Den norske skattedebatten har l\u00e5st seg fast i et kunstig valg: Enten m\u00e5 vi ha formuesskatt for \u00e5 sikre at de rikeste betaler sin del, eller s\u00e5 m\u00e5 vi fjerne den og dermed gi store skattelettelser til dem som allerede har mest. Det finnes en tredje vei.<\/strong>\n<\/p>\n Kronikk:<\/strong>\n<\/p>\n Vi kan skattlegge store formuer hardere n\u00e5r verdiene faktisk realiseres og brukes \u2013 samtidig som vi reduserer eller fjerner skatt p\u00e5 selve eierskapet.\n<\/p>\n Det vil kunne gi et skattesystem som b\u00e5de er mer rettferdig og mindre skadelig for investeringer, innovasjon og norsk eierskap.\n<\/p>\n Ideen er enkel:<\/p>\n Ikke skatt mennesker fordi bedriften deres har blitt verdifull. Skatt dem n\u00e5r verdiene tas ut, selges eller brukes til privat \u00f8konomisk fordel.<\/strong>\n<\/p>\n En norsk gr\u00fcnder kan bygge opp en bedrift gjennom 20 \u00e5r.\n<\/p>\n Selskapet kan etter hvert v\u00e6re verdt 100 millioner kroner uten at eieren n\u00f8dvendigvis har 100 millioner p\u00e5 bankkontoen. Verdiene kan ligge i maskiner, ansatte, teknologi, kundekontrakter og forventninger om framtidig inntjening.\n<\/p>\n Likevel kan eieren f\u00e5 en betydelig formuesskatt.\n<\/p>\n For \u00e5 betale denne skatten m\u00e5 eieren skaffe kontanter. Det kan bety \u00e5 ta ut utbytte fra selskapet, selge aksjer eller l\u00e5ne penger.<\/p>\n Dermed oppst\u00e5r et grunnleggende paradoks:<\/b>\n<\/p>\n Staten skattlegger verdier f\u00f8r eieren faktisk har realisert dem.\n<\/p>\n Dette skiller seg vesentlig fra skatt p\u00e5 l\u00f8nn, utbytte og gevinst. Der finnes det en kontantstr\u00f8m \u00e5 betale skatten fra.\n<\/p>\n Formuesskatten beskatter derimot eierskapet i seg selv.\n<\/p>\n \u00c5 kritisere formuesskatten betyr ikke at sv\u00e6rt rike mennesker skal betale mindre skatt.<\/p>\n Tvert imot.<\/b>\n<\/p>\n Kapitalinntekter b\u00f8r beskattes p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at mennesker som lever av kapital ikke f\u00e5r en betydelig skattefordel sammenlignet med mennesker som lever av arbeid.\n<\/p>\n Det er her ideene til den amerikanske entrepren\u00f8ren og investoren David Friedberg er interessante.\n<\/p>\n Hans hovedprinsipp er at skatt b\u00f8r utl\u00f8ses n\u00e5r en \u00f8konomisk gevinst faktisk realiseres.\n<\/p>\n Selger du aksjer med stor gevinst, betaler du skatt.<\/p>\n Tar du ut utbytte, betaler du skatt.\n<\/p>\n Tar du ut h\u00f8y l\u00f8nn, betaler du skatt.\n<\/p>\n Men dersom en bedrift du eier stiger kraftig i verdi uten at du selger noe, b\u00f8r ikke staten kreve at du hvert \u00e5r selger en liten del av eierskapet for \u00e5 betale skatt.\n<\/p>\n Det er et interessant utgangspunkt ogs\u00e5 for Norge.\n<\/p>\n Men en slik modell krever at vi samtidig stenger en viktig mulighet for skatteplanlegging.<\/p>\n En person med aksjer verdt flere hundre millioner kroner trenger ikke n\u00f8dvendigvis selge aksjene for \u00e5 finansiere privatforbruk.\n<\/p>\n Vedkommende kan g\u00e5 til banken, pantsette aksjene og l\u00e5ne penger.\n<\/p>\n Da f\u00e5r eieren tilgang til millioner i kontanter uten at aksjegevinsten realiseres.\n<\/p>\n L\u00e5n er normalt ikke inntekt og beskattes derfor ikke.\n<\/p>\n For vanlige boligl\u00e5n, bedriftsfinansiering og ordin\u00e6re verdipapirl\u00e5n er dette helt naturlig.<\/p>\n Men dersom en sv\u00e6rt formuende person systematisk bruker store urealiserte aksjegevinster som sikkerhet for l\u00e5n til privat forbruk, b\u00f8r vi sp\u00f8rre om dette i realiteten er en form for realisering.\n<\/p>\n En norsk skattereform kunne derfor inneholde en regel om at sv\u00e6rt store private l\u00e5n med sikkerhet i urealiserte verdipapirgevinster under bestemte vilk\u00e5r behandles skattemessig som realisasjon.\n<\/p>\n Da unng\u00e5r vi et system der milliard\u00e6ren kan leve skattefritt av bel\u00e5nte aksjer, samtidig som vanlige l\u00f8nnsmottakere beskattes hver m\u00e5ned.\n<\/p>\n En reform kunne bygges rundt noen enkle prinsipper.\n<\/p>\n Formuesskatten p\u00e5 arbeidende kapital reduseres kraftig eller fjernes.<\/p>\n Selskapsskatten beholdes p\u00e5 et konkurransedyktig niv\u00e5.\n<\/p>\n Utbytte og realiserte kapitalgevinster beskattes slik at samlet skatt p\u00e5 kapital ikke blir vesentlig lavere enn skatt p\u00e5 arbeid.\n<\/p>\n Store private l\u00e5n mot urealiserte finansielle gevinster kan etter bestemte terskler utl\u00f8se skatt.\n<\/p>\n Arv videref\u00f8rer latent gevinst, slik at skatten ikke forsvinner dersom aksjene g\u00e5r videre til neste generasjon.\n<\/p>\n Skatten p\u00e5 arbeid kan samtidig reduseres.<\/p>\n Dette siste punktet er viktig.<\/b>\n<\/p>\n Et skattesystem b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad bel\u00f8nne mennesker som arbeider, etablerer bedrifter, investerer og skaper arbeidsplasser.\n<\/p>\n I dag beskatter Norge b\u00e5de arbeid, selskapsoverskudd, utbytte, gevinst og formue.\n<\/p>\n Det er legitimt \u00e5 sp\u00f8rre om vi har f\u00e5tt for mange lag med skatt p\u00e5 den samme verdiskapingen.\n<\/p>\n Eiendomsskatt b\u00f8r behandles annerledes enn skatt p\u00e5 n\u00e6ringskapital.<\/p>\n Et selskap, en fabrikk eller en teknologibedrift kan flytte investeringer mellom land.\n<\/p>\n En tomt i Haugesund kan ikke flyttes til Sveits.\n<\/p>\n Derfor regnes l\u00f8pende skatt p\u00e5 fast eiendom av mange \u00f8konomer som mindre skadelig for \u00f8konomisk vekst enn skatt p\u00e5 arbeid og produktiv kapital.\n<\/p>\n Det betyr ikke at dagens norske eiendomsskatt n\u00f8dvendigvis er ideell.\n<\/p>\n Forskjellene mellom kommunene er store, verdsettelsen kan oppleves tilfeldig og skatten treffer ogs\u00e5 mennesker med h\u00f8y boligverdi, men begrenset inntekt.<\/p>\n En reform burde derfor ogs\u00e5 se p\u00e5 en mer ensartet og forutsigbar eiendomsbeskatning, med god skjerming av vanlige boliger og husholdninger med svak betalingsevne.\n<\/p>\n Men det er prinsipielt lettere \u00e5 forsvare skatt p\u00e5 fast eiendom enn en \u00e5rlig skatt p\u00e5 eierskap i en bedrift som konkurrerer internasjonalt.\n<\/p>\n Den norske debatten handler ofte om hvor mye en milliard\u00e6r betaler i skatt m\u00e5lt mot st\u00f8rrelsen p\u00e5 formuen.\n<\/p>\n Det kan v\u00e6re misvisende.<\/b>\n<\/p>\n Hvis en gr\u00fcnder eier aksjer verdt \u00e9n milliard kroner, betyr ikke det n\u00f8dvendigvis at vedkommende har \u00e9n milliard tilgjengelig til privat forbruk.<\/p>\n Formue og inntekt er ikke det samme.\n<\/p>\n Men det motsatte argumentet er ogs\u00e5 problematisk.\n<\/p>\n Dersom en person disponerer enorme verdier, kan bel\u00e5ne disse og finansiere et sv\u00e6rt h\u00f8yt privat forbruk uten \u00e5 realisere gevinst, er det heller ikke rimelig \u00e5 hevde at vedkommende ikke har \u00f8konomisk betalingsevne.\n<\/p>\n Et rettferdig skattesystem m\u00e5 forst\u00e5 begge deler.\n<\/p>\n Det b\u00f8r beskytte produktivt eierskap.<\/p>\n Men det m\u00e5 samtidig s\u00f8rge for at enorme private \u00f8konomiske fordeler ikke kan gj\u00f8res skattefrie gjennom finansielle konstruksjoner.\n<\/p>\n Svaret kan faktisk v\u00e6re ja.<\/b>\n<\/p>\n Vi kan konstruere et system hvor sv\u00e6rt store realiserte kapitalgevinster beskattes h\u00f8yere enn i dag, hvor store private uttak beskattes tydelig, og hvor l\u00e5n som i realiteten erstatter realisering blir fanget opp.\n<\/p>\n Samtidig kan mennesker f\u00e5 eie og bygge bedrifter uten at staten hvert \u00e5r krever skatt p\u00e5 en teoretisk markedsverdi.\n<\/p>\n Det vil flytte skattesystemet fra sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n \u00abHvor mye eier du?\u00bb<\/strong>\n<\/p>\n til:\n<\/p>\n \u00abHvor mye \u00f8konomisk verdi har du faktisk tatt ut og gjort tilgjengelig for deg selv?\u00bb<\/strong>\n<\/p>\n Det er en vesentlig forskjell.\n<\/p>\n Norge konkurrerer om kapital, gr\u00fcndere og kompetanse.<\/p>\n Dersom norske eiere beskattes annerledes enn utenlandske eiere av den samme norske bedriften, skaper vi et insentiv til \u00e5 flytte eierskapet ut av landet.\n<\/p>\n Det er neppe god n\u00e6ringspolitikk.\n<\/p>\n M\u00e5let burde v\u00e6re at det er attraktivt \u00e5 etablere, eie og bygge selskaper fra Norge.\n<\/p>\n Skattesystemet skal hente inn penger til fellesskapet, men det b\u00f8r gj\u00f8re det p\u00e5 en m\u00e5te som skader verdiskapingen minst mulig.\n<\/p>\n For uten privat verdiskaping finnes det til slutt heller ingen skatteinntekter \u00e5 fordele.<\/p>\n H\u00f8yresiden b\u00f8r akseptere at sv\u00e6rt store kapitalinntekter og \u00f8konomiske uttak m\u00e5 beskattes ordentlig.\n<\/p>\n Venstresiden b\u00f8r samtidig erkjenne at skatt p\u00e5 urealiserte verdier kan ha negative konsekvenser for investeringer og norsk eierskap.\n<\/p>\n Der kan det finnes et kompromiss.\n<\/p>\n Reduser skatten p\u00e5 eierskap.<\/b>\n<\/p>\n Reduser skatten p\u00e5 arbeid.<\/b><\/p>\n Behold en konkurransedyktig selskapsskatt.<\/b>\n<\/p>\n Skatt kapital tydelig n\u00e5r gevinsten realiseres.<\/b>\n<\/p>\n Og s\u00f8rg for at sv\u00e6rt rike mennesker ikke kan omg\u00e5 realisasjonsbeskatningen ved ganske enkelt \u00e5 l\u00e5ne mot formuen resten av livet.\n<\/p>\n Det ville ikke v\u00e6re et skattesystem laget for milliard\u00e6rer.\n<\/p>\n Det ville v\u00e6re et skattesystem bygget rundt et ganske enkelt prinsipp:<\/p>\n Vi skal skattlegge mennesker etter deres reelle \u00f8konomiske betalingsevne \u2013 uten samtidig \u00e5 straffe dem for \u00e5 bygge verdier, bedrifter og arbeidsplasser i Norge.<\/strong>\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n