Den bosnisk-serbiske generalen Ratko Mladi\u0107 tilbrakte sine 15 siste \u00e5r i fengsel. Det ga en viss oppreisning til de tusenvis av bosnierne som opplevde at ektemenn, fedre og s\u00f8nner ble massakrert av styrkene hans.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: Mladic var en av Bosnia-Hercegovinas mest omstridte og hatede menn og hadde kallenavnet \u00abslakteren fra Bosnia\u00bb. Men for mange serbiske nasjonalister var han en helt, og s\u00e5 sent som mandag begj\u00e6rte Serbia at han skulle l\u00f8slates som f\u00f8lge av d\u00e5rlig helse og en rekke slag.\n<\/p>\n N\u00e5 er han d\u00f8d, 84 \u00e5r gammel, etter at han for nesten ni \u00e5r siden ble d\u00f8mt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag (ICTY).\n<\/p>\n \nFor nesten alle ikke-serbere i det tidligere Jugoslavia var han en milit\u00e6r leder med ufattelige mengder blod p\u00e5 hendene. Han ble regnet som hovedansvarlig for en av de verste krigsforbrytelsene i Europa etter andre verdenskrig, men han erkjente aldri \u00e5 ha gjort noe galt.\n<\/p>\n Tvert imot: Mladic insisterte p\u00e5 at det eneste han hadde gjort, var \u00e5 forsvare sitt land og det serbiske folket. Anklagene om at han hadde gjort seg skyldig i krigsforbrytelser, kalte han \u00abmotbydelige\u00bb, og FN-domstolen stemplet han som \u00abSatans domstol\u00bb.<\/p>\n \n\u2013 Jeg er krigf\u00f8ringens Cassius Clay. Jeg kan sl\u00e5 hvem som helst knockout. Men jeg er sk\u00e5nsom, sa han i juni 1993 til den svenske journalisten Peder Kadhammar.\n<\/p>\n Men sk\u00e5nsomheten preget ikke svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor mange han hadde drept i Sarajevo:\n<\/p>\n \u2013 Det er ikke mennesker som har d\u00f8dd der. Det er muslimer. N\u00e6rmere bestemt 17.000, sa Mladic, som gjerne ville overdrive egne bedrifter. Antall ofre for beleiringen er i ettertid oppgitt til vel 10.000. M\u00e5let var \u00e5 drepe og fordrive flest mulig ikke-serbere.\n<\/p>\n \u2013 Spreng hjernene deres, l\u00f8d en av hans ordrer til mannskapene p\u00e5 \u00e5sryggene rundt den bosniske hovedstaden f\u00f8r skytingen og granatene haglet over sivilbefolkningen.\n<\/p>\n I Srebrenica-massakren i juli 1995 ble over 8000 menn og gutter massakrert av Mladics styrker. I ettertid fastslo internasjonale domstoler at det dreide seg om et folkemord.<\/p>\n \nMladic valgte tidlig en milit\u00e6r karriere i den jugoslaviske h\u00e6ren JNA. Da Jugoslavias oppl\u00f8sning begynte i 1991, var han en av offiserene som fulgte Serbias president Slobodan Milosevic.\n<\/p>\n Under krigen i Kroatia sommeren og h\u00f8sten 1991 spilte han en sentral rolle p\u00e5 serbisk side i krigen.\n<\/p>\n V\u00e5ren 1992 ble han flyttet til Bosnia-Hercegovina. P\u00e5 et toppm\u00f8te med serbiske og bosnisk-serbiske ledere i Beograd 30. april 1992 ble det besluttet at han skulle bli \u00f8verste sjef for den bosnisk-serbiske h\u00e6ren som skulle etableres formelt om kort tid. 12. mai samme \u00e5r ble han formelt valgt til \u00f8verstkommanderende av bosnisk-serbiske folkevalgte.\n<\/p>\n \nFra samme \u00f8yeblikk sto han i spissen for krigf\u00f8ringen som s\u00e5 ut til \u00e5 ha etnisk rensing av alle ikke-serbere som hovedm\u00e5l. Beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995 og massakren i Srebrenica er for alltid knyttet til hans navn.\n<\/p>\n I 16 \u00e5r levde han beskyttet og etter hvert i dekning i Serbia, inntil han ble arrestert i mai 2011.<\/p>\n Men han unnslapp ikke ydmykelsen det var \u00e5 bli utlevert til og fengslet av FN-domstolen i Haag.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nAvviste all skyld<\/h2>\n
\u2013 Muslimer er ikke mennesker<\/h2>\n
En av Milosevics menn<\/h2>\n
Etnisk rensing<\/h2>\n