\n
\u00abEg lige Norge. Men Norge lige ikkje meg\u00bb<\/h2>\n Det er september 2012.<\/p>\n
Det gamle sinnssykehuset p\u00e5 Dale i Sandnes ligger gr\u00e5tt og tilbaketrukket blant tr\u00e6r ved Gandsfjorden.<\/p>\n
De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt et asylmottak.<\/p>\n
I bygningene lever hundrevis av mennesker p\u00e5 flukt.<\/p>\n
Denne dagen er NRK Dagsrevyen p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n
Utenfor m\u00f8ter TV-teamet en 10 \u00e5r gammel jente med store \u00f8yne og kav Sandnes-dialekt.<\/p>\n
Hun heter Neda.<\/p>\n
Hun ser rett inn i linsen.<\/p>\n
S\u00e5 sier hun ordene som skal brenne seg fast i den norske folkesjelen:<\/p>\n
\u00abEg lige egentlig \u00e5 v\u00e6re i Norge. Men Norge lige ikkje meg\u00bb.<\/p>\n
Den nagende tvilen<\/h2>\n Ved siden av ti\u00e5ringen st\u00e5r barnepsykiater Aina Basilier Vaage.<\/p>\n
P\u00e5 mottaket p\u00e5 Dale driver Vaage et pionerarbeid innen asylbarnas psykiske helse.<\/p>\n
Hun behandler traumatiserte flyktningbarn og ser hvordan den \u00e5relange ventetiden p\u00e5 opphold i Norge skader dem.<\/p>\n
Underveis gj\u00f8r barnepsykiateren en skremmende oppdagelse:<\/p>\n
Den \u00e5relange ventetiden p\u00e5 opphold skader ofte barna mer enn krigsopplevelsene de har bak seg.<\/strong><\/p>\nDette \u00e5ret viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) at over 600 barn har bodd mer enn tre \u00e5r p\u00e5 norske mottak uten oppholdstillatelse.<\/p>\n
Neda har bodd p\u00e5 Dale i ti \u00e5r \u2013 i praksis hele sitt liv.\n<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n Foto: Fra st\u00f8ttegruppen: «Norge liker Neda» <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Foto: Tine Poppe <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nEtter hvert oppdager myndighetene at Nedas foreldre har l\u00f8yet.<\/p>\n
De er fra Jordan, ikke statsl\u00f8se palestinere fra Irak.<\/p>\n
Familien f\u00e5r beskjed om \u00e5 forlate Norge.<\/p>\n
Men foreldrene, som har sett barna vokse opp og bli en del av lokalmilj\u00f8et, vil ikke reise.<\/p>\n
For Vaage var det umulig \u00e5 bare snu ryggen til og g\u00e5 videre.<\/p>\n
Neda-saken blir en av de mest omtalte og debatterte asylsakene i nyere norsk historie.<\/p>\n
Den blir selve symbolet p\u00e5 den prinsipielle dragkampen mellom statens strenge innvandringspolitiske hensyn og jussens humanit\u00e6re krav: Barnets beste.<\/p>\n
Det som begynner som et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe en familie p\u00e5 Dale, blir snart til en nasjonal st\u00f8ttegruppe.<\/p>\n
En kamp p\u00e5 barrikadene som skal strekke seg over mer enn et ti\u00e5r.<\/p>\n
Vaage har f\u00e5tt Kongens fortjenstmedalje og flere andre priser.<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\nAina Basilier Vaage med en gave da hun mottok \u00e6resprisen p\u00e5 Schizofrenidagene i 2013.<\/p>\n
Foto: Eirik Gjesdal \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nHun fikk prisen for \u00e5 ha brukt sin faglige tyngde p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re asylbarnas situasjon. Vaage har i samfunnsdebatten og overfor myndighetene tydelig beskrevet de helsemessige konsekvensene det har for barn i en uavklart livssituasjon \u00e5 leve i mottak over flere \u00e5r.<\/p>\n
Foto: Eirik Gjesdal \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nMen i dag, fra pensjonisttilv\u00e6relsen i Sandnes, ser hun tilbake.<\/p>\n
N\u00e5 er hun i tvil.<\/p>\n
\u2013 De skulle ikke ha blitt lurt til \u00e5 tro at de kunne komme tilbake. Vi ga dem falske forh\u00e5pninger. Vi burde kanskje ha lagt saken d\u00f8d, sier Aina Basilier Vaage.<\/strong><\/p>\nNektet \u00e5 reise<\/span><\/h2>\nNeda er ni \u00e5r gammel da Vaage m\u00f8ter henne for f\u00f8rste gang.<\/p>\n
En alvorlig jente, men med tydelig blikkontakt.<\/p>\n
Hun snakker lavt og forsiktig, og forteller at hun har det vanskelig.<\/p>\n
P\u00e5 mottaket p\u00e5 Dale sp\u00f8r barna hverandre om de har f\u00e5tt \u00abpositivt eller negativt\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Alt handlet om hvorvidt de hadde f\u00e5tt opphold eller ikke, sier Vaage.<\/p>\n
Forel\u00f8pig vet ikke Neda svaret.<\/p>\n
Men n\u00e5 er foreldrenes l\u00f8gn avsl\u00f8rt og frykten for at politiet skal komme om natten og sende dem ut av landet er stor.<\/p>\n
Det har skjedd med flere av de andre barna p\u00e5 mottaket.<\/p>\n
<\/p>\n
Lyden av knust glass<\/h2>\n Trusselen om at familien kan bli hentet n\u00e5r som helst, vekker engasjementet hos flere.<\/p>\n
I Sandnes starter SV-politiker Heidi Bjerga en st\u00f8ttegruppe som s\u00f8rger for pengeinnsamlinger, fakkeltog og st\u00f8ttekonserter.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\n\u2013\u00a0Vi hadde et h\u00e5p om at familien
Foto: Ole Andreas B\u00f8 \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
M\u00e5let er \u00e5 stoppe tvangsutsendelsen.<\/p>\n
Aksjonen \u00abNorge liker Neda. Stans deportasjonen\u00bb g\u00e5r viralt.<\/p>\n
\u2013 Vi hadde stor tro p\u00e5 saken, og var helt sikre p\u00e5 at de skulle f\u00e5 opphold, sier Bjerga i dag.<\/p>\n
Vaage fortsetter som lege og sakkyndig for familien, og konkluderer med at en utsendelse vil v\u00e6re et uopprettelig traume.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\n\u2013 En ting som var viktig for meg i arbeidet med st\u00f8ttegruppen, var at det var familien som
Foto: Ole Andreas B\u00f8 \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
Samtidig som det kjempes i Sandnes, engasjerer forfatter Kari Gellein og advokat Arild Humlen seg i Oslo for \u00e5 legge politisk og juridisk press p\u00e5 myndighetene.<\/p>\n
Gellein hadde m\u00f8tt Neda \u00e5ret f\u00f8r da ti\u00e5ringen ble tildelt Annette Thommesens minnepris, og materialet fra m\u00f8tene deres ble senere en sentral del av Gelleins bok om norske asylbarn.<\/p>\n
Men i m\u00f8rket natt til 11. juni 2013 sprekker h\u00e5pet.<\/p>\n
Neda (12), lillebror Nael (11), lilles\u00f8ster Dima (9) og lillebror Zuher (5) sover sammen med foreldrene sine i leiligheten p\u00e5 Dale mottak.<\/p>\n
Utenfor d\u00f8ren gj\u00f8r politiet seg klar til \u00e5 g\u00e5 inn, men f\u00f8rst banker de p\u00e5.<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nIngen svarte. S\u00e5 knuste politiet ruten i det lille vinduet i d\u00f8ren og l\u00e5ste opp fra innsiden.<\/p>\n
Foto: Mari Friestad<\/small>
\n<\/div>\n
Neda rekker \u00e5 ringe Gellein i Oslo i panikk, f\u00f8r hun blir avbrutt.<\/p>\n
Under en mellomlanding p\u00e5 vei til Jordan f\u00e5r hun l\u00e5ne en telefon av politiet, og den redde stemmen i r\u00f8ret blir starten p\u00e5 et engasjement for Gellein som skal strekke seg over mange \u00e5r.<\/p>\n
F\u00f8r Norge v\u00e5kner til morgennyhetene, sitter familien p\u00e5 et fly til Jordan.<\/p>\n
Venterommet i Irbid<\/h2>\n Utsendelsen vekker stor oppmerksomhet, og folk over hele landet reagerer sterkt.<\/p>\n
Det gj\u00f8r ogs\u00e5 politikere som representerer regjeringspartiene, som har ansvar for utlendingspolitikken her i landet.<\/p>\n
Mens Neda og familien flytter inn hos besteforeldrene p\u00e5 grensen til flyktningleiren i Irbid i Jordan, fortsetter st\u00f8ttegruppen i Norge kampen for retten til opphold og tar saken til domstolene.<\/p>\n
\u2013 Vi var fortsatt optimistiske etter deportasjonen, sier Vaage.<\/p>\n
<\/p>\n
Vaage reiser til Jordan flere ganger for \u00e5 holde motet oppe og f\u00f8lge med p\u00e5 den medisinske situasjonen i familien.<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\nAina Basilier Vaage bes\u00f8kte Neda og familien flere ganger etter at de har blitt tvangsreturnert til Jordan.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nDe f\u00f8rste \u00e5rene var b\u00e5de st\u00f8ttegruppen og familien sikre p\u00e5 at de skulle f\u00e5 komme hjem til Sandnes.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nMen for Vaage var livet i Irbid trist \u00e5 se. Det var ingen jobber eller noe \u00e5 leve av for familien.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nBarna holdt seg stort sett innend\u00f8rs. Livet i Irbid var annerledes og skremmende.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nNeda fortalte at hun ble mobbet og utst\u00f8tt p\u00e5 skolen. Hun var ensom og ville hjem til Sandnes.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nHun hadde ingen venner og holdt seg mest inne i huset sammen med moren.<\/p>\n
Foto: Privat <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nMaten ble tilberedt p\u00e5 et enkelt utekj\u00f8kken.<\/p>\n
Foto: Privat \/ NRK <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nFlyktningleiren Irbid ble etablert i 1951 for palestinske flyktninger som flyktet under krigen i 1948.<\/p>\n
Her bor flere hundre tusen mennesker tett p\u00e5 hverandre i murbygninger. Omr\u00e5det er under et enormt press p\u00e5 grunn av den store flyktningstr\u00f8mmen fra Syria.<\/p>\n
Vaage tar drosje fram til familiens nye hjem som de leier for innsamlede penger fra st\u00f8ttegruppen.<\/p>\n
Kjellerleiligheten som er n\u00e6rmeste nabo til flyktningleiren har stue, kj\u00f8kken og noen sm\u00e5 soverom.<\/p>\n
Det er m\u00f8rkt og fuktig i rommene, men over inngangsd\u00f8ren har moren hengt opp pynt som barna laget da de gikk i barnehagen p\u00e5 Dale.<\/p>\n
Like ved leiligheten ligger en s\u00f8ppelfylling, med store konteinere.<\/p>\n
\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n\nIngen av dem orket \u00e5 g\u00e5 ut.\u00a0<\/p>\n
Foto: Nina Bull-J\u00f8rgensen <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n\nNeda ville bare tilbake til Norge og til vennene sine der.<\/p>\n
Foto: Tobias Sakridsvold Martinsen <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n
\u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nVaage legger merke til at Neda helst vil v\u00e6re hjemme.<\/p>\n
Hun er redd for \u00e5 g\u00e5 ut. Alt rundt henne er fremmed.<\/p>\n
En av dagene g\u00e5r de to en runde i nabolaget.<\/p>\n
Neda peker p\u00e5 skitten og s\u00f8ppelet som flyter i gatene.<\/p>\n
De g\u00e5r forbi skolen. Neda forteller at hun blir mobbet.<\/p>\n
If\u00f8lge Vaage blir ogs\u00e5 familien blir utst\u00f8tt, b\u00e5de av sin egen familie og samfunnet ellers.<\/p>\n
\u2013 \u00c5 mislykkes i Vesten blir sett p\u00e5 et nederlag, og familien ble behandlet som fattiglus da de kom tilbake, sier Vaage.<\/p>\n
Hun mener mor og far er preget av depresjon.<\/p>\n
Fanget i et falsk h\u00e5p<\/h2>\n I Norge starter rettssakene. Uten familiens tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n
Familien vinner frem i Oslo tingrett, som mener staten ikke har tatt nok hensyn til barnets beste.<\/p>\n
Men gleden blir kortvarig: Staten anker, og familien taper i lagmannsretten.<\/p>\n
\n
<\/p>\n\n\n
\nHeidi Bjerga deltok i mange demonstrasjoner i kampen om \u00e5 f\u00e5 Neda og familien tilbake til Norge.<\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n
<\/dh-bildekollasj-v1>\n <\/div>\n
\u2013 Man mistet nesten tilliten til rettsvesenet. Utlendingsforvaltningen tilpasset bare argumentasjonen sin. Da har asyls\u00f8kerne i realiteten ingen mulighet, sier Bjerga.<\/p>\n
I mars 2015 nekter H\u00f8yesterett \u00e5 behandle saken.<\/p>\n
<\/p>\n
\nNeda-saken i retten<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
\nJuni 2013: Utkastelsen. Familien blir hentet av politiet p\u00e5 Dale mottak om natten og tvangsutsendt til Jordan.<\/li>\n November 2013: Seier i Oslo tingrett (medhold). Tingretten kjenner utvisningsvedtaket ugyldig. Retten mener Utlendingsnemnda (UNE) ikke hadde vurdert barnas beste godt nok opp mot innvandringsregulerende hensyn.<\/li>\n Juni 2014: Tap i Borgarting lagmannsrett (avslag). Staten (UNE) anker og vinner frem. Lagmannsretten mener foreldrenes l\u00f8gn om identitet veier tyngre enn barnas tilknytning til Norge. Utkastelsen blir st\u00e5ende som gyldig.<\/li>\n Mars 2015: Avslag fra H\u00f8yesterett. H\u00f8yesteretts ankeutvalg nekter \u00e5 behandle saken. Dette betyr at dommen fra lagmannsretten er rettskraftig i Norge. De juridiske mulighetene i det norske rettssystemet er brukt opp.<\/li>\n 2015: Klage til FNs menneskerettighetskomit\u00e9. St\u00f8ttegruppen og advokat Arild Humlen nekter \u00e5 gi opp og sender saken inn til FN.<\/li>\n 2015\u20132020: Ventetid og uklarhet. Etter nederlaget i H\u00f8yesterett \u00f8nsket advokat Arild Humlen f\u00f8rst \u00e5 sende saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), men valgte i stedet \u00e5 fors\u00f8ke FN-systemet fordi det ble antatt \u00e5 g\u00e5 raskere.<\/li>\n Prosessen i FN: Saken ble sendt inn, etter flere \u00e5rs venting kom det signaler om at saken var aktuell for behandling. Det ble derfor brukt mye tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 sende inn oppdaterte og oversatte dokumenter.<\/li>\n Beskjeden om avslag: Advokaten og st\u00f8ttegruppen fikk til slutt beskjed om at FN likevel ikke ville ta saken til behandling.<\/li>\n Siste fors\u00f8k: Da FN-sporet d\u00f8de, diskuterte Humlen, Vaage og forfatter Kari Gellein om de skulle sende en ny omgj\u00f8ringsbegj\u00e6ring til UNE. Men da dette ville kreve nye, store pengesummer til en familie som hadde v\u00e6rt ute av landet i mange \u00e5r, ble de enige om at det ikke lenger var en farbar vei.<\/li>\n<\/ul>\n<\/div>\n<\/aside>\n<\/div>\nMen Aina Basilier Vaage og resten av st\u00f8ttegruppen gir heller ikke opp n\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Menneskem\u00f8ter er det sterkeste vi kan oppleve, og daAdvokat Arild Humlen klager saken inn for FNs menneskerettighetskomit\u00e9 og argumenterer for brudd p\u00e5 barnekonvensjonen.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nAdvokat Arvid Humlen fikk Annette Thommesens Hederspris i 2010 for arbeidet for \u00e5 styrke rettssikkerheten for asyls\u00f8kere i Norge. Han ledet ogs\u00e5 Advokatforenings Aksjons- og prosedyregruppe som f\u00f8rte til opphold for flere asylbarn p\u00e5 bakgrunn av tilknytning og oppvekst i Norge. For dette arbeidet fikk han Redd barnas rettighetspris i 2015.<\/p>\n
Foto: NTB scanpix<\/small>
\n<\/div>\n
Det tar \u00e5r uten svar, f\u00f8r saken til slutt blir avvist.<\/p>\n
\u2013 Avslaget var i strid med hensynet til barnets beste. Det var viktig \u00e5 utfordre utlendingsmyndighetene p\u00e5 dette, men beklagelig at det ikke n\u00e5dde fram, svarer Humlen i dag.\n<\/p>\n
<\/p>\n
\n<\/div>
\nHeidi Bjerga og Kari Gellein fra st\u00f8ttegruppen og advokat Arild Humlen i en pause i Oslo tingrett. Neda og foreldrene hadde nettopp vitnet p\u00e5 skjerm fra Amman.<\/p>\n
Foto: Trond Lepper\u00f8d \/ NRK<\/small>
\n<\/div>\n
St\u00f8ttegruppen blir forespeilet at FN-sporet skal g\u00e5 raskere enn Den europeiske menneskerettsdomstolen.<\/p>\n
Slik g\u00e5r det ikke. Det g\u00e5r \u00e5r etter \u00e5r uten tilbakemelding.<\/strong>\n<\/p>\n\n
\u2190<\/button><\/p>\n\n\n Faksimile: Stavanger Aftenblad <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Faksimile: Stavanger Aftenblad <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n\n Faksimile: Stavanger Aftenblad <\/small><\/figcaption><\/figure>\n<\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/button><\/dh-bildesveip><\/dh-bildesveip-v1>\n <\/div>\nTil slutt ble saken tatt opp til behandling, men avvist.<\/p>\n
\u2013 I etterp\u00e5klokskapens lys er det fristende \u00e5 bruke ordet \u00ab\u00e5 lure dem\u00bb. Hver gang det kom et avslag, var det en stor skuffelse for familien, som hele tiden hadde et h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til Norge, sier Vaage.<\/strong>\n<\/p>\n<\/p>\n
\nFortsatt lengev\u00e6rende barn i Norge:<\/h3>\n <\/p>\n<\/button><\/p>\n
\n
I dag bor det 55 barn med utreiseplikt i Norge, if\u00f8lge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).<\/p>\n
De bor i ordin\u00e6re asylmottak sammen med foreldrene sine.<\/p>\n
14 av disse barna er s\u00e5kalt lengev\u00e6rende, det vil si at de har bodd i Norge i mer enn tre \u00e5r uten lovlig opphold.<\/p>\n
Hvorfor bor de her fortsatt?<\/h2>\n Det er generelt tre grunner til at barn blir boende i Norge til tross for utreiseplikt:<\/p>\n