Sauda, Suldal, Kvinnherad og Ullensvang peker seg ut i en omfattende oversikt over skredutsatte fylkesveier. Til sammen er 30 skredpunkter registrert i de fire kommunene \u2013 ti av dem i h\u00f8yeste kategori. Et stort steinras p\u00e5 E134 i Etne tidligere i \u00e5r viser samtidig at oversikten langt fra forteller hele bildet.<\/strong>\n<\/p>\n Rasfare:<\/b> Nye tall over skredutsatte fylkesveier viser at indre deler av Haugalandet og Sunnhordland har en betydelig utfordring med rasfare.\n<\/p>\n I Rogaland er det registrert 153 skredpunkter p\u00e5 fylkesveiene. 21 av disse er sikret, mens 13 er plassert i kategorien \u00abh\u00f8y\u00bb. Over halvparten av h\u00f8yrisikopunktene ligger i indre Ryfylke.\n<\/p>\n For v\u00e5rt omr\u00e5de er det s\u00e6rlig Sauda og Suldal som peker seg ut p\u00e5 Rogaland-siden. P\u00e5 Vestland-siden er det Kvinnherad som har flest punkter i h\u00f8yeste kategori.\n<\/p>\n Sauda har seks registrerte skredpunkter i oversikten. Tre av dem er klassifisert med h\u00f8y skredfaktor.<\/p>\n Raundalen p\u00e5 fylkesvei 520 har skredfaktor 3,96. Her er bru over Storelva og tunnel gjennom hele Almannajuvet foresl\u00e5tt som hovedl\u00f8sning. Tiltaket skal kunne dekke tre skredpunkter og er kostnadsberegnet til hele 1,326 milliarder kroner.\n<\/p>\n Gjuva p\u00e5 samme vei har skredfaktor 3,94, mens Svartevatn har 3,55. Ved Svartevatn er blant annet rensk, bolting og nett foresl\u00e5tt mot steinsprang, kombinert med overv\u00e5king og tiltak mot sn\u00f8skred.\n<\/p>\n Gjuvast\u00f8l, Svartkulp og Trosavika er plassert i kategorien middels. Ved Svartkulp er omlegging av veien ansl\u00e5tt til n\u00e6r 89 millioner kroner.\n<\/p>\n Suldal har ni punkter i oversikten og dermed flest blant kommunene i v\u00e5rt omr\u00e5de.\n<\/p>\n Mest utsatt er \u00c5sjuvet p\u00e5 fylkesvei 520, med skredfaktor 4,22. Punktet er klassifisert i h\u00f8y kategori. Rensk, bolting, nett og fanggjerder er blant tiltakene som er vurdert.<\/p>\n Ogs\u00e5 Nipa p\u00e5 fylkesvei 4720 er i h\u00f8y kategori, med skredfaktor 3,51. Her er det foresl\u00e5tt et 165 meter langt og seks meter h\u00f8yt fanggjerde, i tillegg til bolting og nett.\n<\/p>\n Roaldkvamstranda og Floss\u00e5na, Marvikjuvet, Nattland, Tengesdal, Iglatj\u00f8rn, Vanvik og Bjerga er registrert i middels kategori.\n<\/p>\n Ogs\u00e5 Kvinnherad skiller seg kraftig ut. Kommunen har \u00e5tte registrerte punkter, hvor fire er i kategorien h\u00f8y.\n<\/p>\n Flateb\u00f8svoene p\u00e5 fylkesvei 5032 har skredfaktor 4,48. En tunnel er foresl\u00e5tt til en ansl\u00e5tt kostnad p\u00e5 554 millioner kroner.\n<\/p>\n P\u00e5 fylkesvei 49 er b\u00e5de Mj\u00f8st\u00f8lneset\u2013Bergsfjelltunnelen s\u00f8r og Bergsfjelltunnelen nord\u2013Kj\u00f8ylebukta klassifisert med skredfaktor 4,17. For f\u00f8rstnevnte er tunnel beregnet til 941 millioner kroner.<\/p>\n Svedane\u2013Eikenes p\u00e5 fylkesvei 5032 har skredfaktor 4,12. Her er tunnelalternativet kostnadsberegnet til 521 millioner kroner.\n<\/p>\n I tillegg kommer Koven I, Osplundgjelet, Folgefonntunnelen vest og Koven II i kategorien middels.\n<\/p>\n Ullensvang har sju punkter i oversikten. Tokheim p\u00e5 fylkesvei 49 er eneste punkt i h\u00f8y kategori, med skredfaktor 3,70. Fangvoll og magasin er foresl\u00e5tt som tiltak, med en ansl\u00e5tt kostnad p\u00e5 sju millioner kroner.\n<\/p>\n Grindanes, Ekkjevikkleiva, Raustein\/Eikhamrane, Eitreimstunnelen s\u00f8r, Ednatunnelen s\u00f8r og Bruhaug ligger i middels kategori. Ved Bruhaug er et skredoverbygg kostnadsberegnet til 113 millioner kroner.\n<\/p>\n At Etne ikke st\u00e5r oppf\u00f8rt med skredpunkter i denne fylkesveioversikten, betyr ikke at kommunen er uten rasfare. Oversikten gjelder fylkesveier, mens en av \u00e5rets mest dramatiske rashendelser i v\u00e5rt omr\u00e5de skjedde p\u00e5 E134 ved Fj\u00e6ra i Etne.<\/p>\n mars gikk et stort steinras over europaveien. Enorme steinblokker traff veibanen, to parkerte biler ble knust og bygninger i n\u00e6rheten ble skadet. Ingen personer ble truffet.\n<\/p>\n NVE beskrev hendelsen som sv\u00e6rt alvorlig. If\u00f8lge skredseksjonen kunne raset ha f\u00e5tt langt verre konsekvenser fordi store steinmasser l\u00f8snet s\u00e5 n\u00e6r b\u00e5de bebyggelse og trafikk. Raset var det st\u00f8rste NVE kjente til i dette omr\u00e5det.\n<\/p>\n Etne var heller ikke detaljkartlagt gjennom NVEs nasjonale skredfarekartlegging. NVE opplyste etter raset at kommunen st\u00e5r p\u00e5 listen over omr\u00e5der som skal kartlegges, og at hendelsen kunne f\u00f8re til vurdering av n\u00e6rmere unders\u00f8kelser eller sikringstiltak.\n<\/p>\n Det er dermed viktig \u00e5 understreke at fylkesveioversikten ikke er et komplett kart over all rasfare p\u00e5 Haugalandet og i Sunnhordland. Den omfatter registrerte skredpunkter p\u00e5 fylkesveiene og inkluderer ikke n\u00f8dvendigvis skredutsatte kommunale veier, riks- og europaveier eller omr\u00e5der der ras kan ramme boliger og annen bebyggelse.\n<\/p>\n I oversikten er det ikke registrert tilsvarende fylkesveipunkter under Haugesund, Karm\u00f8y, Tysv\u00e6r, Vindafjord, Bokn, Utsira, Sveio, Etne, Stord, B\u00f8mlo eller Fitjar. Hendelsen i Etne viser samtidig hvorfor frav\u00e6r fra denne listen ikke kan tolkes som at et omr\u00e5de er fritt for skredfare.<\/p>\n<\/p><\/div>\nTre h\u00f8yrisikopunkter i Sauda<\/h4>\n
Suldal har ni registrerte skredpunkter<\/h4>\n
Fire punkter i h\u00f8yeste kategori i Kvinnherad<\/h4>\n
Tokheim h\u00f8yest i Ullensvang<\/h4>\n
Dramatisk ras i Etne tidligere i \u00e5r<\/h4>\n
Oversikten viser ikke hele rasbildet<\/h4>\n