Familier i alle \u00f8konomiske grupper fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 Oslo-omr\u00e5der med mange ikke-vestlige innvandrere, viser ny forskning.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Forskerne har unders\u00f8kt hvordan norskf\u00f8dte foreldre i Oslo-regionen velger nabolag, skriver forskning.no.\n<\/p>\n Felles for familier med b\u00e5de lav, middels og h\u00f8y inntekt og formue var at de fors\u00f8kte \u00e5 unng\u00e5 omr\u00e5der med mange ikke-vestlige innvandrere.\n<\/p>\n \u2013 Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosio\u00f8konomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes, sier professor Lena Magnusson Turner ved NOVA p\u00e5 Oslo Met, en av forskerne bak studien.\n<\/p>\n Forskerne fant ogs\u00e5 at formue har st\u00f8rre betydning enn inntekt for hvor familier bosetter seg. Sammenhengen var sterkest blant de mest velst\u00e5ende, som i stor grad samlet seg i de samme nabolagene. Familier med d\u00f8tre la enda st\u00f8rre vekt p\u00e5 naboenes \u00f8konomiske situasjon enn familier med s\u00f8nner.<\/p>\n \u2013 Vi tror det handler om noen forestillinger som foreldre har om at man skal beskytte jentene i st\u00f8rre grad, mens man tenker at guttene klarer seg selv, sier Turner.\n<\/p>\n Forskerne kan ikke fastsl\u00e5 \u00e5rsaken til forskjellene.\n<\/p>\n Studien bygger p\u00e5 registerdata fra Statistisk sentralbyr\u00e5. Forskerne kartla mer enn 20.000 familiers flytting mellom nabolag fra 1993 til 2017. Familiene ble delt inn etter inntekt og formue, og barnas kj\u00f8nn og alder inngikk i analysene.\n<\/p>\n Forskningsartikkelen ble publisert i april i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Urban Affairs.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n<\/p><\/div>\n