Striden om drivstoffavgifter og Utsira Nord viser en voksende avstand mellom H\u00f8yres ledelse og partiets lokalpolitikere, mener kommentator Mathias Fischer i Vestlendingen. Han advarer om at motsetningene kan koste H\u00f8yre b\u00e5de velgere og ordf\u00f8rere ved kommunevalget neste \u00e5r.<\/strong>\n<\/p>\n H\u00d8YRE:<\/strong> Avstanden mellom H\u00f8yres partiledelse og lokalpolitikere i distriktene kan f\u00e5 f\u00f8lger ved kommunevalget neste \u00e5r, mener Mathias Fischer i Vestlendingen. Striden om Utsira Nord trekkes frem som ett eksempel p\u00e5 den interne uenigheten.\n<\/p>\n I kommentaren \u00abKan H\u00f8yre sprekke?\u00bb, publisert 15. september, sp\u00f8r Mathias Fischer om motsetningene mellom by og land kan svekke samholdet i H\u00f8yre.\n<\/p>\n Bakgrunnen er blant annet uroen rundt drivstoffavgiftene, utmeldelser i Gulen og H\u00f8yre-ordf\u00f8rere som organiserer seg i et distriktsnettverk utenfor partiets formelle kanaler.\n<\/p>\n Fischer mener misn\u00f8yen handler om mer enn \u00e9n avgiftssak. Etter hans vurdering har det over tid vokst frem en avstand mellom partiledelsen og lokale politikere, b\u00e5de i politiske prioriteringer og i m\u00e5ten de snakker til velgerne p\u00e5.<\/p>\n Havvindprosjektet Utsira Nord er blant eksemplene han trekker frem. Da H\u00f8yre sentralt ville bremse satsingen, m\u00f8tte det motstand fra egne politikere i Rogaland. Stavanger Aftenblad har omtalt hvordan H\u00f8yre og KrF i fylket ville arbeide mot en ny omkamp om prosjektet.\n<\/p>\n Fischer beskriver dette som en konflikt mellom den nasjonale partiledelsens \u00f8konomiske prioriteringer og lokale \u00f8nsker om omstilling p\u00e5 Vestlandet.\n<\/p>\n Han viser ogs\u00e5 til et betydelig sprik mellom H\u00f8yres oppslutning i nasjonale og lokale m\u00e5linger. P\u00e5 stortingsm\u00e5lingen fra TV 2 som omtales i kommentaren, fikk H\u00f8yre 15,2 prosent. P\u00e5 kommunevalgm\u00e5lingen fra samme byr\u00e5 var oppslutningen 21,8 prosent.\n<\/p>\n For Fremskrittspartiet var forholdet motsatt, med 29,2 prosent p\u00e5 stortingsm\u00e5lingen og 20,3 prosent p\u00e5 kommunevalgm\u00e5lingen.\n<\/p>\n \u00abFolk vil ha Sylvi Listhaug, men ikke lokale Frp-ere. Folk vil ha lokale H\u00f8yre-politikere, men ikke Ine Eriksen S\u00f8reide\u00bb, skriver Fischer om sin tolkning av tallene.<\/p>\n Han mener forskjellen kan gj\u00f8re H\u00f8yres lokalpolitikere bekymret for at partiets nasjonale problemer skal svekke deres egne muligheter for gjenvalg. Samtidig \u00e5pner han for at en lokalvalgkamp kan gi partilederen et l\u00f8ft.\n<\/p>\n Kommentatoren retter ogs\u00e5 oppmerksomheten mot den geografiske sammensetningen av ledelsen. Han peker p\u00e5 at Erna Solberg fra Hordaland og Tina Bru fra Rogaland er ute av ledertrioen, mens dagens ledelse best\u00e5r av Ine Eriksen S\u00f8reide og Ola Svenneby fra Oslo og Henrik Asheim fra Akershus.\n<\/p>\n Etter Fischers vurdering kan dette forsterke opplevelsen av avstand til distriktene. Han mener samtidig at frustrasjonen begynte f\u00f8r S\u00f8reide overtok som partileder.\n<\/p>\n Fischer beskriver en H\u00f8yre-ledelse som legger vekt p\u00e5 ansvarlig \u00f8konomisk styring og ordnede budsjettprosesser. Han mener likevel at Listhaugs budskap om h\u00f8ye priser og offentlig pengebruk kan treffe bedre hos deler av H\u00f8yres tradisjonelle velgergrupper, blant dem sm\u00e5bedriftseiere og entrepren\u00f8rer.\n<\/p>\n Kommentaren sl\u00e5r ikke fast at H\u00f8yre st\u00e5r foran en formell partisplittelse. Fischer dr\u00f8fter ogs\u00e5 andre muligheter, som at lokalpolitikere bytter parti, eller at velgerne forlater H\u00f8yre i distriktene mens partiet beholder en sterkere posisjon i byene.<\/p>\n Et mulig utfall, mener han, er at Frp overtar flere borgerlige ordf\u00f8rerposisjoner i distriktene. Kommunevalget i 2027 kan dermed f\u00e5 betydning ogs\u00e5 for maktbalansen innad i H\u00f8yre.\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n