Karm\u00f8y N\u00e6ringsr\u00e5d mener politikerne m\u00e5 se langt mer kritisk p\u00e5 hvilke datasentre som f\u00e5r tilgang til den begrensede kraftkapasiteten p\u00e5 Haugalandet. Styreleder Thor Otto Lohne advarer mot \u00e5 likestille h\u00f8y betalingsevne med h\u00f8y samfunnsverdi.<\/strong>\n<\/p>\n Kraft:<\/b> Debatten kommer samtidig som det planlegges et stort hyperscale-datasenter p\u00e5 Gismarvik. If\u00f8lge Karm\u00f8y N\u00e6ringsr\u00e5d kan prosjektet p\u00e5 sikt f\u00e5 et effektbehov p\u00e5 rundt 350 MW.\n<\/p>\n N\u00e6ringsr\u00e5det viser til at dette vil kunne legge beslag p\u00e5 en betydelig del av kapasiteten som den nye kraftforbindelsen mellom Bl\u00e5falli og Gismarvik tilf\u00f8rer regionen.\n<\/p>\n Bl\u00e5falli\u2013Gismarvik skal styrke str\u00f8mnettet p\u00e5 Haugalandet, men forbindelsen skaper ikke ny kraftproduksjon.\n<\/p>\n If\u00f8lge n\u00e6ringsr\u00e5det vil rundt 130 MW bli tilgjengelig uten vilk\u00e5r, mens ytterligere 150 MW kan tilbys med krav om at str\u00f8mforbruket kan kobles ut i pressede situasjoner.<\/p>\n Samtidig er rundt 140 MW blitt frigjort etter at planene om elektrifisering av Balder- og Grane-feltene ble skrinlagt og Gassco reduserte sitt forventede kraftbehov.\n<\/p>\n N\u00e6ringsr\u00e5det mener likevel kapasiteten raskt kan bli spist opp dersom datasenteret p\u00e5 Gismarvik bygges ut i full skala.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 eksisterende industri trenger betydelig mer str\u00f8m.\n<\/p>\n P\u00e5 Hus\u00f8y finnes det over 60 virksomheter innen blant annet maritim sektor, prosessindustri, logistikk og energi. N\u00e6ringsr\u00e5det viser til at omr\u00e5det kan f\u00e5 behov for rundt 55 MW ekstra dersom virksomheter m\u00e5 erstatte naturgass med elektrisitet.\n<\/p>\n \u2013 Dersom hyperscale-datasenteret tar i bruk en stor del av den nye nettkapasiteten, hvordan skal vi samtidig sikre kraft til industri, elektrifisering, annen n\u00e6ringsutvikling og boligvekst, sp\u00f8r n\u00e6ringsr\u00e5det.<\/p>\n N\u00e6ringsr\u00e5det mener ogs\u00e5 at datasentre ikke kan behandles som \u00e9n samlet kategori.\n<\/p>\n P\u00e5 Spanne var planen et mindre KI- og forskningsrettet datasenter med et kraftbehov p\u00e5 rundt 15 til 30 MW.\n<\/p>\n Prosjektet skulle blant annet kunne gi H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet og NORCE tilgang til lokal regnekraft for forskning, kunstig intelligens og sikre datal\u00f8sninger. Planene ble senere skrinlagt etter motstand mot plasseringen.\n<\/p>\n P\u00e5 Gismarvik skal atNorth derimot etablere et st\u00f8rre kommersielt datasenter rettet mot det internasjonale markedet for skytjenester, lagring og KI.\n<\/p>\n Hvem som til slutt skal kj\u00f8pe kapasitet ved anlegget, er ikke offentlig kjent.<\/p>\n Styreleder Thor Otto Lohne viser til NTNU-professor Jonas Kristiansen N\u00f8land, som har sammenlignet verdiskaping og str\u00f8mforbruk i ulike n\u00e6ringer.\n<\/p>\n Tradisjonell kraftkrevende industri kan if\u00f8lge beregningene skape verdier p\u00e5 rundt 2\u20133 kroner per kilowattime, mens globale teknologiselskaper kan ha omsetning tilsvarende mange titalls kroner per kilowattime.\n<\/p>\n N\u00e6ringsr\u00e5det understreker imidlertid at tallene ikke er direkte sammenlignbare.\n<\/p>\n Poenget er if\u00f8lge Lohne at teknologiselskaper kan ha langt st\u00f8rre betalingsevne for str\u00f8m enn tradisjonell industri \u2013 uten at dette n\u00f8dvendigvis betyr at samfunnsnytten lokalt er st\u00f8rre.\n<\/p>\n Karm\u00f8y N\u00e6ringsr\u00e5d mener myndighetene b\u00f8r diskutere om store KI- og hyperscale-datasentre i st\u00f8rre grad m\u00e5 bidra til \u00e5 finansiere ny kraftproduksjon, energilagring eller nettutbygging.<\/p>\n Argumentet er at veksten i datasenterindustrien b\u00f8r komme i tillegg til \u2013 og ikke p\u00e5 bekostning av \u2013 str\u00f8mmen som trengs til eksisterende industri og annen n\u00e6ringsutvikling.\n<\/p>\n N\u00e6ringsr\u00e5det etterlyser derfor \u00e5pne analyser fra kommuner, fylkeskommuner og staten av hvilke konsekvenser store kraftkrevende etableringer f\u00e5r for arbeidsplasser, kraftbalanse, beredskap og framtidig n\u00e6ringsutvikling.\n<\/p>\n \u2013 F\u00f8rst da kan politikerne gj\u00f8re informerte valg om hvordan den begrensede kraftressursen skal prioriteres, er budskapet fra n\u00e6ringsr\u00e5det.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nFrykter at industrien taper kampen om str\u00f8mmen<\/h4>\n
Hus\u00f8y trenger mer kraft<\/h4>\n
Spanne og Gismarvik var sv\u00e6rt forskjellige prosjekter<\/h4>\n
Betalingsevne er ikke det samme som samfunnsverdi<\/h4>\n
Vil vurdere krav til datasentrene<\/h4>\n