n Den norske kapteinen Arne Rinnan ble truet med kjempebot og fengsel hvis han gikk inn i australsk farvann, men Rinnan trosset advarselen.\n<\/p>\n Dermed ble lasteskipet, som tilh\u00f8rte rederiet Wilhelm Wilhelmsen, bordet av australske spesialsoldater, som ville tvinge det tilbake i internasjonalt farvann.\n<\/p>\n \nRinnan nektet. I stedet ble de over 400 menneskene overf\u00f8rt til et australsk marinefart\u00f8y f\u00f8r de fleste ble transportert videre til stillehavs\u00f8ya Nauru.<\/p>\n \u2013 Tampa-hendelsen er et dramatisk eksempel p\u00e5 at migranters og flyktningers rettigheter blir st\u00e5ende opp mot mottakerlands t\u00f8ffe h\u00e5ndhevelse av yttergrenser, sier Jan-Paul Brekke, forskningsleder ved Insitutt for samfunnsforskning, til NTB.\n<\/p>\n \u2013 Det har senere v\u00e6rt flere lignende tilfeller. Tampa har likevel en spesiell status, ikke minst fordi kapteinen og mannskapet m\u00e5tte h\u00e5ndtere disse motst\u00e5ende interessene, f\u00f8yer han til.\n<\/p>\n \nI dag er Rinnan 85 \u00e5r og gir uttrykk for at han ikke \u00f8nsker s\u00e5 mye oppmerksomhet.\n<\/p>\n \u2013 Det eneste jeg kan si, er at jeg er glad for at de jeg var med p\u00e5 \u00e5 redde, har greid seg s\u00e5 bra i New Zealand, sier Rinnan til NTB.\n<\/p>\n Han forteller at han nylig fikk et takkebrev fra en 33 \u00e5r gammel kvinne som var \u00e5tte \u00e5r da hun ble reddet om bord p\u00e5 Wilhelm Wilhelmsen-skipet.<\/p>\n At han ville gjort det samme igjen \u2013 reddet mennesker i havsn\u00f8d \u2013 er han helt klar p\u00e5.\n<\/p>\n \nRedningsinnsatsen ga Rinnan og resten av mannskapet heltestatus b\u00e5de i Norge og internasjonalt. Allerede samme \u00e5r ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og k\u00e5ret til \u00e5rets kaptein av tidsskriftet Lloyd\u2019s List og Nautical Institute i London. \u00c5ret etter fikk han og resten av Tampas mannskap Nansenprisen av FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger.\n<\/p>\n Australias dav\u00e6rende statsminister John Howard \u2013 som sto midt i en valgkamp der asylpolitikken var et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 mente imidlertid at Rinnan n\u00e6rmest fungerte som menneskesmugler.\n<\/p>\n Saken f\u00f8rte til et kj\u00f8lig forhold mellom regjeringen i Norge og Australias konservative regjering i flere \u00e5r.\n<\/p>\n \nMange av dem som ble reddet av Tampa, endte opp med \u00e5 bli de f\u00f8rste av nesten 5000 asyls\u00f8kere som med \u00e5rene har havnet i de sv\u00e6rt omstridte interneringsleirene p\u00e5 Nauru og Papua Ny-Guinea.<\/p>\n En rekke barnefamilier og enslige mindre\u00e5rige fikk komme til New Zealand, mens enkelte fikk asyl i Europa. To familier skal ha blitt bosatt i Norge.\n<\/p>\n P\u00e5 Nauru sitter det i dag fortsatt rundt 100 asyls\u00f8kere p\u00e5 ubestemt tid som venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 asyls\u00f8knadene sine behandlet, men ingen av Tampa-flyktningene.\n<\/p>\n \nTampa-hendelsen regnes som et vannskille i flyktning- og asylpolitikken, og i Australia holdes det debatter og andre arrangementer i forbindelse med 25-\u00e5rsdagen. Det er ogs\u00e5 premiere p\u00e5 dokumentarserien \u00abTAMPA: The Turning Point\u00bb.\n<\/p>\n Australia ble i sin tid kraftig kritisert for \u00e5 bryte sj\u00f8retten og for \u00e5 svikte sine forpliktelser. \u00c5 sende asyls\u00f8kere til en interneringsleir i et tredjeland ble av menneskerettsforkjempere stemplet som umenneskelig, og de neste \u00e5rene kom det flere urovekkende rapporter om selvskading, selvmordstanker og store psykiske problemer blant dem som var internert p\u00e5 \u00f8ya.\n<\/p>\n Men med \u00e5rene har innvandringsdebatten endret seg markant, ogs\u00e5 i Europa. Det gjenspeiles blant annet i ordbruken, der politikere i dag oftere snakker om migrantpolitikk i stedet for flyktning- og asylpolitikk, og der argumenter som ytre h\u00f8yre tidligere var alene om, er blitt langt mer utbredt.<\/p>\n \nI dag er leirer i tredjeland ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 bli gjengs politikk i EU, men i f\u00f8rste omgang skal det kun gjelde personer som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden, og som ikke kan returneres til hjemlandet.\n<\/p>\n Samtidig har EU-land jobbet hardt for \u00e5 skjerpe grensekontrollen, b\u00e5de p\u00e5 land og til sj\u00f8s.\n<\/p>\n For \u00e5 minske str\u00f8mmen av asyls\u00f8kere har EU ogs\u00e5 inng\u00e5tt et omstridt samarbeid med Libya.\n<\/p>\n Men innstrammingene har s\u00e5 langt ikke f\u00f8rt til f\u00e6rre drukninger i Middelhavet. Turene er i stedet blitt farligere, og i \u00e5rets fire f\u00f8rste m\u00e5neder ble det registrert en kraftig \u00f8kning i antall omkomne b\u00e5de langs den sentrale og \u00f8stlige ruten i Middelhavet, if\u00f8lge en pressemelding fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IMO).\n<\/p>\n \u00d8st i Middelhavet omkom 244 mennesker i \u00e5rets fire f\u00f8rste m\u00e5neder. Det er en \u00f8kning p\u00e5 259 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Mange av dem druknet i forlis utenfor Kreta.<\/p>\n \nStatssekret\u00e6r i Justisdepartementet Joakim \u00d8ren (Ap) mener at politikken m\u00e5 tilpasses i takt med endringer av migrasjonsm\u00f8nstre.\n<\/p>\n \u2013 Vi har for eksempel sett at mange mennesker har tatt seg til Europa uten \u00e5 ha rett til lovlig innreise og opphold, ogs\u00e5 asyls\u00f8kere som ikke fyller vilk\u00e5rene for beskyttelse. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt store utfordringer med \u00e5 returnere dem som ikke har lovlig opphold, sier han i en epost til NTB.\n<\/p>\n Han mener Tampa-saken illustrerer at det er viktig \u00e5 forebygge at mennesker begir seg ut p\u00e5 farlige reiser og hindre at de utnyttes av menneskesmuglere. EUs nye migrasjons- og asylpakt er et viktig steg for \u00e5 h\u00e5ndtere innvandringen i Europa bedre, framholder han.\n<\/p>\n \u2013 Samtidig er det viktig \u00e5 utforske mulighetene for nye l\u00f8sninger og tiltak innenfor rammene av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og folkeretten, sier \u00d8ren.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\n\u2013 Dramatisk eksempel<\/h2>\n
Takkebrev<\/h2>\n
Diplomatisk feide<\/h2>\n
Fortsatt i drift<\/h2>\n
Ny dokumentar<\/h2>\n
Flere drukner<\/h2>\n
\u2013 Trender endrer seg<\/h2>\n