T\u00f8rrere elver, nedgang i ferskvannslagre og breer som trekker seg tilbake. WMOs nye rapport viser en alvorlig utvikling for jordas befolkning.<\/strong>\n<\/p>\n Utenriks<\/strong>: Generalsekret\u00e6r Celeste Saulo i Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) advarer om at vi t\u00f8mmer sparekontoen.\n<\/p>\n \u2013 Den globale vannlagringen p\u00e5 land har falt jevnt og trutt siden 2014\u20132016 \u2013 det er en vedvarende trend, p\u00e5peker Saulo i rapporten.\n<\/p>\n For fjerde \u00e5r p\u00e5 rad mistet alle st\u00f8rre isdekkede regioner p\u00e5 jorden ismasse, g\u00e5r det fram av den nye WMO-rapporten State of Global Water Resources 2025.\n<\/p>\n \n\u2013 Situasjonen for grunnvannet er en lignende historie: Nesten to tredeler av overv\u00e5kede br\u00f8nner i verden i fjor viste forhold som avvek fra den historiske normen, fortsetter Saulo.<\/p>\n Det vil si mer underskudd av det livsviktige grunnvannet.\n<\/p>\n WMO-sjefen forklarer at deler av vannkretsl\u00f8pet er raske, som nedb\u00f8r, elvestr\u00f8m og jordfuktighet. Andre, som grunnvann, breer og sesongmessig sn\u00f8dekke, er trege. De bygger seg opp eller t\u00f8mmes over sesonger, ti\u00e5r eller lenger.\n<\/p>\n \u2013 Tradisjonelt har disse trege reservene fungert som planetens sparekonto: en buffer for d\u00e5rlige \u00e5r, slik at enkelte \u00e5r med t\u00f8rke eller en enkelt t\u00f8rkesesong ikke f\u00f8rer til en vannkrise, p\u00e5peker Saulo.\n<\/p>\n \nKretsl\u00f8pet svinger ogs\u00e5 mellom for lite og for mye vann. Det er blitt mer uforutsigbart og f\u00f8rer til flere vannrelaterte katastrofer.\n<\/p>\n WMO-rapporten viser til mange alvorlige hendelser i fjor:<\/p>\n Asia og Afrika sto til sammen for minst halvparten av alle registrerte vannrelaterte ekstremhendelser og mer enn 80 prosent av de rapporterte d\u00f8dsfallene knyttet til slike hendelser de siste fem \u00e5rene.\n<\/p>\n \nFor syvende \u00e5r p\u00e5 rad var antallet nedb\u00f8rfelt med \u00abnormale\u00bb forhold klart f\u00e6rre: mellom 34 og 38 prosent, mot et gjennomsnitt p\u00e5 46 prosent i perioden 1991\u20132020.\n<\/p>\n Vannlagringen p\u00e5 land \u2013 den totale mengden vann lagret i grunnvann, innsj\u00f8er og elver, jordfuktighet, vegetasjon og is og sn\u00f8 \u2013 har v\u00e6rt i tilbakegang siden midten av 2010-tallet.\n<\/p>\n Fjor\u00e5ret var et av de t\u00f8rreste \u00e5rene for elveavrenning globalt p\u00e5 35 \u00e5r.\n<\/p>\n \n2025 markerte det fjerde \u00e5ret p\u00e5 rad med omfattende tap av isbreer i alle regioner.<\/p>\n I perioden 2023\u20132025 mistet breene masse hvert rapporterings\u00e5r. Det samlede globale bretapet l\u00e5 p\u00e5 1400 gigatonn vann. Det tilsvarer omtrent den mengden vann som trengs for \u00e5 fylle rundt 560 millioner olympiske sv\u00f8mmebassenger, eller omtrent en tredel av det \u00e5rlige uttaket av ferskvann.\n<\/p>\n Tap av isbre f\u00f8rer dermed til kortsiktige farer som flom og til langsiktige konsekvenser med usikker vanntilgang.\n<\/p>\n \n\u2013 Vann respekterer ingen grenser. Vannbalansen i et nedb\u00f8rfelt avhenger av hva som skjer i et annet land. En isbres tilbaketrekning i ett land endrer vanntilgangen for befolkninger hundrevis av kilometer unna, understreker Saulo.\n<\/p>\n \u2013 Det er derfor vi trenger \u00e5 dele data, ha felles standarder og felles tidlig varsling, sier hun.\n<\/p>\n Siden den f\u00f8rste utgaven i 2021 har WMO-rapporten utvidet seg fra tre til 15 hydrologiske variabler, og den geografiske dekningen er kraftig utvidet. Afrika og Asia er imidlertid fortsatt blant de minst representerte regionene n\u00e5r det gjelder hydrologiske observasjoner, selv om de er hardest rammet av ekstremhendelser.<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\nMindre grunnvann<\/h2>\n
Mer uforutsigbart<\/h2>\n
F\u00e6rre normale forhold<\/h2>\n
Tap av isbre<\/h2>\n
Ingen grenser<\/h2>\n