Seks m\u00e5neder har g\u00e5tt siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. President Donald Trump kalte det \u00aben liten utflukt\u00bb, men slik gikk det ikke.<\/strong>\n<\/p>\n USAs<\/strong>: Titusenvis av milit\u00e6re og sivile m\u00e5l over hele Iran er bombet, n\u00e6rmere 4000 mennesker er drept, og titusenvis er s\u00e5ret i angrepene, if\u00f8lge menneskerettsaktivister og myndigheter.\n<\/p>\n Iran er utvilsomt milit\u00e6rt svekket, men langtfra sl\u00e5tt. Regimet framst\u00e5r som like sterkt og har sl\u00e5tt kraftig tilbake.\n<\/p>\n Amerikanske milit\u00e6rbaser over hele Midt\u00f8sten er angrepet med raketter og droner, og det samme er sivil infrastruktur i land alliert med USA.\n<\/p>\n Iran har ogs\u00e5 stengt skipstrafikken gjennom det strategisk viktige Hormuzstredet. Det har f\u00e5tt oljeprisen til \u00e5 skyte i v\u00e6ret, og ved amerikanske bensinpumper \u00f8ker misn\u00f8yen.<\/p>\n I frustrasjon over at milit\u00e6r maktbruk ikke har f\u00e5tt Iran til \u00e5 gi etter, varslet USA nylig skjerpede sanksjoner mot landet.\n<\/p>\n En snarlig fredsl\u00f8sning ser likevel ikke ut til \u00e5 v\u00e6re i sikte, og f\u00f8lgene av krigen er mange. S\u00e5 sent som onsdag uttalte Trump at han ikke har satt en deadline for Iran til \u00e5 komme tilbake til forhandlingsbordet.\n<\/p>\n \nOppslutningen om president Donald Trump i USA har falt fra rundt 40 til rekordlave 33 prosent siden han lot bombene falle over Iran 28. februar, viste en meningsm\u00e5ling Ipsos har gjennomf\u00f8rt for Reuters denne uka.\n<\/p>\n En sterkt medvirkende forklaring er at han ikke har greid \u00e5 leve opp til valgl\u00f8ftet om \u00e5 gi amerikanerne lavere bensinpris og levekostnader.\n<\/p>\n Trump lovet ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 kostbare kriger, men har i stedet startet en ny.<\/p>\n Misn\u00f8yen kan f\u00e5 f\u00f8lger for republikanerne i mellomvalget i november, der de if\u00f8lge m\u00e5linger ligger an til \u00e5 tape sitt knappe flertall i Kongressen.\n<\/p>\n Iran-krigen har ogs\u00e5 f\u00f8rt til splittelse innad i Trumps parti, der flere tidligere st\u00f8ttespillere har vendt ham ryggen.\n<\/p>\n \nIrans sterkeste v\u00e5pen i krigen er stenging av det 34 kilometer brede Hormuzstredet.\n<\/p>\n En femdel av verdens energiforsyning passerte gjennom stredet f\u00f8r krigen, og stengingen har resultert i kraftig prisstigning.\n<\/p>\n Dette har f\u00e5tt betydelige f\u00f8lger for verdens\u00f8konomien, men mindre alvorlige enn mange \u00f8konomer f\u00f8rst fryktet.<\/p>\n Det internasjonale pengefondet (IMF) har kuttet sin globale vekstprognose to ganger siden krigen startet og venter n\u00e5 at verdens\u00f8konomien vokser med 3,0 prosent i \u00e5r, ikke med 3,3 prosent som de anslo i januar.\n<\/p>\n \nSelv om krigen har svekket Iran b\u00e5de milit\u00e6rt og \u00f8konomisk, er landet fortsatt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re angrep mot amerikanske milit\u00e6rbaser i regionen og \u00e5 holde Hormuzstredet stengt, if\u00f8lge milit\u00e6ranalyser, blant annet fra amerikanske The Institute for the Study of War (ISW).\n<\/p>\n Dette i kontrast til uttalelser fra amerikanske ledere, som alt for flere m\u00e5neder siden hevdet at landet n\u00e6rmest l\u00e5 med brukket rygg.\n<\/p>\n Krigen, og drapet p\u00e5 Irans \u00f8verste leder Ali Khamenei, har heller ikke f\u00e5tt regimet til \u00e5 falle, snarere bidratt til \u00e5 styrke den mektige Revolusjonsgardens posisjon i landet, if\u00f8lge Arab Gulf States Institute (AGSI).\n<\/p>\n Den h\u00f8yeste prisen har imidlertid iranere flest bokstavelig talt m\u00e5ttet betale i form av skyh\u00f8y inflasjon og en vaklende \u00f8konomi.<\/p>\n \nUSAs uttalte m\u00e5l med krigen har variert. F\u00f8rst ble det snakket om regimeendring og deretter om landets p\u00e5st\u00e5tte atomv\u00e5penprogram. N\u00e5 legges det mest vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjen\u00e5pnet Hormuzstredet.\n<\/p>\n Regimet i Teheran framst\u00e5r ikke som svekket, if\u00f8lge milit\u00e6ranalyser, og selv amerikansk etterretning fastslo f\u00f8r krigen at Iran avviklet sitt atomv\u00e5penprogram alt i 2003.\n<\/p>\n Hormuzstredet var ogs\u00e5 \u00e5pent f\u00f8r USA og Israel gikk til krig.\n<\/p>\n Analytikere peker ogs\u00e5 p\u00e5 at Iran i dag framst\u00e5r som en minst like stor trussel for andre land i regionen som f\u00f8r krigen.\n<\/p>\n Krigen har ogs\u00e5 rammet regionen hardt \u00f8konomisk, til sterk misn\u00f8ye hos USAs allierte.<\/p>\n \nIranske angrep har for\u00e5rsaket store \u00f8deleggelser p\u00e5 amerikanske milit\u00e6rbaser og installasjoner i Midt\u00f8sten, og det er stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om flere av dem kommer til \u00e5 bli gjenoppbygd.\n<\/p>\n USA har ogs\u00e5 mistet mye milit\u00e6rt utstyr i krigen. Kongressens granskingsorgan opplyste i mai at 42 fly til da var g\u00e5tt tapt, samt en rekke avanserte droner.\n<\/p>\n Krigen har ogs\u00e5 t\u00e6ret kraftig p\u00e5 USAs arsenal, ikke bare angrepsv\u00e5pen, men ogs\u00e5 luftvern.\n<\/p>\n USA har ogs\u00e5 flyttet krigsskip og fly fra Europa og Stillehavsregionen til Midt\u00f8sten, noe som har f\u00f8rt til \u00f8kende bekymring for svekket beredskap.\n<\/p>\n \nSelv om flere av Irans atomanlegg ble utsatt for massiv bombing i begynnelsen av krigen, hersker det tvil om hvor store \u00f8deleggelsene er.<\/p>\n Flere av anleggene ligger dypt inne i fjell og kan derfor i stor grad v\u00e6re uskadde. Ettersom inspekt\u00f8rene fra Det internasjonale atomenergibyr\u00e5et (IAEA) ikke har vendt tilbake, lar det seg ikke fastsl\u00e5.\n<\/p>\n Iranske ledere har i over 20 \u00e5r fastholdt at landet verken har eller har planer om \u00e5 utvikle atomv\u00e5pen, men enkelte eksperter frykter at krigen kan ha f\u00e5tt dem til \u00e5 endre mening.\n<\/p>\n IAEA ansl\u00e5r at landet har rundt 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent, if\u00f8lge uttalelser fra byr\u00e5ets sjef Rafael Grossi. If\u00f8lge eksperter vil det ta rundt ett \u00e5r \u00e5 anrike dette opp til 85-90 prosent slik at det kan benyttes i stridshoder.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nPolitisk pris<\/h2>\n
Verdens\u00f8konomien<\/h2>\n
Et svekket Iran<\/h2>\n
Destabilisert region<\/h2>\n
Svekket milit\u00e6r beredskap<\/h2>\n
Atomv\u00e5pen<\/h2>\n