Professor Jan Grue ved Universitetet i Oslo (UiO) og forskergruppen hans f\u00e5r 12 millioner kroner til \u00e5 unders\u00f8ke eugenikkens utvikling fra 1800-tallet til i dag.<\/strong>\n<\/p>\n Innenriks<\/strong>: Eugenikk er tanken om at menneskers arveegenskaper kan forbedres ved \u00e5 styre hvem som f\u00e5r barn. Prosjektet er ett av flere som har f\u00e5tt st\u00f8tte gjennom Forskningsr\u00e5dets tildeling p\u00e5 til sammen 269 millioner kroner til banebrytende forskning, skriver Uniforum.\n<\/p>\n Prosjektet har f\u00e5tt tittelen \u00abLives: Wanted and unwanted lives from eugenics to transhumanism\u00bb. Forskerne skal sammenligne fortellingene i den historiske eugenikken med dagens ideer om \u00e5 forbedre og optimalisere mennesker.\n<\/p>\n \u2013 Id\u00e9grunnlaget i denne bevegelsen ga argumenter b\u00e5de til rasismen og nazismen, sier Grue.\n<\/p>\n Han peker p\u00e5 at eugenikken i flere land ble brukt som grunnlag for \u00e5 sterilisere mennesker som ble regnet som \u00abu\u00f8nskede\u00bb. I Norge omfattet dette blant andre romfolk, mennesker med utviklingshemming og mennesker med psykiatriske diagnoser.<\/p>\n \u2013 I dag handler det om individuell forbedring og optimalisering av mennesket. Dette tankegodset har sl\u00e5tt rot i Silicon Valley hos kjente teknologimagnater som for eksempel Peter Thiel, sier Grue.\n<\/p>\n Professor Bodhisattva Chattopadhyay skal delta i prosjektet sammen med professor Inger Marie Lid ved VID vitenskapelige h\u00f8gskole. Det fire\u00e5rige prosjektet skal etter planen starte i 2027.\n<\/p>\n (\u00a9NTB)\n<\/p>\n<\/p><\/div>\n