Hjernesykdommer utgj\u00f8r n\u00e6r 27 prosent av den samlede sykdomsbyrden her til lands. Norge er det f\u00f8rste landet i verden med en samlet kartlegging p\u00e5 feltet.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe, omfatter nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander, inkludert ruslidelser.\n<\/p>\n Den viser at demens, angstlidelser og hjerneslag er blant diagnosegruppene som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge.\n<\/p>\n \u2013 Dette er et uttrykk for at hjernen er kompleks og har mange ulike funksjoner, og derfor kan sykdom og skade ha veldig forskjellige manifestasjoner. Nettopp derfor er det av verdi \u00e5 l\u00f8fte blikket ut over de enkelte sykdommene og se helheten. Bare slik f\u00e5r vi et bilde av hvilken betydning hjernehelsen har for befolkningens helse, sier professor emeritus i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, i en uttalelse p\u00e5 Folkehelseinstituttets sider.\n<\/p>\n \nSykdomsbyrde er et m\u00e5l p\u00e5 hvor mye sykdom p\u00e5virker liv og helse, enten ved at mennesker d\u00f8r tidligere enn forventet eller ved at de lever lenge med sykdom og helseplager.<\/p>\n Stovner, som er f\u00f8rsteforfatter av studien, kan ikke understreke nok hvor viktig hjernen er.\n<\/p>\n \u2013 Vi kan behandle hjertet, lungene og andre organer, men hvis hjernen ikke fungerer, mister vi mye av det som gj\u00f8r oss til mennesker. Hjernen er avgj\u00f8rende for hvordan vi tenker, f\u00f8ler, kommuniserer og beveger oss, i det hele hvordan vi lever livene v\u00e5re. Satt litt p\u00e5 spissen kan man si at god hjernehelse er m\u00e5let for alt helsearbeid.\n<\/p>\n Studien viser blant annet at sykdomsbyrden fra hjerneslag har g\u00e5tt betydelig ned siden 1990, noe forskerne mener blant annet skyldes generelt bedre hjerte- og karhelse, men ogs\u00e5 bedre forebygging, behandling og rehabilitering.\n<\/p>\n \nSamtidig \u00f8ker sykdomsbyrden for Parkinsons sykdom, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og ruslidelser.\n<\/p>\n \u2013 \u00d8kningen blant disse sykdommene har vi ingen sikker forklaring p\u00e5, og det viser at vi trenger mer kunnskap og forskning, sier Stovner.<\/p>\n Studien er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 initiativ fra Hjerner\u00e5det og er et samarbeid mellom forskere fra flere norske fag- og forskningsmilj\u00f8er. Forskerne mener slike registre er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne kartlegge sykdomsbyrde og f\u00f8lge utviklingen over tid.\n<\/p>\n \u2013 Norge var det f\u00f8rste landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse, og n\u00e5 er vi ogs\u00e5 f\u00f8rst ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer. Vi h\u00e5per studien kan bidra til \u00e5 styrke hjernehelse som fagomr\u00e5de og inspirere til lignende arbeid internasjonalt, sier generalsekret\u00e6r Henrik Peersen i Hjerner\u00e5det.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nBetydelig nedgang de siste ti\u00e5rene<\/h2>\n
\u2013 Ingen sikker forklaring<\/h2>\n