{"id":23970,"date":"2026-09-22T00:49:39","date_gmt":"2026-09-22T00:49:39","guid":{"rendered":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=23970"},"modified":"2026-09-22T00:49:39","modified_gmt":"2026-09-22T00:49:39","slug":"billig-kraft-gjorde-norge-rikt-na-ma-vi-gjore-det-igjen-radio-stavanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/radiostavanger.no\/?p=23970","title":{"rendered":"Billig kraft gjorde Norge rikt \u2013 n\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re det igjen \u2013 Radio Stavanger"},"content":{"rendered":"<p><br \/>\n<\/p>\n<div id=\"mvp-content-main\">\n<p class=\"radioh-ingress\"><strong>Norge har f\u00e5tt en energipolitikk hvor vi f\u00f8rst aksepterer h\u00f8ye str\u00f8mpriser og deretter bruker titalls milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 skjerme innbyggerne mot konsekvensene. Det er \u00e5 behandle symptomet i stedet for sykdommen.  M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re langt enklere: Vi m\u00e5 f\u00e5 selve str\u00f8mprisen ned.<\/strong>\n<\/p>\n<p><strong>Kronikk:<\/strong>\u00a0Det vil gi lavere str\u00f8mregninger. Men det stopper ikke der. Billigere kraft betyr lavere kostnader for butikker, bakerier, hoteller, industri, transport, kj\u00f8lelager, verksteder og resten av norsk n\u00e6ringsliv. Det betyr mindre prispress p\u00e5 varer og tjenester, lavere inflasjon og dermed mindre behov for h\u00f8ye renter.\n<\/p>\n<p>Samtidig m\u00e5 Norge produsere betydelig mer kraft enn i dag. Ikke bare fordi biler, industri og oppvarming elektrifiseres, men fordi en stadig st\u00f8rre del av fremtidens \u00f8konomi vil v\u00e6re digital.\n<\/p>\n<p>Vi trenger derfor ikke en politikk for hvordan vi skal fordele knapphet.\n<\/p>\n<p><strong>Vi trenger en politikk for overflod.<\/strong><\/p>\n<h2>H\u00f8y str\u00f8mpris er ogs\u00e5 h\u00f8y pris i butikken<\/h2>\n<p>Str\u00f8mprisen handler ikke bare om str\u00f8mregningen.\n<\/p>\n<p>N\u00e5r kj\u00f8pesenteret, matprodusenten, hotellet, bakeriet og verkstedet f\u00e5r h\u00f8yere energikostnader, havner en del av regningen til slutt hos kunden.\n<\/p>\n<p>SSB har beregnet hva som skjedde da str\u00f8mprisene steg kraftig etter 2020. De \u00f8kte str\u00f8mprisene l\u00f8ftet den underliggende inflasjonen, KPI-JAE, med rundt 0,4 prosentpoeng i gjennomsnitt i \u00e5rene 2021\u20132023. De indirekte virkningene gjennom bedriftenes kostnader gjorde prisniv\u00e5et p\u00e5 andre varer og tjenester rundt 1,2 prosent h\u00f8yere etter tre \u00e5r.\n<\/p>\n<p>Det viser hvorfor energipolitikk ogs\u00e5 er inflasjonspolitikk.\n<\/p>\n<p>Sammenhengen er enkel:<\/p>\n<p><strong>Lavere str\u00f8mpris \u2192 lavere bedriftskostnader \u2192 lavere prispress \u2192 lavere inflasjon \u2192 mindre behov for h\u00f8y rente.<br \/><\/strong><br \/>Det betyr ikke at 20 \u00f8re billigere str\u00f8m automatisk gir et bestemt rentekutt. Norges Bank vurderer mange forhold.\n<\/p>\n<p>Men n\u00e5r kampen st\u00e5r om noen f\u00e5 tideler p\u00e5 inflasjonen, betyr lavere kostnader i hele norsk \u00f8konomi noe.\n<\/p>\n<p>Billig kraft kan derfor gi gevinst tre ganger: p\u00e5 str\u00f8mregningen, i butikken og p\u00e5 renteregningen.\n<\/p>\n<h2>Vi bruker allerede milliarder p\u00e5 \u00e5 skjule problemet<\/h2>\n<p>Norgespris og str\u00f8mst\u00f8tten beskytter husholdningene mot de h\u00f8yeste prisene. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig n\u00e5r systemet f\u00f8rst er blitt slik.\n<\/p>\n<p>Men det gj\u00f8r ikke str\u00f8mmen billigere.<\/p>\n<p>I 2026 er kostnadsanslaget for Norgespris og str\u00f8mst\u00f8tte \u00f8kt til <strong>21,5 milliarder kroner<\/strong>.\n<\/p>\n<p>Det er fellesskapets penger.\n<\/p>\n<p>Samtidig m\u00e5 bedriftene i st\u00f8rre grad h\u00e5ndtere de reelle markedsprisene. Dermed kan staten bruke milliarder p\u00e5 \u00e5 skjerme husholdninger mens h\u00f8y kraftpris fortsatt presses inn i prisene p\u00e5 varer og tjenester.\n<\/p>\n<p><em>Vi b\u00f8r ha en annen ambisjon:<\/em>\n<\/p>\n<p><strong>I stedet for \u00e5 subsidiere en h\u00f8y str\u00f8mpris, m\u00e5 Norge f\u00f8re en politikk som bidrar til en lavere underliggende str\u00f8mpris.<\/strong><\/p>\n<h2>Norge trenger et permanent kraftoverskudd<\/h2>\n<p>Det viktigste virkemiddelet er mer kraft.\n<\/p>\n<p>NVE venter en betydelig vekst i norsk kraftforbruk fremover, samtidig som kraftbalansen blir svakere mot 2030. I den langsiktige analysen ansl\u00e5s et normal\u00e5rsoverskudd p\u00e5 bare rundt 7 TWh i 2030. NVE understreker ogs\u00e5 at \u00f8kt forbruk uten tilsvarende produksjon gir h\u00f8yere norske kraftpriser.\n<\/p>\n<p>Det er for liten sikkerhetsmargin.\n<\/p>\n<p>Norge b\u00f8r etter v\u00e5rt syn innf\u00f8re et nytt energipolitisk styringsm\u00e5l:\n<\/p>\n<p><strong>Vi skal normalt ha minst 15 TWh kraftoverskudd, og planlegge mot 20 TWh eller mer.<br \/><\/strong><br \/>Dette overskuddet er ikke sl\u00f8sing.<\/p>\n<p>Det er v\u00e5r energiforsikring mot t\u00f8rr\u00e5r, kulde, h\u00f8yere forbruk og europeiske energikriser.\n<\/p>\n<p>Og det bidrar til lavere priser.\n<\/p>\n<p>NVE har tidligere beregnet at 8 TWh ekstra forbruk isolert kan \u00f8ke norske kraftpriser med rundt 4\u20135 \u00f8re per kWh i et normal\u00e5r. Mer kraft og bedre balanse virker motsatt vei.\n<\/p>\n<h2>Vannkraften m\u00e5 komme f\u00f8rst<\/h2>\n<p>Norge sitter allerede p\u00e5 den beste regulerbare fornybare energikilden som finnes.\n<\/p>\n<p>Derfor b\u00f8r f\u00f8rste prioritet v\u00e6re \u00e5 hente mer ut av vannkraftsystemet vi allerede har.<\/p>\n<p>NVE ansl\u00e5r det gjenv\u00e6rende teknisk-\u00f8konomiske vannkraftpotensialet til rundt <strong>20 TWh<\/strong>. Rundt <strong>5 TWh<\/strong> kan komme fra opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg, samtidig som dette kan gi omkring 8 GW mer effekt.\n<\/p>\n<p><strong>Her b\u00f8r Norge sette inn et kraftig nasjonalt program.<\/strong>\n<\/p>\n<p>St\u00f8rre turbiner. Bedre utnyttelse av vannf\u00f8ringen. Reduserte flomtap. Nye overf\u00f8ringer mellom nedb\u00f8rsfelt. Bedre magasiner. Mer effektiv bruk av eksisterende fallh\u00f8yder.\n<\/p>\n<p>Vi m\u00e5 fortsatt ta hensyn til naturen.\n<\/p>\n<p>Men et allerede regulert fjellomr\u00e5de m\u00e5 kunne vurderes annerledes enn et ur\u00f8rt naturomr\u00e5de.<\/p>\n<p>Vi b\u00f8r f\u00f8rst bygge mer kraft der naturinngrepene i stor grad allerede er gjort.\n<\/p>\n<h2>Vindkraften b\u00f8r bygges sammen med vannkraften<\/h2>\n<p>Deretter b\u00f8r Norge tenke helt annerledes om vindkraft.\n<\/p>\n<p>I stedet for spredte vindparker b\u00f8r vi unders\u00f8ke store <strong>energiparker rundt eksisterende vannkraftsystemer<\/strong>.\n<\/p>\n<p>Her finnes allerede kraftledninger, transformatorer, veier, magasin og tekniske inngrep.\n<\/p>\n<p>Og kombinasjonen mellom vann og vind er sv\u00e6rt god.<\/p>\n<ul>\n<li>N\u00e5r vinden bl\u00e5ser, kan vannkraftverket redusere produksjonen og spare vannet i magasinet.<\/li>\n<li>N\u00e5r vinden stopper, kan vannkraftproduksjonen \u00f8kes.<\/li>\n<li>Vannet blir i praksis et enormt batteri for vindkraften.<\/li>\n<\/ul>\n<p>P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi produsere store mengder ny energi uten \u00e5 gj\u00f8re hele kraftsystemet avhengig av v\u00e6ret.\n<\/p>\n<h2>Og her b\u00f8r vi bygge fremtidens datasentre<\/h2>\n<p>Det er nettopp i disse energiparkene en vesentlig del av den nye digitale industrien b\u00f8r ligge.\n<\/p>\n<p>Datasentre brukte <strong>3,3 TWh norsk str\u00f8m i 2025 \u2013 dobbelt s\u00e5 mye som i 2023<\/strong>. NVE beskriver datasentre som n\u00e6ringen med raskest voksende str\u00f8mforbruk de siste to \u00e5rene. Samtidig fremhever NVE rimelig og fornybar kraft, politisk stabilitet og kj\u00f8lig klima som norske konkurransefortrinn.\n<\/p>\n<p>Det blir feil \u00e5 m\u00f8te denne utviklingen med \u00e5 si nei.\n<\/p>\n<p>Datakraft, kunstig intelligens, skytjenester, simuleringer og tung databehandling vil v\u00e6re grunnleggende innsatsfaktorer i fremtidens \u00f8konomi.\n<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om verden kommer til \u00e5 bygge datasentre.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er <strong>hvor de skal bygges<\/strong>.\n<\/p>\n<p>Norge b\u00f8r ha som m\u00e5l at en betydelig del bygges her.\n<\/p>\n<h2>Eksporter datakraft \u2013 ikke bare kilowattimer<\/h2>\n<p>Her ligger kanskje den st\u00f8rste industrielle muligheten.\n<\/p>\n<p>Hvis Norge eksporterer \u00e9n megawattime elektrisitet, f\u00e5r vi betalt for \u00e9n megawattime elektrisitet.\n<\/p>\n<p>Hvis den samme energien brukes i Norge til \u00e5 produsere KI-beregninger, skytjenester, simuleringer eller annen datakraft som selges internasjonalt, beholder Norge en langt st\u00f8rre del av verdikjeden.<\/p>\n<ul>\n<li>Vi f\u00e5r kraftproduksjonen.<\/li>\n<li>Vi f\u00e5r datasenteret.<\/li>\n<li>Vi f\u00e5r investeringene.<\/li>\n<li>Vi f\u00e5r driften, fiberinfrastrukturen, kompetansen, skatteinntektene og muligheten for \u00e5 bygge teknologiselskaper rundt infrastrukturen.<\/li>\n<\/ul>\n<p>S\u00e5 selger vi den ferdige digitale tjenesten til utlandet.\n<\/p>\n<p>Det er i prinsippet det samme Norge tidligere har gjort med vannkraften gjennom aluminium, ferrolegeringer og annen kraftintensiv industri:\n<\/p>\n<p><strong>Vi foredler energien f\u00f8r vi eksporterer verdien.<br \/><\/strong><br \/>Digital tjenesteeksport vokser allerede. IT-tjenester utgjorde 11,4 prosent av norsk tjenesteeksport i andre kvartal 2026, og eksporten \u00f8kte markant fra \u00e5ret f\u00f8r.\n<\/p>\n<p>Dette er en n\u00e6ring Norge b\u00f8r \u00f8nske mer av.\n<\/p>\n<h2>Hvorfor sende kraften ut og kj\u00f8pe datakraften tilbake?<\/h2>\n<p>Det gir liten mening \u00e5 bygge stadig st\u00f8rre overf\u00f8ringskapasitet for \u00e5 sende norsk fornybar kraft til andre land dersom Norge deretter skal kj\u00f8pe tilbake databehandling, skytjenester og KI-kapasitet produsert med energien.\n<\/p>\n<p>Dersom kraften kan brukes mer effektivt i Norge, b\u00f8r vi i st\u00f8rre grad eksportere <strong>verdiskapingen<\/strong> fremfor r\u00e5varen.<\/p>\n<p>Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re god klimapolitikk.\n<\/p>\n<p>Norsk vannkraft har sv\u00e6rt lave utslipp. Kj\u00f8lig klima reduserer energibehovet til kj\u00f8ling. Legger vi datasentre n\u00e6r selve kraftproduksjonen, kan ogs\u00e5 behovet for store kraftoverf\u00f8ringer reduseres.\n<\/p>\n<p>Vi b\u00f8r derfor utvikle en ny norsk modell:\n<\/p>\n<p><strong>vannkraft + vindkraft + datasenter + fiber + lokalt kraftnett = digital energipark.<br \/><\/strong>\n<\/p>\n<ul>\n<li>Vindkraften leverer store mengder energi.<\/li>\n<li>Vannkraften regulerer.<\/li>\n<li>Datasenteret gir et stabilt lokalt forbruk.<\/li>\n<li>Og bare netto overskudd eller underskudd beh\u00f8ver \u00e5 transporteres videre i kraftnettet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Det kan redusere behovet for noen av de enorme nettinvesteringene vi ellers vil f\u00e5.\n<\/p>\n<h2>Naturen skal fortsatt ha en pris<\/h2>\n<p>Mer kraft krever inngrep.<\/p>\n<p>Det m\u00e5 vi v\u00e6re \u00e5pne om.\n<\/p>\n<p>Det finnes ingen seri\u00f8s energipolitikk hvor Norge b\u00e5de skal elektrifisere samfunnet, bygge ny industri, f\u00e5 lavere str\u00f8mpris og samtidig aldri bygge noe nytt.\n<\/p>\n<p>Men l\u00f8sningen er heller ikke \u00e5 bygge overalt.\n<\/p>\n<p><em>Vi b\u00f8r etablere en tydelig rekkef\u00f8lge:<\/em>\n<\/p>\n<ul>\n<li>F\u00f8rst energieffektivisering.<\/li>\n<li>Deretter mer kraft fra eksisterende vannkraftsystemer.<\/li>\n<li>S\u00e5 vind- og energiparker i allerede teknisk ber\u00f8rte omr\u00e5der.<\/li>\n<li>Deretter nye prosjekter hvor samfunnsgevinsten klart forsvarer naturkostnaden.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vernede og s\u00e6rlig verdifulle omr\u00e5der skal fortsatt ha sterk beskyttelse. Poenget er ikke \u00e5 oppheve naturvernet. Poenget er \u00e5 bruke naturinngrepene <strong>langt smartere<\/strong>.\n<\/p>\n<h2>Energieffektivisering er kraftproduksjon uten naturinngrep<\/h2>\n<p>Den billigste kilowattimen er fortsatt den vi slipper \u00e5 bruke.<\/p>\n<p>NVE sl\u00e5r fast at energieffektivisering kan forbedre b\u00e5de kraftbalansen og effektbalansen, avlaste nettet og redusere behovet for ny kraftproduksjon og nett.\n<\/p>\n<p>Derfor b\u00f8r st\u00f8tte til energieffektivisering i boliger, n\u00e6ringsbygg og offentlig sektor behandles som en del av kraftpolitikken.\n<\/p>\n<p>Sparer Norge seks TWh, har det samme virkning p\u00e5 den nasjonale energibalansen som seks TWh ny produksjon.\n<\/p>\n<p>Det kan gj\u00f8res uten \u00e9n ny vindturbin.\n<\/p>\n<h2>Utenlandskablene skal v\u00e6re en ressurs \u2013 ikke styre norsk energipolitikk<\/h2>\n<p>Norge skal fortsatt handle kraft med v\u00e5re naboland.<\/p>\n<p>Det er verdifullt \u00e5 kunne eksportere n\u00e5r vi har store overskudd og importere n\u00e5r vi har lite vann, lite vind eller ekstraordin\u00e6rt h\u00f8yt forbruk.\n<\/p>\n<p>Men Norge b\u00f8r reforhandle rammeverket slik at vi f\u00e5r st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 styre eksportkapasiteten n\u00e5r den norske kraftbalansen blir for svak.\n<\/p>\n<p>Det m\u00e5 gj\u00f8res innenfor et avklart juridisk rammeverk med v\u00e5re europeiske partnere.\n<\/p>\n<p>M\u00e5let b\u00f8r ikke v\u00e6re \u00e5 stenge kablene.\n<\/p>\n<p>M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re enkelt:<\/p>\n<blockquote>\n<p><strong>Norge skal eksportere overskuddskraft \u2013 ikke eksportere bort v\u00e5rt viktigste industrielle konkurransefortrinn.<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n<p>N\u00e5r kraftoverskuddet igjen blir stort, kan eksporten \u00f8kes.\n<\/p>\n<h2>Kjernekraft m\u00e5 ogs\u00e5 inn i planen<\/h2>\n<p>Norge b\u00f8r samtidig \u00e5pne d\u00f8ren for kjernekraft.\n<\/p>\n<p>Ikke fordi kjernekraft kan l\u00f8se str\u00f8mprisene neste \u00e5r. Det kan den ikke.\n<\/p>\n<p>Men fordi vi planlegger et kraftsystem for 2040, 2050 og 2060.\n<\/p>\n<p>Private interesser som \u00f8nsker \u00e5 utvikle kjernekraftprosjekter b\u00f8r f\u00e5 mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det innenfor et strengt norsk sikkerhets- og konsesjonsregime.<\/p>\n<p>Samtidig mener vi at kraftproduksjon av denne strategiske betydningen b\u00f8r v\u00e6re under offentlig kontroll.\n<\/p>\n<p>Norge har allerede et sterkt offentlig eierskap i vannkraften. Tilsvarende prinsipper b\u00f8r utredes for kjernekraft.\n<\/p>\n<p>Kraften er ikke bare en handelsvare.\n<\/p>\n<p>Den er samfunnets viktigste infrastruktur.\n<\/p>\n<h2>Dette handler til slutt om hva Norge skal leve av<\/h2>\n<p>Olje og gass har gitt Norge en velstand f\u00e5 land kan sammenligne seg med.<\/p>\n<p>Men ingen naturressurs varer evig.\n<\/p>\n<p>Vi vet at den digitale \u00f8konomien vil vokse enormt. Kunstig intelligens vil kreve stadig st\u00f8rre regnekraft. Industri, transport og samfunn vil kreve stadig mer elektrisitet.\n<\/p>\n<p><strong>Norge har et valg.<\/strong>\n<\/p>\n<p>Vi kan m\u00f8te denne fremtiden med knapphet, h\u00f8ye priser, str\u00f8mst\u00f8tte og diskusjoner om hvem som skal f\u00e5 den siste tilgjengelige megawattimen.\n<\/p>\n<p>Eller vi kan produsere betydelig mer.<\/p>\n<p>Vi kan bruke vannet, vinden, fjellene, kulden og teknologikompetansen v\u00e5r til \u00e5 skape et nytt konkurransefortrinn.\n<\/p>\n<ul>\n<li>Da kan vi f\u00e5 billigere str\u00f8m.<\/li>\n<li>Lavere kostnader for n\u00e6ringslivet.<\/li>\n<li>Mindre prispress i butikkene.<\/li>\n<li>Lavere inflasjonspress.<\/li>\n<li>Bedre forutsetninger for lavere renter.<\/li>\n<li>Mer industri.<\/li>\n<li>Flere digitale eksportinntekter.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Og et Norge som st\u00e5r langt sterkere den dagen oljeinntektene ikke lenger spiller den rollen de gj\u00f8r i dag.<\/strong>\n<\/p>\n<p>Billig vannkraft var en av hovedgrunnene til at Norge kunne bygge en moderne industrinasjon.\n<\/p>\n<p><strong>N\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re det \u00e9n gang til.<br \/><\/strong><br \/>Ikke ved \u00e5 g\u00e5 bakover. Men ved \u00e5 bruke billig, ren norsk kraft til \u00e5 bygge fremtidens industri \u2013 og s\u00f8rge for at verdiene skapes i Norge.\n<\/p>\n<h4>Kilder og referanser til denne kronikken<\/h4>\n<p>Her er en samlet kildeliste med de viktigste kildene vi har brukt i utredningen:\n<\/p>\n<ul data-start=\"82\" data-end=\"3849\">\n<li data-section-id=\"h66maq\" data-start=\"82\" data-end=\"250\"><strong data-start=\"84\" data-end=\"129\">NVE \u2013 Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025<\/strong>: Kraftbalanse, forventet forbruk, produksjon, kraftpriser og utviklingen mot 2050. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"213\" data-content-reference-end=\"371\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1wwdinw\" data-start=\"251\" data-end=\"444\"><strong data-start=\"253\" data-end=\"286\">NVE \u2013 Energibruk i datasenter<\/strong>: 3,3 TWh str\u00f8mforbruk i norske datasentre i 2025, vekst, kj\u00f8lig klima og fornybar kraft som norske konkurransefortrinn. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"528\" data-content-reference-end=\"632\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Energibruk i datasenter<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"ddhof0\" data-start=\"445\" data-end=\"651\"><strong data-start=\"447\" data-end=\"497\">NVE \u2013 Opprusting og utvidelse av vannkraftverk<\/strong>: Omtrent 20 TWh gjenv\u00e6rende vannkraftpotensial og rundt 5 TWh fra opprusting\/utvidelse, med om lag 8 GW \u00f8kt effekt. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"802\" data-content-reference-end=\"939\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Opprusting og utvidelse av vannkraftverk<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1aljiyb\" data-start=\"652\" data-end=\"800\"><strong data-start=\"654\" data-end=\"687\">NVE \u2013 Oversikt over vannkraft<\/strong>: Samlet vannkraftpotensial, forventet produksjonsvekst og effektpotensial. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"1051\" data-content-reference-end=\"1154\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Oversikt over vannkraft<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1sv1nqb\" data-start=\"801\" data-end=\"962\"><strong data-start=\"803\" data-end=\"846\">NVE \u2013 Scenarioer for kraftmarkedet 2025<\/strong>: Hvordan \u00f8kt kraftforbruk og elektrifisering p\u00e5virker kraftbalanse og priser. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"1279\" data-content-reference-end=\"1402\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Scenarioer for kraftmarkedet 2025<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1q7daua\" data-start=\"963\" data-end=\"1148\"><strong data-start=\"965\" data-end=\"1020\">NVE \u2013 Direkte forsyning fra kraftverk til forbruker<\/strong>: Dagens regelverk og begrensninger for \u00e5 levere kraft direkte til blant annet datasentre. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"1551\" data-content-reference-end=\"1691\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">NVEs praksis for direkte forsyning<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"c3v1mg\" data-start=\"1149\" data-end=\"1316\"><strong data-start=\"1151\" data-end=\"1187\">Statnett \u2013 Kraftmarkeds\u00e5ret 2025<\/strong>: Rekordproduksjon p\u00e5 161,9 TWh, forbruk p\u00e5 139,2 TWh og kraftoverskudd p\u00e5 22,7 TWh i 2025. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"1822\" data-content-reference-end=\"1952\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Kraftmarkeds\u00e5ret 2025<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1qmofex\" data-start=\"1317\" data-end=\"1539\"><strong data-start=\"1319\" data-end=\"1359\">Statnett \u2013 Systemutviklingsplan 2025<\/strong>: Nettutbygging, fleksibilitet, \u00f8kt forbruk, effektiv utnyttelse av kraftsystemet og betydningen av koordinering mellom produksjon og forbruk. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"2138\" data-content-reference-end=\"2287\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Systemutviklingsplan 2025<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"18j1b0d\" data-start=\"1540\" data-end=\"1748\"><strong data-start=\"1542\" data-end=\"1580\">Str\u00f8mprisutvalget \u2013 \u00abBalansekunst\u00bb<\/strong>: Om prisdannelse, utenlandskabler, eksportbegrensninger, E\u00d8S-handlingsrom og mulige tiltak for lavere og mer stabile str\u00f8mpriser. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"2459\" data-content-reference-end=\"2561\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Str\u00f8mprisutvalgets rapport<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"rt4fzn\" data-start=\"1749\" data-end=\"1986\"><strong data-start=\"1751\" data-end=\"1800\">Regjeringen \u2013 analyse av eksportbegrensninger<\/strong>: AFRY\/Menon-beregninger av blant annet halvert eksportkapasitet fra NO2 mot Storbritannia, Tyskland og Nederland og effekten p\u00e5 norske str\u00f8mpriser. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"2762\" data-content-reference-end=\"2882\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Analyse av begrensning av krafteksport<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1d559uh\" data-start=\"1987\" data-end=\"2246\"><strong data-start=\"1989\" data-end=\"2018\">SSB \u2013 Elektrisitetspriser<\/strong>: Aktuelle priser for husholdninger og n\u00e6ringsliv. I 2. kvartal 2026 var kraftprisen 100,1 \u00f8re\/kWh for husholdninger, 89,0 \u00f8re for tjenesteytende n\u00e6ringer og 87,8 \u00f8re for ordin\u00e6r industri. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"3103\" data-content-reference-end=\"3204\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Elektrisitetspriser<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1f49ra9\" data-start=\"2247\" data-end=\"2502\"><strong data-start=\"2249\" data-end=\"2295\">SSB \u2013 str\u00f8mprisens virkning p\u00e5 inflasjonen<\/strong>: Beregning som viser at str\u00f8mpris\u00f8kningen l\u00f8ftet KPI-JAE med rundt 0,4 prosentpoeng \u00e5rlig i gjennomsnitt i 2021\u20132023 og prisniv\u00e5et med rundt 1,2 prosent etter tre \u00e5r. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"3421\" data-content-reference-end=\"3720\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">\u00d8konomiske analyser 1\/2023<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"fcigpm\" data-start=\"2503\" data-end=\"2621\"><strong data-start=\"2505\" data-end=\"2540\">SSB \u2013 Prisveksten i august 2026<\/strong>: KPI 3,3 prosent og KPI-JAE 3,0 prosent. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"3800\" data-content-reference-end=\"3955\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Prisveksten tiltok i august<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"1toj40u\" data-start=\"2622\" data-end=\"2799\"><strong data-start=\"2624\" data-end=\"2670\">Norges Bank \u2013 Pengepolitisk rapport 2\/2026<\/strong>: Sammenhengen mellom energipriser, bedriftenes kostnader, inflasjon og renteutviklingen. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"4094\" data-content-reference-end=\"4243\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Pengepolitisk rapport 2\/2026<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"d3hskf\" data-start=\"2800\" data-end=\"2968\"><strong data-start=\"2802\" data-end=\"2842\">Regjeringen \u2013 Revidert budsjett 2026<\/strong>: Kostnadsanslaget for Norgespris og str\u00f8mst\u00f8tte p\u00e5 <strong data-start=\"2894\" data-end=\"2927\">21,5 milliarder kroner i 2026<\/strong>. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"4373\" data-content-reference-end=\"4476\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Prop. 96 S 2025\u20132026<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"c35mfh\" data-start=\"2969\" data-end=\"3160\"><strong data-start=\"2971\" data-end=\"3006\">SSB \u2013 Datasentrene vokser raskt<\/strong>: Verdiskaping, sysselsetting og verdiskaping per MWh i norske datasentre sammenlignet med kraftintensiv industri. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"4629\" data-content-reference-end=\"4863\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Datasentrene vokser raskt \u2013 men hvilke verdier skaper de for Norge?<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"38ag3b\" data-start=\"3161\" data-end=\"3411\"><strong data-start=\"3163\" data-end=\"3198\">SSB \u2013 norsk tjenestehandel 2025<\/strong>: IT-tjenesteeksporten \u00f8kte med 8,7 milliarder kroner i 2025 og utgjorde 10 prosent av tjenesteeksporten. Samtidig importerte Norge IT-tjenester for 102,7 milliarder kroner. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"5075\" data-content-reference-end=\"5274\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Norges tjenestehandel med utlandet fortsatt h\u00f8y<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"3jkgtz\" data-start=\"3412\" data-end=\"3628\"><strong data-start=\"3414\" data-end=\"3454\">SSB \u2013 tjenestehandel 2. kvartal 2026<\/strong>: IT-tjenester utgjorde 11,4 prosent av norsk tjenesteeksport, samtidig som IT-tjenester var Norges st\u00f8rste importerte tjenestegruppe. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"5452\" data-content-reference-end=\"5615\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">Overskudd p\u00e5 tjenestebalansen<\/span><\/span><\/li>\n<li data-section-id=\"od3rcb\" data-start=\"3629\" data-end=\"3849\"><strong data-start=\"3631\" data-end=\"3667\">NOU 2026:4 \u2013 Kjernekraft i Norge<\/strong>: Kostnader, tidslinjer, teknologi og \u00f8konomiske forutsetninger. Et 2.000 MW storskalaanlegg er ansl\u00e5tt til omtrent 218\u2013346 milliarder kroner. <span class=\"contents\" data-content-reference-start=\"5797\" data-content-reference-end=\"5876\"><span class=\"\" data-state=\"closed\">NOU 2026:4<\/span><\/span><\/li>\n<\/ul><\/div>\n<p><script async defer crossorigin=\"anonymous\" data-lazy=\"w3tc\" data-src=\"https:\/\/connect.facebook.net\/nb_NO\/sdk.js#xfbml=1&#038;version=v18.0\"><\/script><br \/>\n<br \/><br \/>\n<br \/><a href=\"https:\/\/radioh.no\/billig-kraft-gjorde-norge-rikt-na-ma-vi-gjore-det-igjen\/\">Kilde <\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Norge har f\u00e5tt en energipolitikk hvor vi f\u00f8rst aksepterer h\u00f8ye str\u00f8mpriser og deretter bruker titalls milliarder kroner p\u00e5 \u00e5 skjerme innbyggerne mot konsekvensene. Det er \u00e5 behandle symptomet i stedet for sykdommen. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re langt enklere: Vi m\u00e5 f\u00e5 selve str\u00f8mprisen ned. Kronikk:\u00a0Det vil gi lavere str\u00f8mregninger. Men det stopper ikke der. Billigere kraft [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":23971,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[107],"tags":[],"tmauthors":[],"class_list":["post-23970","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/23970","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=23970"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/23970\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/23971"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=23970"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=23970"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=23970"},{"taxonomy":"tmauthors","embeddable":true,"href":"https:\/\/radiostavanger.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftmauthors&post=23970"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}