Norges riksregalier er en statseid kunstsamling med ni kronregalier, kroningskapper og riksbannere som utgj\u00f8r kongemaktens verdighetstegn.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Regaliene er ogs\u00e5 symbol p\u00e5 monarkiet som statsform.\n<\/p>\n De fleste regaliene brukes hovedsakelig i forbindelse med kroninger og andre s\u00e6rlig h\u00f8ytidelige anledninger, som begravelser.\n<\/p>\n N\u00e5r en konge d\u00f8r i Norge, blir kongekronen plassert p\u00e5 kisten.\n<\/p>\n Kong Haralds b\u00e5re vil etter hans d\u00f8d bli plassert i Den r\u00f8de salong p\u00e5 Slottet. Riksregaliene vil bringes til Oslo for \u00e5 f\u00f8lge b\u00e5ren. De er fredag ankommet byen.<\/p>\n Etter noen dager blir b\u00e5ren og riksregaliene overf\u00f8rt til Slottskapellet, der det \u00e5pnes for at publikum kan defilere forbi.\n<\/p>\n Ordet regalie stammer fra det latinske ordet rex, og betyr \u00abdet som er en konge verdig\u00bb.\n<\/p>\n De norske kronregaliene best\u00e5r av kongekronen, kongens rikseple, kongens septer, rikssverdet, dronningkronen, dronningens rikseple, dronningens septer, arvefyrstkronen og salvingshornet.\n<\/p>\n De fleste regaliene ble anskaffet til Carl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Etter at Norge ble selvstendig i 1814, men i union med Sverige, hadde ikke landet egne riksregalier. Kong Carl Johan betalte selv for kongekrone og annet utstyr til egen kroning.\n<\/p>\n Kongekronen er brukt ved fire kroninger (1818, 1860, 1873 og 1906) og to signinger (1958 og 1991).<\/p>\n Dronningkronen er brukt ved tre kroninger (1860, 1873 og 1906) og en signing (1991). Den l\u00e5 dessuten p\u00e5 alteret i 1958, selv om kong Olav V var enkemann og regjerte uten dronning.\n<\/p>\n I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven. Ved senere signingsseremonier i Nidarosdomen har kronene ligget framme ved h\u00f8yalteret.\n<\/p>\n Arvefyrstekronen har aldri blitt brukt.\n<\/p>\n Rikseplet er et eldgammelt symbol p\u00e5 fyrstens makt, og globeformen symboliserer jordkloden \u00abholdt i herskerens hule h\u00e5nd\u00bb.\n<\/p>\n Septer er en utsmykket stav og et gammelt symbol p\u00e5 kongens verdslige makt.<\/p>\n Salvingshornet skal if\u00f8lge tradisjonen brukes ved salvingen av den som skal krones. Monarken ble smurt med innviet olje i tinning, p\u00e5 panne, bryst og h\u00e5ndledd. Seremonien var sv\u00e6rt viktig, fordi den symboliserte at kongen var Guds utvalgte representant og fikk kraft fra den hellige \u00e5nd til \u00e5 b\u00e6re byrdene som konge.\n<\/p>\n Rikssverdet er et symbol for krigsmakt og rettferd.\n<\/p>\n Regaliene omfatter ogs\u00e5 fire kroningskapper og to riksbanner.\n<\/p>\n Til vanlig er riksregaliene utstilt i et eget rom i Erkebispeg\u00e5rden i Trondheim.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\n