Ordet regalie stammer fra det latinske ordet rex, som betyr \u00abdet som er en konge verdig\u00bb. Kongens regalier er n\u00e5 p\u00e5 Slottet, med b\u00e5ren til kong Harald.<\/strong>\n<\/p>\n Amerika<\/strong>: \u2013 Ritualer er ting som skal gj\u00f8res p\u00e5 rett m\u00e5te, til rett tid og p\u00e5 rett plass. Derfor er det veldig viktig at dette som skal gj\u00f8res ved kongens bortgang, gj\u00f8res veldig korrekt, sier forsker \u00d8ystein Ekroll ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) til NTB.\n<\/p>\n De norske kronregaliene symboliserer kongens makt og verdighet og monarkiet som statsform. Ekstra mange bes\u00f8ker for tiden Riksregalieutstillingen i Erkebispeg\u00e5rden, der regaliene til vanlig er, if\u00f8lge Nidarosdomens nettside. Utstillingen har gratis inngang i s\u00f8rgeperioden fram til kong Haralds gravferd, men noen regalier vil mangle.\n<\/p>\n Da kongen d\u00f8de, ble kongekronen, kongens septer og rikseple, i tillegg til rikssverdet flyttet midlertidig til Oslo.\n<\/p>\n \nDa kongens b\u00e5re ble flyttet til Slottskapellet, ble kongekronen og rikssverdet plassert p\u00e5 toppen av b\u00e5ren.<\/p>\n Ekroll ble oppringt for \u00e5 sikre at alt var lagt riktig.\n<\/p>\n \u2013 Det var en telefon om rikssverdet, og jeg kunne bekrefte at det var rett plassert: med sverdets skjefte over kongens h\u00f8yre h\u00e5nd, siden han var h\u00f8yrehendt, sier Ekroll.\n<\/p>\n Sverdet og sverdsliren, eller balgen, var ogs\u00e5 plassert korrekt, i kryss over sverdet. Slik skal den ligge fordi toppen p\u00e5 sliren skal ligge over stedet den ville hengt i beltet. I kong Haralds tilfelle er det p\u00e5 venstre side.\n<\/p>\n \u2013 Det er ren logikk, egentlig. Det er jo slik man griper etter sverdet, med den dominante h\u00e5nda trekker man det ut av sliren, sier Ekroll.\n<\/p>\n Over kongens hode er kongekronen plassert.<\/p>\n \u2013 Slike ting som plassering virker kanskje som sm\u00e5 detaljer, men det er veldig viktig symbolikk i alt dette, sier forskeren.\n<\/p>\n \nKongekronen og rikssverdet vil ligge p\u00e5 kongens b\u00e5re i Slottskapellet fram til gravferdsseremonien i Oslo domkirke onsdag 9. september.\n<\/p>\n Kongens rikseple og septer er ikke plassert ved b\u00e5ren.\n<\/p>\n \u2013 Det er naturlig \u00e5 tro at det handler om symbolikken, sier Ekroll.\n<\/p>\n Mens rikssverdet er symbol for rettferdighet og at kongen forsvarte Norge, er rikseplet er et gammelt symbol p\u00e5 fyrstens makt og symboliserer jordkloden \u00abholdt i herskerens hule h\u00e5nd\u00bb. P\u00e5 toppen er det et kors som symboliserer kristendommens overherred\u00f8mme.<\/p>\n \u2013 Rikseplet er ikke brukt siden kroningen i 1906. Verden er fremstilt tredelt, etter middelalderens oppfatning av verden som Europa, Asia og Afrika. Man kjente ikke til Amerika eller Australia enn\u00e5, p\u00e5peker Ekroll.\n<\/p>\n Septeret er et verdighetstegn og symboliserer kongens verdslige makt til \u00e5 bestemme. Slike staver har siden oldtiden v\u00e6rt brukt av personer med autoritet, alt fra gjeteren til en dirigent holder orden med staver.\n<\/p>\n \u2013 Det er opprinnelig en domsstav. Man kunne anke en dom inn for kongen og f\u00e5 den omgjort.\n<\/p>\n \nEkroll understreker at han ikke er direkte involvert i kronregalienes rolle under kong Haralds gravferd, og han vet ikke om de vil f\u00f8lge med kongens b\u00e5re n\u00e5r den skal fraktes fra Slottskapellet til Oslo domkirke og videre til Akerhus dlott p\u00e5 gravferdsdagen.\n<\/p>\n Da de forrige kongene, kong Haakon VII og kong Olav, ble stedt til hvile, fulgte ikke regaliene med p\u00e5 ferden fra Slottet ved gravferden.<\/p>\n Riksregaliene symboliserer de kongeliges makt og verdighet og monarkiet som statsform. Det er en statseid kunstsamling som utgj\u00f8r kongemaktens verdighetstegn. F\u00f8lgelig skal ikke disse gravlegges med den forrige kongen, men f\u00f8res videre.\n<\/p>\n De fleste regaliene brukes hovedsakelig i forbindelse med kroninger og andre s\u00e6rlig h\u00f8ytidelige anledninger, som gravferder.\n<\/p>\n \nDe fleste regaliene ble anskaffet til Karl IV Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Etter at Norge ble selvstendig i 1814, men i union med Sverige, hadde ikke landet egne riksregalier. Kong Karl Johan betalte selv for kongekrone og annet utstyr til egen kroning.\n<\/p>\n Franskf\u00f8dte Karl Johan hadde v\u00e6rt en av Napoleons marskalker.\n<\/p>\n \u2013 Han var veldig opptatt av og oppdatert p\u00e5 symbolikk og makt etter \u00e5 ha tjent under Napoleon. Han var uten tvil opptatt av den symbolske viktigheten av egne handlinger, sie Ekroll.<\/p>\n Ved kroningen i 1818 ble sv\u00e6rt verdifulle og forseggjorte regalier anskaffet: Kongekronen, rikseplet, septeret, og salvingshornet. I tillegg fikk Karl Johan sitt eget sverd fra karrieren under Napoleon bearbeidet med tanke p\u00e5 den nye rollen som rikssverd.\n<\/p>\n \u2013 En lite kjent, men interessant detalj, er at Karl Johan, ved kroningen i Nidaros i 1818 drakk et glass vann fra Olavsbr\u00f8nnen. Det var neppe fordi han var s\u00e5 utrolig t\u00f8rst. Han kan ha f\u00f8lt at han knyttet seg opp mot den norske kongehistorien fra gammelt av ved \u00e5 drikke dette vannet, sier Ekroll.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nDerfor ligger de der<\/h2>\n
Hva med septer og rikseple?<\/h2>\n
F\u00f8lger kongehuset videre<\/h2>\n
Kj\u00f8pt av kong Karl Johan<\/h2>\n