Vi h\u00f8rte \u00c5ge synge, men s\u00e5 ham ikke. Vi fikk heller ikke med oss det r\u00f8rende \u00f8yeblikket da dronning Sonja reiste seg for \u00e5 legge en r\u00f8d rose p\u00e5 ektemannens kiste.<\/strong>\n<\/p>\n Haugesund<\/strong>: Tekst: Geir Svardal \/ Adresseavisen POOL\n<\/p>\n Domkirken er ikke stort \u00e5 skryte av for oss som liker \u00e5 bruke Nidarosdomen som meterm\u00e5l. Den er nesten unnselig, kortere, smalere, lavere og yngre enn katedralen i Trondheim. Men den er mer enn stor nok til at du knapt ser hva som foreg\u00e5r fremst i kirkerommet, foran alteret, n\u00e5r du sitter like innenfor hovedportalen.\n<\/p>\n Til gjengjeld hadde vi orkesterplass og sto p\u00e5 fem meters hold da b\u00e5ren med kong Harald ble f\u00f8rt inn i kirken rett f\u00f8r klokken 13. S\u00e5 n\u00e6r sto vi akkurat da at det nesten f\u00f8ltes litt for privat, nesten n\u00e6rg\u00e5ende, \u00e5 la blikket hvile for lenge p\u00e5 den sorgtunge Sonja og en tydelig preget Haakon. Vi lot det heller flakke bakover i rekken til kronprinsessen og prinsen og den \u00f8vrige familien som tr\u00e5dte inn i tur og orden.\n<\/p>\n Men f\u00f8rst og fremst var stillheten: Det var Roy Jacobsen som skrev i en av sine tidlige romaner at stillheten alltid setter verden i et annet lys enn dens eget, og det fikk vi god tid til \u00e5 reflektere over mens vi satt i over to timer i Oslo domkirke og ventet.<\/p>\n Kirken ble fylt opp etter et minuti\u00f8st m\u00f8nster der statsforvaltere og politikere ble loset inn f\u00f8r stortingsrepresentanter og kirkeledere begynte \u00e5 fylle opp nord- og s\u00f8rskipet i selskap med en skokk idrettsut\u00f8vere, noen utg\u00e5tt p\u00e5 dato for lengst, men alle i prima form der de \u00e5let seg langs benkeradene og hilste respektfullt p\u00e5 seremoniens eldste deltaker, 98 \u00e5r gamle Andreas Aarflot, Oslo-biskopen som ledet gravferden til kong Haralds far i 1991 og hadde bedt om all kraft fra Gud f\u00f8r han tok fatt p\u00e5 oppgaven med \u00e5 stede kong Olav til hvile.\n<\/p>\n Og etter stillheten kom t\u00e5lmodigheten: Det m\u00e5 ha v\u00e6rt lettere den gang, for trettifem \u00e5r siden, \u00e5 sitte her og vente uten at fingrene \u2013 som n\u00e5 \u2013 l\u00f8p etter telefonen p\u00e5 innerlomma. Der hadde vi f\u00e5tt en vennlig oppfordring om \u00e5 la den ligge, avsl\u00e5tt, mens v\u00e5re kolleger utenfor teppebombet leserne med minuttoppdateringer og telte ned til gravferdsprosesjonen som skulle starte oppe fra Slottet klokken 12.\n<\/p>\n I stedet kunne vi ta inn over oss det store takmaleriet mens vi ventet, og beundre krysset der en sol str\u00e5ler med teksten \u00abGloria in excelsis Deo\u00bb, som betyr \u00ab\u00c6re v\u00e6re Gud i det h\u00f8yeste\u00bb. Lyset flyter ut over resten av maleriene som viser den kristne trosbekjennelsen. Det er 1500 kvadratmeter stort og det st\u00f8rste i sitt slag i Norge, det skal Oslo domkirke i det minste ha.\n<\/p>\n Arbeidet ble p\u00e5begynt i 1937, forsinket av krigen og f\u00f8rst fullf\u00f8rt i 1950. Det kan enn\u00e5 ha luktet nymalt da Harald, nedbrutt av sorg, fulgte sin mor, kronprinsesse M\u00e4rtha, p\u00e5 hennes siste reise her i 1954. Han var sytten \u00e5r. Tre \u00e5r senere d\u00f8de farfaren, kong Haakon, og ble selvsagt gravlagt fra denne kirken, som hadde en s\u00e5 betydelig plass i Haralds liv. Her hadde han ogs\u00e5 et av sine lykkeligste \u00f8yeblikk da han giftet seg med Sonja i 1968.\n<\/p>\n \nS\u00e5 stille var det i Oslo domkirke at vi h\u00f8rte prosesjonen n\u00e6rme seg meter for meter. Vi snek oss til \u00e5 se at klokka n\u00e6rmet seg halv ett, og trommeslagene fra Gardens signalkorps fikk hele kirkerommet til \u00e5 rette seg i ryggen, enten det var Trond Giske, St\u00e5le Solbakken, Kent Ranum eller Karianne Tung som vi hadde lokaliserte da de kom.<\/p>\n I prosesjonen fulgte de regjerende kongelige. De andre \u2013 kongelige uten konged\u00f8mmer, de som bare b\u00e6rer med seg titler fra en svunnen tid \u2013 var blitt anvist plassene sine en halvtime tidligere: Rosario Nadal, for eksempel, prinsesse av Preslav og et av de mer kuri\u00f8se eksemplarene av arten. Hun er separert fra prins Kyril av Preslav, en tittel knyttet til Bulgaria, som avskaffet monarkiet i 1946.\n<\/p>\n I samme innslipp fulgte kronprins Alexander av Serbia, arving til et konged\u00f8mme som forsvant med Jugoslavias monarki i 1945, og et knippe fyrster, fyrstinner og grevinner med ordensb\u00e5nd og medaljer av ulikt opphav.\n<\/p>\n Der satt de i hvert fall i de lange benkeradene og kunne se utover kreti og pleti; en vektl\u00f8fter fra Grimstad, en skiskytter fra Simostranda, en nobelprisvinner i litteratur fra Haugesund, noen barnehjemsbarn fra hele landet og masse idrettsut\u00f8vere fra Tr\u00f8ndelag. Det ville ikke v\u00e6rt mye av norsk idrettshistorie uten dem, som kong Harald pleide \u00e5 si. Det var i det hele tatt en gjesteliste etter hans smak.\n<\/p>\n \u2013 Nordmenn er rike, fattige og midt imellom, som ogs\u00e5 teller blant hans mange gullkorn.\n<\/p>\n \nOg deretter \u2013 etter at b\u00e5ren med kong Harald var p\u00e5 plass, og Sonja, Haakon og slepet av kongelige hadde funnet sine plasser \u2013 ble den neste timen en seremoni som speilet kong Harald slik han var.<\/p>\n Det ble alt for Norge til siste slutt, enten man trodde p\u00e5 Gud, Allah eller ingenting, med lystenning ved en katolikk, en humanist, en buddhist, en j\u00f8de og en muslim, bibelvers fremf\u00f8rt p\u00e5 samisk og \u00c5ge Aleksandersen med Alf Pr\u00f8ysens \u00abJ\u00f8rgen Hattemaker\u00bb, som handler om den grunnleggende likheten og likeverdet mellom fattig og rik.\n<\/p>\n Vi s\u00e5 ikke statsminister Jonas Gahr St\u00f8re fra der vi satt heller, men du verden som vi h\u00f8rte ham da han henvendte seg direkte til dronning Sonja og sa:\n<\/p>\n \u2013 For en dronning.\n<\/p>\n \u00abVi \u00f8dsler ikke med t\u00e5rer i sorgens time, vi nordmenn\u00bb, skrev Aftenposten da kong Haakon d\u00f8de i 1957.\n<\/p>\n Det gjorde vi heldigvis i dag, og da kong Harald ble b\u00e5ret ut av Oslo domkirke for siste gang, sto alle med b\u00f8yd hode i den dypeste respekt.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nKongens gullkorn<\/h2>\n
Og for en dronning<\/h2>\n